Flatangernytt
8 minutter lesetid

Være eller ikke være i Småværet

– Jeg er veldig imot at vi skal skjære kraftig ned på kvantumet fisk turistene får ta med seg herfra. Det har blitt hysteri det her, sier Lillian Mårvik Engbakken.

– Jeg tror det baserer seg på avundsjuke fra yrkesfiskere. Man vil ha vekk turisfiskerne, de føler seg trua av dem. Jeg mener det er fisk nok til alle her.

Småværet Fiske-Ferie

  • Eier: Lillian Mårvik Engbakken
  • Startår: 2000
  • Senger: 30
  • Båter: 12
  • Sesong: midten av april til midten av oktober

Lillian Mårvik Engbakken virker urokkelig sikker i sin sak. Hun er irritert på forslaget om kvotebegrensning. Så irritert at hun etter to ganger NEI til EU ville stemt JA om det ble folkeavstemming nå. EU vil ikke godta slike begrensninger for EU-borgere, mener Lillian.

Fugl Fønix

Det var etter storbrannen på Sørnesset i 2014 at fisketurismen virkelig tok av i Småværet. Fra beskjeden utleie i gammel bygningsmasse kom det opp store, moderne, vakre bygg med tidsmessig inventar skreddersydd for utleie til fisketurister. Da hadde Lillian og Nilse sittet steinharde i to år og venta mellom nedbrente hus på svaberga i Småværet.

- Her skal det skinne, sa dronning Sonja på besøk i asken etter storbrannen i 2014.
– Her skal det skinne, sa dronning Sonja på besøk i asken etter storbrannen i 2014.

De var toeina med campingvogna si gjennom to vintre uti havglefset, en oppvisning i sta heimkjærhet som mangler sidestykke. Belønninga var en kvit fugl Fønix som steig opp av sota svaberg. Godt husvære til dem, utleierom for 30 personer og et rommelig pub-lokale for allmennheten. Pluss ny brygge, flytebrygge, båter og plass til en håndfull bobiler med nesa i solnedgangen.

– Jeg vet ikke om det skyldtes lokalitetene, men vi tapte ikke penger under koronaen engang, forteller Lillian.

– Folk kom, og det gikk greit fordi vi hadde adskilte bygninger, kohorter som det het den gangen.

Småværet ble til Storværet.
Småværet ble til Storværet.

Være eller ikke være

For heimkjære Lillian er turistfiske være eller ikke være i Småværet.

– Hva skulle jeg ellers leve av uti her? Turistfisket er en viktig næring for småskala familiebedrifter i utkantene ved havet. Den passer inn her, og jeg er av dem som ikke tror at turistene kommer like villig hvis de får med seg bare 10 kilo når de drar.

Sjølsagt kommer de for å oppleve stillhet, nedstressing, natur, jada. Men hun synes ikke man skal tukle med fangsten de kan ta med seg heim.

Lillian har restaurant og butikkvarer for gjestene.
Lillian har restaurant og butikkvarer for gjestene.

– Når vi snakker om hvorvidt de skal få ta med seg 10 eller 18 kilo fisk, så er det vel egentlig mye mer. Vi snakker om reinskåren filet, «loins», og kaster resten, ikke sant?

– Jada, jada, men likevel. Jeg spiser ikke beina i fisken jeg heller…

En annen ting Lillian synes er dumt; det spinnes uriktige myter rundt dette med turister og turistfiske. For eksempel at mellomeuropeerne som dominerer markedet ikke legger igjen særlig penger her. Folk må tenke gjennom alt som investeres for at de skal komme hit, det skaper aktivitet, penger flytter på seg.

Saken fortsetter etter annonsen

– Det hevdes at de ikke shopper og kjøper med seg ting. Vel, her er det ikke butikk. Jeg selger hjemmestrikka plagg og øl. Man kan da ikke vente at turister handler med seg ting de får kjøpt billigere hjemme?

De betaler for det de kommer for.

Opp-klumping er farlig

Det er tyskere og tsjekkere som dominerer markedet, i Småværet som ellers i Flatanger. Og de er mange av de samme som kommer, oppatt og oppatt, ei til to uker i slengen.

Lillian er ikke sikker på at det er bra med for stor oppklumping av fisketurister på et lite område i sesongene. Folk har rømt hit til Småværet fra Hitra fordi de syntes det ble for mange der.

Kanskje er de ute etter å oppleve en slik ferie som noe litt… Eksklusivt? Ser vi det fra deres side, så har de jo reist langt og betalt ganske mye for å finne roen og være litt for seg sjøl, liksom…

Nei, samarbeid har ikke Lillian trua på.
Nei, samarbeid har ikke Lillian trua på.

Lillian booker gjester sjøl nå. Også hun starta med å få dem hit via bookingfirma. Etter ei stund hadde hun fått teket på det sjøl – byrå var jo svindyrt. Hun kvitta seg med støttehjulet og klarte seg sjøl.

– Hvis de kommer som gjester og drar som venner da veit jeg at jeg har lyktes. Mange gjør faktisk det.

– Burde dere som driver med dette ha samarbeidet mer, snakka sammen, lært av hverandre…?

– Nix, det er ikke noe for meg. Jeg har lært meg det jeg kan sjøl, det er min kapital som jeg ikke vil dele sånn uten videre.

«Mor Småværet» har talt.

Les de tidligere artiklene fra Flatangernytts sommerserie her: