Hvorfor er det færre kvinner enn menn som deltar i den offentlige debatten? 

DEBATT: Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatterens synspunkter.

«Kanskje hvis vi underbetalte politikere og overbetalte lærere, ville vi fått smartere mennesker og færre dumme lover.»

Jeg så dette sitatet nylig. Det er ment som humor, men det sier også noe om tonen i den offentlige samtalen. Politikere er et enkelt mål, og terskelen for å omtale mennesker i politiske verv på en måte man aldri ville brukt i andre sammenhenger, er ofte lav.

Og nettopp derfor er dette relevant på kvinnedagen.

For når debattklimaet blir lite konstruktivt, er det også færre som ønsker å delta. Det gjelder mange – men det rammer særlig kvinner.

Når jeg spør dyktige kvinner om de vil engasjere seg i lokaldemokratiet – i kommunestyret, formannskapet eller i utvalg i Nærøysund kommune – får jeg ofte samme svar:

«Jeg ønsker ikke meg selv så vondt.»

Det sier noe om klimaet i den offentlige debatten.

Et politisk verv er nettopp det – et verv. Man stiller opp for fellesskapet og tar ansvar for beslutninger som påvirker lokalsamfunnet.

Når jeg omtales som leder, kollega, styreleder eller konsulent i næringslivet, opplever jeg gjerne å bli beskrevet som kunnskapsrik, tydelig, inkluderende og handlekraftig. Det gir trygghet og motivasjon. Men når jeg logger av der og går inn i mitt deltidsverv i politikken, kan ordene plutselig bli helt andre. Da er jeg evneveik, idiotisk og til tider rett og slett uten hjerte. 

Av og til kan man nesten lure på om man har byttet personlighet i det man går inn i politikken. Det har jeg til opplysning ikke – og da er det synet på rollen som definerer jobben du gjør. En viktig jobb for demokrati og frihet. 

Det mest alvorlige er ikke hva enkeltpersoner må tåle. Det mest alvorlige er hva vi går glipp av, når vi mister stemmer i debatten. 

For vi mister stemmene til kvinner som kunne bidratt i debatten om skole og ressurser, demensomsorg og kvinnehelse, næringsutvikling, sentrumsutvikling, kulturliv og hvordan vi skaper inkluderende lokalsamfunn der verken ungdom eller voksne blir stående utenfor.

Dette er viktige tema. 

Og refleksjonene finnes allerede. Jeg hører dem rundt kaffebordet, på gåturer – og ja, også i badstua. Kloke analyser. Tydelige argumenter. Sterkt engasjement.

Men mange av disse stemmene blir værende i de lukkede rommene.

For prisen ved å ta dem ut i offentligheten oppleves for høy.

I et godt innlegg jeg leste i Klassekampen nå på morrakvisten, på kvinnedagen, ble det formulert ganske enkelt: Verden er fortsatt i stor grad formet av menns makt og strukturer. Og når overgrep, utnyttelse eller kvinnehat avdekkes, ser vi hvor viktig det fortsatt er at kvinners erfaringer og stemmer faktisk er til stede i offentligheten. 

Derfor trenger vi fortsatt kvinnedagen.

Ikke som symbolikk, men som en påminnelse om at demokratiet vårt blir sterkere når flere deltar – både i debatten og når beslutningene tas. 

Jeg tenker ofte på hvordan vi kan gjøre rommet tryggere. Hvordan vi kan utvikle en politisk kultur som gjør at flere ønsker å delta.

For vi trenger disse stemmene.

Stemmer som stiller spørsmål.

Stemmer som utfordrer.

Stemmer som vil utvikle lokalsamfunnet videre.

Så til alle dere som sitter med tanker, erfaringer og meninger – rundt kaffebordet, på trening eller i lunsjpausen :

Vi trenger stemmen din også i den offentlige debatten.

Og vi trenger den rundt bordet der beslutningene tas.

Gratulerer med kvinnedagen ! 

DELTA I DEBATTEN: Send ditt innlegg til redaksjonen@flatangernytt.no