DEBATT: Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatterens synspunkter.
Søkertallene fra Samordna Opptak viser at søkertallene til lærerstudiene stuper. Mens nedgangen i 2022 i sin helhet rammet lærerutdanningen i distriktene opplever også de store byene som nedgang. En ting vi kan lære av det er at lavere krav ikke nødvendigvis fører til flere søkere. Erfaringene fra de åtte årene med Høyre i regjering er tvert om at strengere opptakskrav bidro til å øke statusen til læreryrket. Fra 2013 til 2021 økte antall søkere til lærerutdanningene med ca 20 % selv om et krav om 4 i karakter i realfag ble innført. Riktignok gikk søkertallene med i 2021, men det viktigste er ikke antallet søkere, men antall kvalifiserte søkere og antallet som fullfører lærerutdanningen. Begge disse tallene har utviklet seg positivt mens Høyre styrte. Nå er søkertallene like lave som forrige gang Arbeiderpartiet og Senterpartiet styrte landet. Arbeiderpartiet kalte de over 12000 søkerne i 2021 for «krisetall». Hva skal vi da kalle en nedgang på 21,9 prosent? I Trøndelag opplever både NTNU og Nord Universitetet en dramatisk nedgang i søkertall til lærerstudiene og særlig Nord må konstatere at de ikke har nok kvalifiserte søkere til alle programmene. Mens Trondheim, landets ledende studieby for lærerstudenter, har massevis av søkere hver gang kommunen lyser ut nye stillinger, er situasjonen annerledes i mange andre kommuner i Trøndelag. Færre kvalifiserte søkere gir færre som fullfører lærerutdanningen. Det gir igjen større problemer når mindre kommuner skal rekruttere lærere. Trøndelag Høyre har som mål at alle skal fullføre videregående skole. Det forutsetter at et godt fundament blir skapt ved hjelp av dyktige lærere i grunnskolen. Skal vi oppnå dette må regjeringen slutte å reversere Høyres skolepolitikk. Av Pål Sæther EidenHøyres fylkesordførerkandidat
Send oss et innlegg på [email protected]
