Vinn-vinn med Statland og Tøtdal på laget

Nå reises for alvor spørsmålet om Statland og Tøtdal skal søke grensejustering og bli en del av Flatanger. Om folket vil, må Flatanger ta imot dem med åpne armer.

KOMMENTAR: Dette er en kommentar skrevet av avisas redaktør.

Flatangers grenser har vært uendret siden kommunen ble stiftet i 1871. Statland og Tøtdal har hatt vekslende tilknytning; Otterøy, Namdalseid og nå Namsos.

Etter at veiene ble bygd, er det ingen tvil om at Statland og Tøtdal har nærmere tilknytning til Flatanger enn Namdalseid og Namsos. Mange har snakket om at Statland og Tøtdal burde vært en del av Flatanger, men ingen har gjort noe med det – før nå.

Vil høre folkets mening: Skal Statland og Tøtdal søke overgang til Flatanger?

Ei ny arbeidsgruppe har tatt saken og vil kjøre en prosess for å få fram folkemeninga. Hvis folket sier ja med klart flertall, vil de søke Statsforvalteren om grensejustering.

Stort industristed

Statland har historisk sett har vært et yrende industristed, med sagbruk og tresliperi. De trengte strøm, og kraftverk ble bygd i Statlandvassdraget. Statland hadde veveri, postkontor og legekontor. Sagbruk var det også på Tøtdal, der Buvik sagbruk ble stiftet i 1926 og drev fram til 2022.

Da Statlandbruket gikk konkurs i 1972, kjøpte Trønderverftet området og startet Statlandverftet. En ny æra med skipsbygging skapte stor aktivitet. Verftet ble nedlagt i 1987.

Statland og Lauvsnes har ei felles industrihistorie. Begge steder var tresliperiet arbeidsplassen for generasjoner – Statlandbruket på Statland og Namdalens træsliperi på Lauvsnes.

Statland og Tøtdal har i dag settefiskanlegg, drivstoffanlegg for NATO, mekanisk verksted, lokalbutikk, taxi og et aktivt landbruk. To transport- og anleggsvirksomheter er tilknyttet Statland: Kristensen Transport og Nils Kaldahl Anlegg og Transport.

Etter kvikkleire-raset i 2014, er det bygd ny båthavn, kai for større båter og mulighet for drivstoff-fylling i havna.

Reiste seg etter Statland-raset

Historisk har Statland vært vendt mer mot fjorden og havet, på samme måte som Flatanger har sin historie knyttet til sjøen og havet. Både geografisk og i lynne er det mer som forener enn skiller flatangringen og statlendingen.

Tilflytting og vekst

De siste åra har Statland og Tøtdal vært preget av ungt pågangsmot. Mange yngre voksne har flyttet til bygda, og samholdet og dugnadsånden er stor. Dette er ei levedyktig bygd der folk vil skape et godt bomiljø for både gamle og unge.

Ungdom flytter heim og kjøper seg hus på Statland

For Flatanger må det være vinn-vinn å få spørsmål om å utvide kommunegrensene. Kommunen har fra før bare vel 1.100 innbyggere.

Avstanden til Namsos og et felles arbeidsmarked var hovedgrunnen til at Flatanger fikk bestå som egen kommune i den siste kommunereformen. Derfor kan det være en stor styrke å få øke folketallet med rundt 300 i et jafs. Da vanker det mer penger i rammeoverføringer fra staten. Oppgavene øker også, men i sum kan vi ikke se annet enn at Flatanger må være tjent med en grensejustering.

Ei ekstra gulrot kan være at Statland har et moderne og flott svømmeanlegg i fjell, mens Flatanger står foran ei million-investering i nytt svømmebasseng. Det kan kjøres mye buss fra Lauvsnes til Statland bare for rentene på et lån til nytt basseng på Lauvsnes.

Unge folk på Statland med studielån, vil med overgang til Flatanger få avskrevet 25.000 kroner i året – så lenge ordninga blir opprettholdt. Namsos var den eneste kommunen i Namdalen som ikke ble omfattet av denne ordninga.

Skolen sentral

Statland og Tøtdal ønsker selvsagt å beholde skolen sin. Det har vært kjempet mange kamper for å beholde skolen, og i dag er det 17 elever fra 1. til 10. klasse. Ungdomsskoleelever fra Utvorda har i mange år gått på Statland skole. Flatanger kommune kjøper skoleplasser av Namsos kommune.

– Nå skal vi heim og heise flagget

Om det blir sammenslåing, er det naturlig å tenke at skolen på Utvorda går ei usikker framtid i møte. Det er kort avstand mellom Utvorda og Statland, og det vil fort bli spørsmål om skolene skal slås sammen. Dette kan bli en vanskelig sak for Flatanger-politikerne.

Vi skal ikke ta noen sorger eller gleder på forskudd. Nå skal først folk på Statland og Tøtdal si hva de ønsker, og så blir det bestemt om det skal søkes om grensejustering. Deretter må alt det andre på plass.

Ser vi på geografien, er det uansett ingen tvil om at Statland og Tøtdal hører mer naturlig til Flatanger enn Namsos.

Flatangernytt har for lengst tatt konsekvensen av det og innlemmet Statland og Tøtdal i sitt dekningsområde. Så oppskrifta ligger klar. Det er bare å følge vårt eksempel!

DELTA I DEBATTEN: Send ditt innlegg til redaksjonen@flatangernytt.no