I Flatangernytt 15.12. kunne vi lese et interessant debattinnlegg av Per Anton Løfsnæs og Anders Hagestande i Bjørøya Holdning. Temaet de belyste, var om det er rett av Flatanger kommune å bruke havbruksmidler til å bygge ny veiløsning med bru mellom Lauvsnes og Sitter.

Innlegget er interessant fordi det stiller betimelige spørsmål knyttet til usikkerheten i hvor stor inntekt kommunen faktisk vil få av produksjonsavgiften på laks, foruten at det stiller spørsmål ved hva som er den optimale bruken av oppdrettsmidlene.

Også Flatanger SV stiller seg disse spørsmålene. Vi hadde i vårt valgprogram for 2019 et punkt om vei mellom Lauvsnes og Sitter, nemlig å «jobbe for «videre arbeid med veiløsning Lauvsnes-Sitter.» Derfra til å vedta en økonomiplan som setter av 50 millioner kroner de to påfølgende år til å bygge en egen kommunal vei, er imidlertid lang.

 

Usikkerhetsmomenter

Flatanger kommune er en liten kommune med begrensede midler. Rådmannen skriver i sin saksutredning til økonomiplanen at “realisering betinger imidlertid at prognoserte inntekter fra havbruksfondet oppnås, og at detaljplanlegging som er forutsatt utført i 2021 viser en investeringskostnad med tilhørende låneramme som ikke er høyere enn hva som kan betjenes med årlig ca. kr. 5 mill.”

Vi vet hva vi har fått i havbruksmidler bakover i tid, men ikke hva som vil komme framover i tid. Oppdrett er næring i vekst, men også avhengig av verdensmarkedet og økonomiske svingninger.

Usikkerheten knyttet til hvilke inntekter Flatanger kommune vil få fra lakseoppdrett, er grundig beskrevet i debattinnlegget til Løfsnæs og Hagestande. Midler vi vil få fra eiendomsskatt på vindkraft er også kun en prognose.

I tillegg bygger økonomiplanen på en rekke forutsetninger. En av de vesentligste er at vi må ha befolkningsutvikling i tråd med landsgjennomsnittet slik at vi ikke får en realnedgang i kommunens frie inntekter. Oppå dette kan en legge til at renteendringer vil påvirke låneutgiftene kommunen skal betjene. Og som vi vet er det per i dag et lavt rentenivå.

 

Vi må prioritere

Vi har allerede en presset økonomi og en investeringsliste som er urealistisk lang. Det er mye vi kan ønske oss, men vi som lokalpolitikere må bli flinkere til å prioritere hva vi synes er viktigst. Dette forutsetter at vi tenker langsiktig. Å si ja til dette prosjektet, vil binde store midler tredve år fram i tid. Handlingsrommet blir lite, og det lange tidsspennet gjør usikkerheten knyttet til det enda større. For oss blir det derfor feil å si at vi skal øremerker fem millioner fra havbruksfondet til veibygging årlig.

Vi må i stedet få til en bred debatt i lokalsamfunnet vårt om hva som er viktig for å videreutvikle Flatanger til en attraktiv kommune å flytte til og bli i, og hva som er den beste måten å sikre gode levekår og et godt samfunn for kommende generasjoner.

Ingeborg Hagerup, Ida-Magrit Lindstad Angen og Turid Kjendlie,
kommunestyrerepresentanter Flatanger SV