Brannfolk preget: – Det verste som kan skje
Brannfolk over hele landet er sterkt preget etter at to røykdykkere omkom i Verdal. – Dette er det verste som kan skje, sier utrykningsleder Tor Roald Lindseth.
Ulykken i Vinne i Verdal natt til onsdag preger alle som jobber i nødetatene. Mens to røykdykkere var inne i boligen, eskalerte brannen. Brannfolkene utenfor mistet kontakten med røykdykkerne. Onsdag kveld ble de funnet omkommet i brannruinene.
– Dette er en vanvittig dramatisk hendelse, uten sidestykke i nyere tid i Norge, sier Marius Olsen. De siste åra har fem brannfolk mistet livet, ifølge NRK. Men ingen av dem var røykdykkere.
– Utenkelig
Marius Olsen sier at det som har skjedd i Verdal har vært et utenkelig scenario – fram til nå.
– Det gjør et ekstra inntrykk at det skjer så nært, og når du kjenner dem som står og blir intervjuet. Vi har vært på kurs sammen med brannfolk fra Verdal, sier Jens Martin Olsen.
Flatangernytt samlet de fire utrykningslederne i Namsos brann og redning som er tilknyttet Flatanger brannstasjon. Totalt består den lokale styrken av 16 personer, derav 11 røykdykkere.
Risikofylt
Tor Roald Lindseth sier at røykdykking er risikofylt. At det skal skje noe under røykdykking, er det de frykter mest.
– Det har ikke skjedd før, men det kunne ha skjedd her også, sier Jens Martin Olsen.
Å berge liv har førsteprioritet når brannmannskapene kommer fram til et brannsted. Deretter kommer det å begrense brannen og berge verdier.
Utrykningslederne forteller at det å gå inn med røykdykkere for å slokke innenfra, er en helt vanlig metode, og noe som vurderes i hvert enkelt tilfelle. Men de tror ulykken i Verdal vil føre til endringer.
Vil føre til endringer
– Jeg tror terskelen for å røykdykke blir hevet, sier Marius Olsen.
Dette kan skje ved at rådene fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap endres, og/eller ved at de enkelte brannvesen endrer sine prosedyrer.
– Vi vil uansett bli mer restriktive i å benytte røykdykkere, men det må vurderes fra gang til gang, sier Marius Olsen.
– Vi har dessuten fått nye slokkemetoder, som skum, som gjør at vi ikke trenger å gå så langt inn i hus som før, sier Mikael Løfsnæs Haagensen.
Begge understreker at beslutninga må tas der og da, utfra situasjonen de står overfor. De viser til det brannsjef Håvard Bye i Brannvesenet Midt sa på pressekonferansen etter brannen, at det å sende inn røykdykkere var en riktig beslutning ut fra det bildet de så da.
Jens Martin Olsen sier at deltidsmannskapene er praktisk anlagt, og har en enorm vilje til å løse oppdragene. Av og til må de bremses litt.
Opplæring og øving
– Hvordan skjer opplæringa av røykdykkere?
– De gjennomgår en grunnopplæring og kurses. Vi har årlige øvelser. De må bestå fysiske tester og bli godkjent medisinsk, sier Tor Roald Lindseth.
– Det er gull verdt at vi får gamle hus å trene i, sier Marius Olsen, som mener det er viktig for å få en realistisk opplevelse av hvordan det er å røykdykke.
– Det strider jo egentlig mot fornuften å skulle gå inn i et hus som brenner, sier Jens Martin.
Verneklærne tåler temperatur på opptil 250 grader, og blir den høyere slår varmen gjennom klærne.
Tette bånd
– Hvordan er samholdet blant brannfolk og folk i nødetatene?
– Det er tette bånd. Brann-Norge er ikke så stort, sier Jens Martin Olsen.
Brannvesenet og ansatte i nødetatene over hele landet har delt et sort bilde med en rød strek, for å markere sin støtte og medfølelse med de som er berørt av den tragiske ulykken i Verdal.
