Frisendal klager på avslag om konsesjon
Lillebjørn Frisendal fikk før jul avslag på konsesjon for kjøp av Lauvsnesmoen. Nå klager han, og mener at vedtaket er gjort på feil grunnlag og med feil lovanvendelse.
Avslaget vil ikke gi eier- og bruksforhold som er mer samfunnsgagnlig, mener advokat Sigve Seime Stokka i Advokatfirmaet Nidaros, som har skrevet klagen på vegne av Lillebjørn Frisendal.
I to omganger har kommunestyret gitt avslag på konsesjon. I det siste vedtaket begrunnes avslaget med at det er en annen interessent, og at det vil gi en bedre løsning som i større grad ivaretar hensynene i konsesjonsloven, om han får overta nabobruket.
Reell interesse?
I klagen stiller Frisendal spørsmål ved om interessen er aktuell. Den andre interessenten, Brigt Olav Lauvsnes, har overfor kommunen sagt at han er interessert i å kjøpe eiendommen, men har tatt forbehold rundt forkjøpsretten som hviler på eiendommen.
Lillebjørn Frisendal har forkjøpsrett, men han får ikke overta eiendommen uten at kommunen gir konsesjon.
Advokaten mener at den andre interessenten ikke har vist noen reell interesse for å kjøpe eiendommen som tilleggsjord. Han leier ut jorda i dag, og har ikke behov for tilleggsjord. Og eiendommen vil ikke bli forvaltet og drevet på annen måte med Lauvsnes som eier, enn med Frisendal som eier, ifølge advokaten.
Alternativet vil derfor ikke gi en bedre løsning, mener Frisendal og hans advokat.
Dette er saken
- Lillebjørn Frisendal har søkt om konsesjon (tillatelse) til å kjøpe Lauvsnesmoen, gnr 13 bnr 8.
- Lauvsnesmoen består av 832 dekar, derav 72 dekar fulldyrka jord, 301 dekar produktiv skog og 459 dekar anna areal. Dyrkajorda er utleid på 10-årsavtale. Eiendommen har et våningshus fra 1977, stabbur/uthus og masstu/lagerbygg.
- Fra før er fjøset og et areal rundt skilt ut og solgt til Lillebjørn Frisendal og hans daværende samboer. I avtalen ble det lagt inn en klausul om forkjøpsrett til resten av eiendommen.
- Landbrukseiendommer av en viss størrelse er omfattet av konsesjonsloven. Den har som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom, for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet.
- Av de hensyn som skal tilgodeses, er framtidig generasjoners behov, landbruksnæringen, behovet for utbyggingsgrunn, hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser, samt hensynet til bosettingen.
Eier to eiendommer fra før
Advokaten mener at kommunen har lagt for liten vekt på at Frisendal allerede i dag eier to landbrukseiendommer, den ene med adkomst over tunet på den omsøkte eiendommen.
– At Frisendal blir eier av begge eiendommene vil derfor være den beste løsningen. Bygningene kan da også brukes i sammenheng med driftsbygningene, skriver advokaten i klagen.
Der påpekes det også at argumentasjonen rundt det å samle flere eiendommer hos én eier, er blitt brukt i begge retninger.
I ett tilfelle ble oppsamling av eiendomsteiger på en eierhånd i sentrumsområdet brukt som argument mot å gi Frisendal konsesjon. I vedtaket fra november i fjor brukes en slik oppsamling av eiendom på en eierhånd som argument for at eier av bnr 7 skal erverve eiendommen, påpeker advokaten.
– Det skal til det bemerkes at det blir en større oppsamling med den løsningen kommunen nå går inn for, enn dersom Frisendal innvilges konsesjon, skriver advokat Stokka.
Ber Statsforvalteren gripe inn
Han konkluderer med at et avslag på Frisendals søknad ikke vil gi eier- og bruksforhold som er mer samfunnsgagnelig, og følelig har kommunen i vedtaket lagt feil faktum til grunn g gjort fei lovanvendelse, som har virket inn på avgjørelses innhold.
Frisendal og hans advokat mener at vedtaket må omgjøres av Statsforvalteren, eller vedtaket må oppheves og sendes tilbake til kommunen for ny behandling.
