KOMMENTAR: Dette er en kommentar som gir uttrykk for artikkelforfatterens synspunkter.

 

I årets valgkamp har partiene vært mer aktive enn på lenge. Mange har sendt inn leserinnlegg til Flatangernytt, og politikerne har stått på stand rundt om i hele kommunen.

Den store valgdebatten i samfunnshuset samlet 80-90 tilhørere. Hele 560 personer har vært innom Flatangernytt og sett møtet direkte eller i opptak. Der fikk politikerne framført sin politikk, og de måtte svare på spørsmål fra møteleder Arve Løberg.

For mange er det store spørsmålet: Hvem skal bli ordfører de neste fire årene? Alle partier ønsker seg vervet, men i realiteten er det bare høyresida som kan utfordre ordfører gjennom tre perioder, Olav Jørgen Bjørkås (Sp).

Han styrer i dag med støtte fra nettopp Høyre og Frp. Hans største utfordrer, Lars Haagensen (Frp), er varaordfører.

Bjørkås ble valgt til ordfører første gang i 2011 gjennom et valgteknisk samarbeid mellom alle partiene utenom Venstre. Knut Staven (H) ble varaordfører.

I 2015 sørget Høyre og Ap for gjenvalg av Bjørkås, og Ingunn Eikeseth Torgersen (Ap) ble varaordfører.

Kan gå til høyre og venstre

Dette viser at Sp kan snu seg til begge sider for å beholde makta, noe også Bjørkås åpnet for i valgdebatten forrige fredag.

Skal Høyre og Frp sikre seg ordføreren, må de to til sammen få minst åtte mandat. I dag har Høyre to og Frp tre. De må altså gå fram med tre mandat for å få rent flertall.

Det blåser en Høyre-vind over Flatanger, noe ikke minst regjeringas upopulære grunnrenteskatt har bidratt til. Selv om Sp-ordføreren har gjort en stor innsats for å moderere forslaget og redusere skadevirkningene, har saken åpenbart skadet regjeringspartienes oppslutning langs kysten.

Senterpartiet gjorde et godt valg for fire år siden, og sitter nå med den største gruppa i kommunestyret. SV fikk også mange stemmer, og fikk inn hele tre representanter.

Se mandatfordelinga i de tre siste periodene her (trykk på årstallet):

Den siste fireårsperioden har avstanden økt mellom SV og Ap på den ene siden og Sp, H og Frp på den andre siden. Noe skyldes nok en underliggende forskjell i politikken.8 Mens SV er opptatt av klima og naturmangfold, har posisjonspartiene et mer pragmatisk syn på bygging i strandsonen og bruk av arealer.

Når Frp, Høyre og Sp vil bruke penger, minner SV og Ap om at kommunen først må prioritere de primære oppgavene som skole og helse.

Skillelinjer

Særlig i spørsmål om bruk av strandsonen, og i andre natur-, miljø- og klimaspørsmål, skiller partiene lag. Frp argumenterer stadig for at vi har nok av strandsone i Flatanger, og at vi ikke behøver å ta samme hensyn som hyttekommuner rundt Oslo-fjorden. Ap har programfestet  at partiet vil jobbe for vern av strandsonen.

Framover kan nok kampen om attraktive areal, både til næringsformål og hyttebygging, tilspisse seg også i Flatanger. 

Brua må komme

Den store saken i neste periode blir vei og bru til Sitter. Alle vil, men er usikre på om de får det til. I programmene er partiene veldig forsiktig med å love noe. Forståelig, så lenge prisen ennå ikke er helt klar og det er usikkert om andre vil være med i spleiselaget.

Men brua må komme. Utvorda og Sitter må knyttes bedre sammen med resten av Flatanger. Ungene derfra må få delta på fotball og turn på kveldstid. Her må det neste kommunestyret lykkes med å få finansiert prosjektet, uten at det går på bekostning av de lovpålagte oppgavene.

De politiske ideologiene og sentrale program er synlige i lokallagenes program og stemmegiving i kommunestyret. Det ligger en overbevisning i bunn når folk velger hvilket parti de skal stille for. Men i de tilfellene sentrale føringer går på tvers av hva politikerne mener er best for Flatanger, er det få som føler seg forpliktet til å følge «partiboka».

I de store sakene er partiene stort sett enige. De ønsker det beste for Flatanger og kommunens innbyggere. Store løft som utbygging av barnehage, pleie- og omsorgstun og kunstgressbane, har vært enstemmige.

Spiller det så ingen rolle hvilke parti du stemmer på? Jo, det er forskjeller og nyanser, og du må selv finne ut hvilket parti du er mest enig i – og hvilke parti som representerer de verdiene du setter høyest.

Sårbart demokrati

Vi skal ikke se oss mye rundt før vi oppdager at demokratiet har dårlige kår i mange land. Winston Churchill sa en gang at av alle dårlige styresett, er demokratiet det minst dårlige.

Men et velfungerende demokrati, krever at enkeltpersoner velger å påta seg verv og oppgaver. I lokalpolitikken er det vanlige folk som deg og meg, som stiller til valg fordi de vil gjøre en innsats for lokalsamfunnet.

Alle som har vært borti lokalpolitikk, vet at det krever mye av den enkelte. En ting er all tid som går med til sakspapirer og møter. Noe annet er at du stiller deg laglig til for hogg, om noen ikke er enig med deg.

Derfor er det på sin plass å rette en stor takk til alle som påtar seg verv og på den måten holder lokaldemokratiet levende. De fortjener en stor applaus, og at vi møter dem med respekt og saklige argumenter om vi skulle bli uenige med dem i sak.

Mange lister å velge i

I vårt område har velgerne mange lister å velge i. I Bindal har velgerne bare to valg, Ap eller SV. Da er det ikke så rart at velgerne kan bli frustrerte. 

I Flatanger er det fem lister, i Osen seks – inkludert en kretsliste for Seter – og i Namsos har du hele fargeskalaen fordelt på ti lister. Statland har kandidater på flere av listene, og Per Olav Mork fra Tøtdal topper KrF-lista.

Det er altså et rikt utvalg av lister og kandidater du kan stemme på. Du kan også gi en ekstra dytt til kandidater du liker, ved å sette et kryss, eller føre opp en kandidat fra en annen liste på den lista du bruker. Sånn kan du påvirke hvem som blir valgt inn.

Som i visa til Einar Skjæråsen, dukker spørsmålet opp: «Hokken ska'n blunke tel?» 

Men det aller viktigste er ikke hvem du «godblunker tel», men at du møter opp og bruker din stemmerett. Da bidrar du til å holde demokratiet levende.

Godt valg!

Av Ove Magne Ribsskog, redaktør i Flatangernytt