Vil du bidra til viktig folkeforskning ?
Da har du sjansen i helga. BirdLife Norge inviterer hele landet til å bli med på «Hagefugltellingen» 24.–25. januar.
Mange i Flatanger kjenner allerede konseptet med hagefugltelling og har deltatt i flere år. Konseptet er enkelt. En helg hvert år inviteres alle rett og slett til å telle fugler.
Under hagefugltellingen er det fuglene som besøker fuglebrett, fôringsplasser eller hager som skal telles og rapporteres på fuglevennen.no
Det er det høyeste antallet av en art som man ser samtidig som skal rapporteres, og ikke summen av alle observasjoner. Deltakerne bestemmer selv hvor lang tid de bruker på tellingen, men en times tid bør være et minimum ifølge organisasjonen BirdLife Norge.
Hagefugltelling for nittende år på rad
I en pressemelding skriver BirdLife Norge at de gjennom denne årlige dugnaden mottar tusenvis av observasjoner og at de får et unikt innblikk i hvordan vinterens fugleliv utvikler seg.
Totalt ble nesten en halv million fugler observert over det ganske land i fjorårets telling. Nøyaktig 489 658 individ og 156 arter fra 10 024 fôringsplasser ble registrert i tellingene mellom 18.01-02.02 2025.
– Oppmerksomheten rundt tapet av naturmangfold øker, og hagefugltellingen gir oss verdifull kunnskap om status for det lokale mangfoldet, sier BirdLife, og påpeker at hver eneste observasjon teller.
Tellingen gjennomføres i år for 19. gang. Nettopp det at observasjonene har foregått over mange år, gjør dem ekstra verdifulle. Gjennom denne tidsserien kan en få viktig kunnskap om utviklingen hos ulike arter. Noen arter har gått tydelig tilbake, mens andre viser en positiv trend og har utvidet sitt vinterområde i Norge.
Når Flatanger tjuetallet med observasjonsplasser i år?
I fjorårets hagefugltelling ble det registrert telling på 18 fôringsplasser i Flatanger. Totalt ble 798 individ og 35 arter telt på disse fôringsplassene.
Flest arter var det Kent Lein på Lauvsnes som rapporterte med tretten observerte arter, tett fulgt av Trude Langstrand på Utvorda med tolv arter, mens Frode Morken telte elleve arter på Vardeheida på Oppland.
Det har vært en stigning i hvor mange som sender inn sine observasjoner. På den første hagefugltellingen ble notert 116 individ og 7 arter fra 2 fôringsplasser i Flatanger. Senere har tallet på observasjonsplasser svingt, med fjorårets tall på 18 som foreløpig høyeste tall. Mon tro om vi når 20 i år?
Kjøttmeisen er kjent og kjær
Kjøttmeisen var å se på alle de 18 telleplassene med totalt 153 individ i fjorårets telling i Flatanger.
Også ellers i landet er kjøttmeisen en vanlig gjest. BirdLife skriver på sin hjemmeside at kjøttmeisen er den absolutt vanligste art på fôringsplassen.
Kjøttmeisen som også kalles talgokse eller tertit, har det mer majestetiske latinske navnet parus major. Kjøttmeisen spiser det meste som tilbys. Den er glad i solsikkefrø og meiseboller, men sitter sjelden lenge på fôringsbrettet. Den tar med seg enkeltfrø som den renser for skall og spiser like i nærheten.
I fjorårets hagefugltelling ble det gjennomsnittlig sett 6-7 kjøttmeiser per fôringsplass, noe som gjør den til den mest tallrike meisen i hagene våre.
Arter som har økt vinterutbredelsen
Gjennom de årlige hagefugltellingene, har vi fått kunnskap om at gulspurv og grønnfink, samt gran-, løv- og toppmeis, har hatt bekymringsverdige utviklinger.
En annen art som følges nært av BirdLife, er gråspurven. Hagefugltellingen kan vise til regionale nedganger og den er oppført som nær truet på den norske rødlisten. I Flatanger ble den i fjor observert i bare 11,1 % av hagene.
Mens en del arter er i tilbakegang, viser hagefugltellingen at arter som spettmeis, kjernebiter, pilfink og stillits har økt sin norske vinterutbredelse de siste 15 årene
I Flatanger ble spettmeis sett på halvparten av foringsplassene i fjor, og pilfink på en tredel av plassene. Hos Gro Seltveit på Lauvsnes var det 25 pilfink samtidig.
Hun er en av dem i Flatanger som har deltatt med sine observasjoner gjennom mange år. Hennes registreringer på fuglevennen.no går tilbake til 2012.
Gro forteller at hun koser seg med å se på fuglene, hun kaller det for ren avslapning. Hjemme i hagen på Lauvsneshaugen har de flere fôringsplasser.
– Vi har mat flere plasser i hagen. Da kan fuglene finne ly for forskjellige vindretninger, sier hun.
Hun og mannen Yngve Sivertsen har kjøpt forskjellige fôringsautomater, og de har også satt opp matstasjonene slik at de skjermes for at større fugler som skjæra stikker av med alt.
I tillegg til fuglematerne, har Gro og Yngve en seks-sju fuglekasser rundt om på eiendommen, og nå gleder Gro seg til våren da hun følger med på om det kommer noen og tar bo i kassene.
Hun er er glad i og opptatt av fuglelivet, og er derfor engasjert i den årlige kampanjen.
– Jeg synes det er viktig å delta i tellinga. Vi vet at det er nedgang i antall fugler, og det er viktig å ha oppdatert kunnskap, sier Gro.
Slik deltar du i hagefugltelling
- Tell fuglene du ser ved fôringsplassen eller i hagen din. For hver art skal du rapportere det høyeste antall du har observert samtidig av den arten i perioden du teller. Lag en liste og sett tellestreker. Du bestemmer selv hvor lang tid du bruker, men en times tid bør være et minimum.
- Du trenger en brukerkonto på Fuglevennen.no/Miljolare.no for å legge inn observasjoner.
- Når du logger deg inn oppretter du først et område. Det er den plassen du har observert fuglene. Husk også å merke av denne plassen på kartet som kommer opp.
- Når du har registrert området vil skjemaet for registrering av hagefuglene komme opp. Velg artene og fyll ut de feltene som er der. Etter at du har valgt «registrer» vil du få spørsmål om du vil legge inn evenutelle bilder.
- Om du ikke har anledning til å telle fugler 24. eller 25. januar, er det mulig å rapportere både uken før og etter. Rapporter fra perioden 17. januar til 1. februar 2026 kommer med i årets telling.
- Kilde: Fuglevennen
