Uten nødnett: – Veldig krevende
Flatanger og Statland var uten nødnett i rundt ett døgn under ekstremværet i helga. – Veldig krevende, sier brannsjef Håvard Sæther.
Nødnettet har noe bedre batteri enn mobilsenderne, men etter åtte timer uten strøm går også nødnettet ned.
– Da mister vi mulighet til å kommunisere direkte med mannskapet, og de mister muligheten til å kommunisere seg i mellom, sier brannsjef Håvard Sæther i Namsos brann og redning, som også er brannsjef i Flatanger.
Nødnett
- Nødnett er et nasjonalt, digitalt samband for politi, brann- og helsetjeneste, samt andre aktører med nød- og beredskapsansvar.
- Nødnett er bygget ut med minimum 8 timer reservestrøm på basestasjonene. 18% av basestasjonene har 20 timer reservestrøm, 16% har 48 timer og 1% har 72 timer.
- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) eier, drifter og forvalter Nødnett på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet (JD). Kilde: DSB
Mobildekning på Lauvsnes
Nødnettet benyttes av både brann, helse, politi og andre. I Flatanger hentet deltidansatte i brannvesenet knyttet til depotstyrkene på Utvorda, Jøssund og Oppland, ut radioer for å ha samband heime i tilfellet mobilnettet gikk ned.
Mobilnettet forsvant i store deler av kommunen – det samme gjorde nødnettet lørdag ettermiddag. Dermed kunne verken kommunen eller brannvesenet benytte nødnettet.
– Det spesielle i Flatanger var at mobilsenderen som dekket Lauvsnes, hadde strøm, men nødnettet var nede, sier Håvard Sæther.
Dermed kunne brannmannskapene på Lauvsnes nås via vanlig mobil, mens kontakten med depotstyrkene i grendene ble borte.
Direktevarsling fungerer ikke
Sæther sier at situasjonen var enda verre på Namdalseid. Der var verken mobilsendere eller nødnett oppe, og folk var avhengig av å varsle direkte ved personlig oppmøte.
– Hva med direktealarmer fra sykeheimen?
– Klokkene går på bygget, men direktevarslinga er avhengig av kommunikasjon, sier Sæther.
Utpå dagen lørdag ble det tatt i bruk en satellitt-telefon på Namdalseid helsetun, og det kom på plass en mobil nødnettsender. Det ble ikke nødvendig i Flatanger, siden det var mobildekning på Lauvsnes.
Kraftig vind på mørklagt brannstasjon
Da uværet satte inn fredag kveld, med rundt 45 meter i kastene, var brannmannskaper ute på en del oppdrag, blant annet for å fjerne trær som sperret veier.
– Det var en del utrykninger, men vi måtte tenke på sikkerheten til mannskapet, sier Sæther.
Brannstasjonen på Lauvsnes var uten strøm, og det blåste rett mot portene. Derfor ble det vurdert som uforsvarlig å åpne dem for å kjøre ut de store brannbilene.
– Det ble gjort noen gode vurderinger der. De klarte å løse oppdragene uten å åpne portene. Men hadde det vært kritisk, hadde vi rykket ut, sier Håvard Sæther.
Han regner med at det blir en grundig evaluering etter helgas uvær, der kapasiteten på nødnettet nok kommer til å bli ett av temaene.
– Tar vare på hverandre
På Statland tok vinden både strøm, mobildekning, internett og nødnett. Da mobiliserte lokalsamfunnet og hjalp hverandre gjennom mørke, kulde og mangel på kommunikasjon, skriver Namsos kommune på sine hjemmesider.
– Her på Statland er det en trygghet at vi er en sammensveiset gjeng som passer på hverandre, sier Svein Hågensen, som er utrykningsleder for Namsos brann og redning. Han fikk en sentral rolle da uværet traff.
– Jeg har hatt noe å gjøre hele helga egentlig.
Hågensen tok seg en tur rundt i bygda både fredag og lørdag morgen.
Jungeltelegraf og jaktradio
– Vi måtte kjøre rundt og informere om at nå måtte vi bruke jungeltelegrafen, forteller Hågensen. Vi som er flakkføre, brann og helsevesen, alle trådte til, sier utrykningslederen til kommunens nettsted.
På Statland ble det etter hvert ordnet et internt nett på jaktradio, der også brannvesenet var påkoblet. Det ble sørget for varme på alderspensjonatet, med fyr i vedovn og strømaggregat.
– Fortvilt situasjon
Ordfører Olav Jørgen Bjørkås sier det er en fortvilt situasjon at store store deler av kommunen var uten kommunikasjonsmulighet i helga.
– Det er ei belastning å sitte og vite at det sitter folk rundt om uten å kunne kommunisere, sier Bjørkås.
Han mener den eneste løsninga er å øke kapasiteten på nødstrøm på noen sendere, både mobil- og nødnettsendere.
Bjørkås er fornøyd med oppfølginga fra Telenor, som har oppdatert kommunen om når sendere kan komme opp igjen.
Samtidig har han fått vite at det ikke alltid er nok med strøm til senderne. Det kreves også et sambandsnett, som må fungere, slik at Telenor har kontakt med senderne. Uten at dette nettet er i orden, hjelper det ikke med strøm.
– Nødstrøm er ikke umulig å få til, kanskje gjennom et spleiselag. Der må mastene som også har nødnettsendere prioriteres, sier ordføreren.
Basestasjonene for mobil har bare fire timers backup, og det er altfor lite, mener han.
– Hvordan vi skal sikre oss i framtida med både nødstrøm og samband, er ei nøtt.
