-------

KOMMENTAR: Dette er en kommentarartikkel som gir uttrykk for redaktørens synspunkter.

-------

Tenk deg at det gikk bare én vei inn og ut av Oslo. Så fant noen ut at de måtte skifte ei stikkrenne og grave av veien, slik at den ble stengt i sju timer.

Ingen varsler kommunen eller innbyggerne. Nei, folk må sjekke veimeldingene på 175.no før de setter seg i bilen, må vite.

Det skulle blitt ramaskrik. Raymond Johansen ville ha frest på Dagsrevyen. Vegdirektøren måtte ha lagt seg langflat og beklaget.

Alt som trengs er en epost

Natt til fredag ble fylkesveg 766 stengt på Oksdøla i sju timer fordi en stikkrenne skulle byttes ut. Ingen ble varslet. Utpå kvelden oppdaget noen at det sto nede i morgenrapporten i NA at vegen skulle stenges, og spredte det på Facebook.

Da måtte veterinær Nils Ole Stensby i all hast skaffe vikar til veterinærvakta på Beitstad, Namdalseid og Verran. Henrik Strøm og Fredrik Staven måtte kaste teltet i bilen og overnatte ute, for å rekke fram til Værnes om morgenen. 

I en moderne verden der alt blir lagt ut på anbud og ansvar blir pulverisert, ser det ut som at ingen har ansvaret for noe så enkelt som å sende en epost til Flatanger kommune og si: «Hei, i natt blir veien stengt i sju timer. Kan dere informere dem som trenger å vite det?»

Nei, og det er ikke første gang sentrale veier blir stengt uten at kommunen og innbyggerne blir varslet. Da Dalabrua ble opprustet, var det ikke lett å orientere seg.

Jeg ringte en som hadde ansvar og spurte hvorfor de ikke kunne annonsere når veien skulle stenges. Nei, det hadde de sluttet med for lenge siden. Avisene skrev jo om det likevel.

Men hallo, da må noen fortelle oss det! I sommer ble ei stikkrenne skiftet ut ved Gårdsetervatnet, og da fikk vi faktisk en epost fra Veidrift om dette, og vi kunne viderebringe informasjonen.

I ettertid har vi fått vite at det faktisk finnes to omkjøringsmuligheter forbi gravestedet i Oksdøla, både via Mefossvegen og via Aune. Disse ble ikke skiltet.

Det endrer likevel ikke det faktum at ingen tenkte på å informere de berørte om den planlagte veistenginga. Hvis ingen tar grep, vil det samme skje neste gang.

Lapp på butikken

Da Kleivviktunellen mellom Jøssund og Bøle ble nattestengt i fjor sommer, var eneste informasjon en lapp på oppslagstavla på butikken på Seter. Også da sto informasjonen til stryk.

Det kan virke som at veimyndighetene tror at alle sover mellom klokka 23 og 06 i Flatanger, på Statland og Seter. Men som vi har dokumentert i det siste: Både dyrlege, drosjer på vei til legevakt, folk som skal ta et tidlig fly, pendlere og andre har behov for å kjøre til og fra Flatanger hele døgnet. Det er ikke bare å stenge den eneste veien uten å si fra!

Hovedsender på ei øy

Nå kan det virke som at den store Staten ikke bryr seg så mye om oss her ute i havgapet uansett. I alle fall er det ikke så nøye om vi blir uten mobildekning, nødnett og internett i dagevis når hovedsenderen på Halmøya faller ut.

Det skjedde i februar i fjor. Lyn og torden slo ut strømforsyninga. Som alle med litt lokalkunnskap vet, ligger senderen på toppen av et fjell – på ei øy.

Der er det krav om bare fire timers nødstrøm. Etter det slokner senderen, og med det også andre sendere som blir matet fra Halmøya.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har en ordning som kalles «Forsterket Ekom». Da kan staten gå inn og gi støtte til utbygging av nødstrøm, slik at senderen kan være i drift i 72 timer om strømmen blir borte.

Men fordi kommunesenteret ikke er avhengig av denne senderen, var det tvert nei fra Nkom. Fire timer nødstrøm får holde. Om Olga på Hasvåg eller Petter på Brandsmoen får hjerteinfarkt og trenger å ringe 113, er ikke så nøye for Staten. Folk får holde seg friske. Hjelp kan de ikke regne med å få.

Rådmann Rune Strøm fortalte politikerne i et møte etter strømutfallet på Halmøya at kriseledelsen vurderte å gå ut på NRK Trøndelag og fortelle folk hvor de kunne dra for å få hjelp. Men så kom de på at DAB-radioene heller ikke virker når nettet er nede.

Halmøysenderen er sentral både for mobil, nødnett, DAB og mobilt bredbånd.

Bedre under krigen?

Som 16-åringen hjemme sa, det var bedre under krigen. Da kunne de høre på radio, om de hadde gjemt den unna for tyskerne. Og telefonen var utbygd. Folk kunne ringe etter doktor'n.

Det kan de ikke på Brandsmoen, Hårstad, Bårdvika og mange andre plasser i Flatanger i 2022 – med eller uten Halmøysenderen intakt.

– Klippe klippe kobberledning, sa Telenor, men ga blanke i å bygge ut mobildekning til alle innbyggerne i kommunen.

Nå sliter kommunen med å få økonomisk støtte fra staten til å bygge ut mobilnettet og fiberkabel. I to runder har Staten med stor S inndratt penger som var gitt til å bygge ut fiberkabel i grendene.

Sist gang forsvant 3,7 millioner kroner. Begrunnelse var at nå har plutselig for mange fått nett med over 30 Mbps (megabit pr sekund). Da hadde Flatanger ikke rett på pengene.

Endret spillereglene

I ettertid er kravet for å få Nkom-midler hevet til 100 Mbps, men det bryr Staten seg ikke om. Flatanger skal visstnok behandles etter gammelt regelverk.

Ordfører Olav Jørgen Bjørkås sa til Flatangernytt at han mistenkte at oppgraderinga til 5G på Halmøysenderen er årsaken til at Flatanger har kommet over grensa på antall husstander med over 30 Mbps.

Men hva med alle som ikke får inn den? Og hvorfor ikke behandle Flatanger etter det nye kravet om 100 Mbps?

Samtidig ser flatangringene at Namsos kommune og NTE bygger bredbånd fra Sjøåsen og helt til kommunegrensa ved Gårdsetervatnet. Tøtdal og de andre grendene får fiber før jul.

Trenger basestasjoner

Utbygginga av mobilnettet går heller ikke akkurat i megafart. Kommunen trenger økonomisk hjelp for å få bygd ut nok basestasjoner for mobil, slik at alle skal ha dekning (så fremt det ikke er strømbrudd...).

På Glasøya skal en ny sender opp, pengene er bevilget og tillatelser er i orden. Men senderen lar vente på seg.

På Hårstad må Agnes og Kjell Hårstad sende turistene av gårde med kortleseren for å finne dekning, slik at de kan betale for mat og opphold.

På Sitter, Bårdvika og Frisendal gjelder det å ha diesel på tanken så de kommer seg til Utvorda, om de trenger dekning for å ringe etter hjelp.

Vekst og utvikling

Mens Flatanger altså sliter med å få helt elementære tjenester i dagens samfunn, scorer kommunen høyt på mange statistikker. Det er vekst i næringslivet, det fødes unger som aldri før, boligbygginga har skutt i været og flatangringene topper statistikker over gjennomsnittlig utdanning og lønnsnivå.

Så hør her, fylkeskommune, stat og sentrale politikere: I Flatanger, på Statland og Seter bor folk har som har lyst til å bli boende. Vi har et liv her. Men vi lever det på moderne vis. Vi trenger både telefon, bredbånd og vei ut og inn av kommunen.

Er det for mye forlangt i 2022?

Av Ove Magne Ribsskog, redaktør, Flatangernytt