- Tida er inne til å dra i nødbremsen, og ta klima- og naturkrisa på alvor, skriver Turid Kjendlie og resten av styret i Flatanger SV i dette debattinnlegget.
DEBATT

Hurra for verdens miljødag!


DEBATT: Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatternes synspunkter.

 

5. juni markeres Verdens miljødag rundt omkring i verden. Dagen skal oppmuntre til bevissthet og handling for å beskytte miljøet vårt. Dagen har vært feiret lenge og over hele verden – det er hele 52 år siden ideen om Verdens miljødag ble formalisert, det ble den nemlig på FNs miljøkonferanse i Stockholm i 1972.

Verdens miljødag er en dag som blir viktigere og viktigere for hvert år. FNs generalsekretær António Guterres har varslet «kode rød» for menneskeheten. Han peker på økte klimaendringer, tap av naturmangfold og biologisk mangfold og økt avfall, og FN sier på sine temasider om dagen: «Vi er generasjonen som kan – og må – gjenoppbygge. For tiden er i ferd med å renne ut. Vår tid er nå. Vi er generasjon reparasjon.»

Men hvorfor er det så viktig både å ta vare på og gjenoppbygge naturen? 

Åpenbart fordi naturen har egenverdi! Anne Sverderup-Thygeson har skrevet en øyeåpner av en bok med tittelen «Skogen – om trær, folk og 25 000 andre arter». Hun sier: «For å løse naturkrisen, trengs gjennomgripende endringer i samfunnet. En nøkkel ligger i hvordan vi tenker natur, hvordan vi verdsetter den. Vi må bort fra at kortsiktig økonomisk gevinst kan trumfe alle andre hensyn og verdier i politiske beslutninger» (s. 201).

Både i skogen og i alle de andre mangfoldige økosystemene på kloden vår, er det et mylder av liv. Et mangfold av arter som hver og en har sin egne genuine egenverdi. Dess mer vi kjenner naturen, artene, mangfoldet – jo mer ser vi verdien av å ta vare på det.

Vi er mange som gleder oss til tjelden kommer om våren, vi kikker etter hvitveisen og blir varme om hjertet av ei lita barnehand hardt sammenpresset rundt tufsete små hestehov. Vi kjenner mange arter, men det er så mange vi ikke kjenner. Vi har rødlister som viser arter eller naturtyper med vurderinger av deres risiko for å dø ut eller å forsvinne fra et område, og fremmedart-lister (tidligere kalt svartlister) som viser arter vi ikke vil ha inn i vår natur. Dette er vesentlig kunnskap. 

Naturen er også uvurderlig for oss mennesker. Den er et skattkammer som gir oss mat, medisiner, byggematerialer og beskyttelse mot ekstremvær. Forskerne peker på at vi vil se mer ekstremvær i form av flom, ras og hetebølger framover. For naturen er i krise. Vi bygger ned leveområdene til sårbare planter og dyr i et forrykende tempo, og arter dør ut raskt. I «Oppsynsmannen» dokumenterte NRK at det har foregått en dramatisk nedbygging av norsk natur, og nedbyggingen ligger an til å fortsette i høyt tempo. Hver for seg kan inngrepene se små ut, men til sammen er de mange og gjør stor skade...

Naturen er også der mange finner ro, rekreasjon og hvile. Stedet der de store tanker tenkes og de vonde tankene kan legges vekk. Hashtagen #liveterbestute brukes flittig i sosiale medier og viser at vi trenger å være ute – ute i naturen, i frie omgivelser i vår mangfoldige natur. Vi er glade i og stolte av naturen vår. Naturen gir et påfyll vi ikke får andre plasser. 

I høringsdokumentet «Flatanger kommune. Kommuneplanens samfunnsdel 2024 - 2034», står det (s. 25): «Vi er stolte av: Vi har fantastiske naturområder både til lands og til vanns. Det er flotte turmuligheter, strender, fjell, øyer og skog i Flatanger. Naturen i kommunen har det meste – den er allsidig og mangfoldig», og det refereres til grendamøter der det ble sagt: «Vi har fantastiske naturområder, hvorav noe fortsatt er uberørt.»

La oss ta vare på dette mangfoldet, både lokalt, nasjonalt og globalt! Tida er inne til å dra i nødbremsen, og ta klima- og naturkrisa på alvor. Vi må demme opp for flom, ras og stekende hete ved å ta vare på skog, myr og våtmarker. Der vi bygger, må vi sørge for at det er trær, grøntområder og åpne bekkeløp. 

Vi avslutter med et sitat til av Anne Sverdrup-Thygeson (s. 11): «Skogen gjør noe med deg. Det store suset i trekronen snakker til deg, det har sunget gjennom skogene i millioner av år, siden karbontiden. For skog har tidsfylde. Trær er arvesølv fra en tid som ikke finnes lenger, en tid du aldri har erfart.» 

Gratulerer med verdens miljødag – la oss sammen bruke den som inspirasjon til videre arbeid for å ta vare på vår flotte natur!

 

Styret i Flatanger SV ved leder Turid Kjendlie

 

Kilder:

Flatanger kommune (2024) [høringsdokument]. Flatanger kommune. Kommuneplanens samfunnsdel 2024 - 2034 
FN-sambandet (2024, 22. mai).  Verdens miljødag
NRK (2023). Oppsynsmannen https://tv.nrk.no/serie/oppsynsmannen
Sverdrup-Thygeson (2023). Skogen - om trær, folk og 25 000 andre arter.

 

Delta i debatten! Send ditt innlegg til [email protected] 

Debatt
Flatangernytt oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.