Venstre: – Haster med nye tiltak for havbruk
Det haster med å sette i verk tiltakene i havbruksmeldinga, mener Venstres stortingskandidat Jens Fredrik Skjelstad. Hvis ikke frykter han at næringas omdømme kan bli skadet.
– Vi har hatt fire tapte år for havbruk. Nå sier en statssekretær at det kan ta nye fire år å få implementert havbruksmeldinga. Da blir det åtte tapte år, sier Skjelstad.
27-åringen fra Verrastranda er Venstres førstekandidat til Stortingsvalget fra Nord-Trøndelag. Han håper å kunne etterfølge sin far, André Skjelstad, som har sittet fire perioder på Stortinget – på utjevningsmandat.
– Hvis vi kommer over sperregrensa, er sjansen 70 prosent for at Venstre får et mandat i Nord-Trøndelag. Desto flere stemmer til Venstre, desto flere stemmer til en venstrekandidat som vil kjempe for lokale saker, sier André Skjelstad.
Far og sønn er på en valgkamprunde, og er innom Flatanger for å slå av en prat med Flatangernytt. Men den erfarne stortingsrepresentanten vil at det nå skal handle om Skjelstad jr. – selv er han bare med som sjåfør.
Tar master i akvakultur
Jens Fredrik Skjelstad er i gang med en master i akvakultur, og er fra før utdannet sivilingeniør i marinteknologi. Den politiske interessen kom i 15-årsalderen, og det var aldri noen tvil om hvilket parti han skulle engasjere seg i.
Han er opptatt av at havbruksnæringa skal kunne vokse. Men da må det skje på naturens premisser, slik at det blir en bærekraftig vekst.
De største utfordringene i dag er lakselus, rømming, påvirkning på villaksen og slam med nitrogen, mener han.
– Går Venstre inn for lukka anlegg på sjøen eller på land?
– Nei, vi er teknologi-nøytrale, sier Skjelstad, og legger til at Venstre ikke har tro på landanlegg. Det vil kreve for store arealer og for mye energi.
Han mener det viktige nå er å få implementert havbruksmeldinga, slik at næringa får mer forutsigbarhet.
Haster med tiltak
– De siste åra har vært preget av politisk ustabilitet og manglende forståelse og innsikt i næringa, blant annet med innføringa av lakseskatten. Det haster med å få satt i verk tiltakene som er foreslått i havbruksmeldinga, sier Skjelstad.
Dagens trafikklyssytem, som regulerer vekst i havbruksnæringa utfra hvor hvordan lakselus påvirker villaks i området, skal ifølge havbruksmeldinga avløses av et annet system.
I stedet for at alle oppdrettere innenfor ett område blir «straffet» for høye lusetall, skal det etableres et kvotesystem basert på «lakselus-utslipp» fra oppdrettsanlegget. Kvotene skal fastsettes utfra hva naturen tåler i et gitt område.
For å motivere til mer bærekraftig drift, skal det også innføres en avgift for død eller rømt oppdrettsfisk.
– Det vil bli mulig å vokse for dem som driver godt. De som driver mer bærekraftig, vil bli belønnet for det, sier Skjelstad.
Vil ha regjeringsskifte
Venstre mener det må skje et regjeringsskifte etter valget, og støtter en borgerlig regjering – og vil gjerne selv også delta i en sånn regjering.
– Betyr det at en stemme til Venstre er en stemme til Sylvi Listhaug som statsminister, hvis Frp blir det største partiet på borgerlig side?
– Nei, en stemme til Venstre er en stemme til regjeringsskifte, sier André Skjelstad, og minner om at det slettes ikke er en selvfølge at det største partiet får statsministeren. Den andre Bondevik-regjeringen er et eksempel på dette.
Vil ha fart på næringsutviklinga
Begge mener det er viktig med et regjeringsskifte for å få fart på utviklinga.
– Det har vært mer fokus på å ta folk som skaper verdier enn på utvikling, sier Jens Fredrik Skjelstad.
– Hva tenker du på da?
– Jo, uttalelser som at de skal «ta laksebaronene». Det er useriøst å holde på sånn, sier han, med henvisning til debatten rundt lakseskatten – grunnrenteskatten for havbruk.
– Hva vil gagne Flatanger med et regjeringsskifte?
– Det blir mer fart på næringsutviklinga, blant annet innen havbruk. Det blir fokus på klima og miljø – og lokalt eierskap.
– Vi ønsker å sikre det lokale eierskapet, fordi det legger igjen mest penger i lokalsamfunnet. Det er viktig at eierne blir igjen i distriktene. Det er viktig hvor de sitter når de skal ta investeringsbeslutninger, sier Jens Fredrik Skjelstad, og viser til Flatanger-selskapet Bjørøya AS som et godt eksempel på dette.
Lærerne til staten?
Han mener et regjeringsskifte også er nødvendig for å få fart på skolene. Der er det mye som må endres, ifølge Skjelstad.
– Kontaktlærerne må få mer tid til sine oppgaver, og rekrutteringa til læreryrket må bedres. Jeg mener at den økonomiske situasjonen i kommunene er sånn at lærerne bør tilbakeføres til staten. Da kan lønna til lærerne heves. I dag er den koblet til lønnstrinn i kommunene, men lønnstrinnene i staten er høyere, sier Skjelstad.
