--------

DEBATT: Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatterens synspunkter.

--------

16. mai ble det inngått avtale mellom Norges Bondelag, Norsk bonde- og småbrukarlag og staten om jordbruksoppgjøret 2022 og 2023. Etter at jordbruksoppgjøret for i fjor ble vedtatt av Stortinget, har den norske bonden opplevd en ekstraordinær kostnadsvekst på gjødsel, bygningsmaterialer, fòr, strøm, drivstoff osv.

Takket være tydelig ledelse av Statsråd Borch, Vedum og regjeringssjef Støre, er det i mellomperioden gjennomført ekstraordinære forhandlinger som har resultert i 1,5 mrd. kroner ekstra til jordbruket. Til tross for disse grepene, viste budsjettnemdas tallgrunnlag nå i vår en betydelig inntektssvikt i forhold til forutsetningene som lå til grunn for Stortingets vedtak for fjorårets oppgjør. Partene er enige om at det er behov for 2,4 mrd. kroner i år for å kompensere for inntektssvikten sammenlignet med forutsetningene for Stortingets vedtak.

I årets avtale er det lagt til grunn at deler av pris- og kostnadskompensasjonen kan reverseres dersom kostnader og verdensmarkedspriser går tilbake til normale nivåer. Det vil blant annet gjelde midlertidig omlegging av markedsordningen for korn, økning i øvre prisgrense og enkelte målpriser.

Det er grunn til å understreke at denne midlertidigheten har til hensikt å sikre god balanse for norsk produsert korn og tilsvarende pris på kraftfôr, noe enkelte andre partier på Stortinget tydeligvis har misforstått hensikten med.

Det handler om trygg mat produsert i levende distrikter.

Samfunnsoppdraget til jordbruket er å sikre Norges befolkning mat produsert på norske ressurser, og slik bidra til arbeid, god ernæring og helse. Videre står det å lese i Hurdalsplattformen at økt verdiskaping, redusert klimaavtrykk, og økt lønnsomhet skal sikre landbruk og aktivt bruk av jordbruksareal over hele landet.

Dette er et tydelig budskap og retning som det ikke burde herske noe som helt tvil om.

Når så partene i årets jordbruksforhandlinger har funnet sammen og blitt enige om retningen i en særs krevende tid, er det grunn til å berømme Norges Bondelag, Norsk bonde- og småbrukarlag for å ha trua på et skifte i norsk landbrukspolitikk. Det burde alle politiske parti på Stortinget anerkjenne. Partene legger til grunn at årets jordbruksoppgjør er starten på å tette inntektsgapet. Regjeringen vil komme tilbake med en plan for hvordan dette skal skje etter at Grytten-utvalget har lagt fram sin rapport.

Det er underlig at det ikke gis mer anerkjennelse til forhandlingsinstituttet og til de framforhandlede løsningene og retningene som avtalen gir. Det ligger så absolutt store oppgaver framfor partene, men den særdeles viktige jobben som så langt er gjort, viser en retning og et ønske om å sikre norsk, trygg mat til den norske befolkningen. En bedra lønnsomhet for bonden er et avgjørende middel i tillegg til et mål – et middel for å sikre nasjonen matberedskap, trygghet og stabilitet.

Det er derfor merkverdig når Høyre påstår at regjeringas pengebruk for å sikre norsk mat til Norges befolkning er beskrevet som å sløse. I Landbruk 24 uttaler finanspolitisk talsperson for Høyre at: «Det er en forskjell på det du er nødt til å bruke penger på, og det Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er gøy og bruke penger på». Det er slettes ikke sløsing eller en gøy måte å bruke penger på.

Når Høyre kritiserer regjeringa for tilbudet til bøndene, må det tolkes som manglende forståelse for den kritiske situasjonen som norsk landbruk står i. Årets jordbruksoppgjør er et beredskapsoppgjør.

Pandemi og krig er kanskje noe av det mest ekstreme som vil utfordre et lands evne til å sikre egen befolkning nok og trygg mat.

Det er viktig å vise trygghet og tydelig handling rundt vår nasjonale matproduksjon, noe årets oppgjør bærer bud om. Egenproduksjon av mat gir samfunnstrygghet!

Av stortingsrepresentant Per Olav Tyldum, landbrukspolitisk talsperson for Senterpartiet.