«Vi har ikke noe annet valg enn å kutte mange titalls millioner i driftsutgifter de neste ti årene. Derfor stemte vi mot flertallet i kommunestyret sist torsdag. Vi mener at vi bør gjøre noe med skolestrukturen nå,» skriver Frode Båtnes, Trine Fagerhaug og Arnhild Holstad i dette debattinnlegget. (Fotomontasje: Flatangernytt)
DEBATT

Ansvarlig økonomisk styring

Hvorfor stemte flertallet i Arbeiderpartiets gruppe for å legge ned Namsos barneskole når det var klart at det i kommunestyret var et stort flertall for å beholde den? Det ville jo vært mye enklere å «gi etter» for det som likevel ville bli flertallsvedtaket?


---------–

DEBATT: Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatternes synspunkter.

---------–

Før vi svarer direkte på det spørsmålet, vil vi understreke at vi er overbevist om at samtlige som er politikere i lokalpolitikken, uansett parti, ønsker det beste for Namsos kommune. Det er vårt felles mål. Så har vi litt forskjellige meninger om hvordan vi kommer fram til det målet, og det er greit. Men ingen skal kunne si at vi i Arbeiderpartiet ikke ønsker en kommune med gode skoler og et blomstrende og godt næringsliv. Vi, som alle andre i kommunestyret, driver med politikk fordi vi ønsker å jobbe for en bedre kommune. 

Takk for engasjementet!

Og det aller beste med den skolestrukturdebatt-perioden som har vært, er engasjementet det har utløst blant innbyggerne i Namsos. Ikke minst blant barn og unge. Derfor – tusen takk for høringsinnspill, videoproduksjoner, sanger, plakater, demonstrasjonstog, avisinnlegg og mye mer! 

Ny barnehage gir lavere driftsutgifter

I debatten i kommunestyret ble nok en gang den nye barnehagen som skal bygges trukket fram. For hvordan kan vi forsvare det når barnetallet går ned? For det første: Den nye barnehagen skal erstatte to gamle som legges ned, og det legges opp til et kutt i antallet barnehageplasser. Det blir altså færre plasser i den nye sammenlignet med det som er til sammen i dagens Kleppen og Fossbrenna barnehager. Men den viktigste årsaken til at det er riktig å gjøre dette grepet, er fordi det holder de totale driftskostnadene på barnehageområdet nede. Det er nemlig slik at tilskuddet til private barnehager bygger på gjennomsnittskostnadene til de offentlige barnehagene. Derfor er det et poeng for enhver kommune ikke bare å ha små distriktsbarnehager (for det må vi selvsagt også ha, f.eks. på Jøa og Statland), men også å ha noen store, mer driftseffektive barnehager. Det er for øvrig heller ikke slik at Solvang barnehage eller den nye som skal komme i Kleppen er spesielt store. De har/skal ha plass til 60-70 barn hver. Barnehagen på Skage har til sammenligning plass til 140 barn og barnehagen på Ranemsletta til 105 barn.

Fellesprosjektet på Nexansområdet ble også trukket fram som problematisk av enkelte i kommunestyret sist torsdag. Fascinerende, siden det faktisk ble enstemmig vedtatt av det samme kommunestyret så sent som i mai i år. Og som den nye barnehagen, vil også Fellesprosjektet gi lavere driftskostnader for Namsos kommune. Samdrift med fylkeskommunen (Olav Duun VGS), færre kvadratmetre og lavere leiekostnader enn i dag (blant annet i Rock City-lokalene) er årsaken til det. Og for en fantastisk storstue Namsos kommune vil få om vi samler kulturskole, bibliotek, frivillighet, innvandrertjeneste, opplæringssenter, fritidsklubb, kino, kultursaler, seremonirom og museer inn i samme lokaler som Olav Duun VGS! 

Sunn økonomi

Og for å understreke det: Namsos kommune har i dag en sunn økonomi. Namsos Arbeiderparti har på ingen måte skakkjørt økonomien til kommunen, slik enkelte hevder. Derfor er vi i en god posisjon med tanke på å klare framtidas demografiske utfordringer. Men det haster å gjøre grep for å unngå at økonomien blir dårlig i framtida.  

Det er først og fremst et solid disposisjonsfond som er bygget opp gjennom streng økonomistyring fra 2014 og framover at Namsos kommune har et bedre utgangspunkt enn de fleste. Vi er i samme båt som om lag 75 % av norske kommuner, som har enten befolkningsnedgang eller for lav befolkningsvekst – samtidig som sammensetningen i befolkningen raskt dreier mot flere eldre og færre yngre og i arbeidsfør alder. Men det er budsjettert med underskudd på årets driftsbudsjett. Det kan vi selvsagt ikke gjøre år etter år, da vil vi i tilfelle raskt tømme disposisjonsfondet som nå er på knappe 200 millioner kroner. Den dagen flertallet i kommunestyret eventuelt tømmer det, bør vi med rette bli angrepet for å ha skakkjørt kommuneøkonomien. 

Men enn så lenge har vi litt tid og mulighet til å gjør de riktige grepene. Dog ikke SÅ mye tid, for høyere strømpriser, rentekostnader, generell prisstigning og lønnsvekst påvirker selvsagt også kommunens økonomi. Langsiktig vet vi også at vi etter sammenslåingen av kommunene ligger på et høyere tilskudd de første 15 årene – og deretter nedtrappende de fem påfølgende årene. Det er det også vårt ansvar som kommunepolitikere å planlegge for at vil gå bra. 

Hvor skal vi kutte nå?

Oppsummert: Vi har ikke noe annet valg enn å kutte mange titalls millioner i driftsutgifter de neste ti årene. Derfor stemte vi mot flertallet i kommunestyret sist torsdag. Vi mener at vi bør gjøre noe med skolestrukturen nå. Ikke minst fordi Namsos kommune har skolebygg til 3000 elever – men bare halvparten så mange elever. 

Når vedtaket ble som det ble, blir det opp til kommunestyret å finne ut hvordan vi skal klare å få drifta i pluss. Som et stort styringsparti skal Arbeiderpartiet alltid stå for en ansvarlig økonomisk politikk. Det var derfor vi tok et upopulært valg i skolestruktursaken. Ingen vil legge ned skoler, men alle vil ha en kommune med et budsjett som går i balanse.  

Av ordfører Frode Båtnes, formannskapsmedlem Trine Fagerhaug og leder i Namsos Arbeiderparti, Arnhild Holstad

 

 

Debatt
Flatangernytt oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.