Ukrainere får fast jobb: – Føles trygt

Kateryna Mykhailenko (36) og Kateryna (Katja) Polska (29) har begge fått fast jobb på Spar. De er ikke de eneste ukrainerne som har fått arbeid. Flatanger er blant de beste i landet på sysselsetting av flyktninger.

– Det er trygt med fast jobb. Trygghet er viktigst for barnet mitt og meg. Nå føler jeg meg trygg, når jeg har fast jobb og bor i Flatanger, sier Kateryna Mykhailenko.

Hun kom til Flatanger i desember 2023, mens Katja kom i september samme år. Nå er begge i fast jobb.

På topp i Norge

De er ikke de eneste. Flatanger kommune deltar i prosjektet «Flyktninger i jobb» gjennom KS. På det siste nettverksmøtet ble tallene for juni lagt fram.

I gruppen av kommuner med under 10.000 innbyggere, ligger Flatanger på topp med 67 prosent sysselsetting i juni. Bindal er på andreplass.

– Det er artig å være med på et nettverksmøte og få presentert slike tall. Det viser at vi får det til, og at det jobbes godt i lag, sier flyktningkonsulent Silje Jorun Finvik Sæther.

Hun sier at Flatanger er en liten kommune, noe som er en fordel når flyktninger skal ut i språkpraksis og arbeid.

– Det er kort vei mellom næringslivet, kommunen og ulike etater – og mellom oss og språkopplæringa, Sæther, som skryter av alle som har bidratt til de gode resultatene.

Språk viktig

Kateryna og Katja er kjempeglade for å ha fått fast jobb på Spar, noe som ikke var en selvfølge. Katja kunne verken norsk eller engelsk da hun kom til Flatanger.

– Jeg ble spurt hvor jeg ville på språkpraksis, og jeg sa Spar, sier Katja.

Alternativet var barnehagen og skolen. Hun har jobbet med barn på en lekeplass ute før, og det fristet ikke. – Jeg liker ikke å jobbe ute, sier hun og smiler.

I Ukraina hadde hun også jobbet på en butikk ved en bensinstasjon. Derfor fristet butikken mer.

– Jeg lærte norsk på Spar. Jeg lærte mer når jeg snakket med nordmenn enn ved å sitte på norskkurs, sier Katja, som ville avslutte språkkurset før tida.

– Vi begynte å snakke bokmål, men så glemte vi oss, sier daglig leder Lise Sørgaard ved Spar Flatanger.

Lærte norsk på ett år

Det første året jobbet Katja bare med å sette inn varer. Hun turte ikke å snakke med kunder. – Jeg var kjemperedd for å snakke med nordmenn, sier hun.

Men etter ett år hadde hun lært seg så bra norsk at hun kunne sitte i kassen og snakke med alle. Hun takker kollegaene som lærte henne språket.

Lise sier det er helt greit å ta tida til hjelp, og ikke presse på for tidlig. – Nå har hun ingen problemer med språket, sier hun.

Og så hadde Katja litt flaks, for Lise hadde en ledig jobb da Katja var ferdig med språkpraksisen. Fra i fjor sommer har hun hatt fast jobb på Spar.

– Lise har vært kjempesnill som har gitt meg jobb. Hun er den beste sjefen, og jeg er kjempeglad for å jobbe her sammen med en så snill familie, sier Katja.

Møttes i kiosken på fotballkamp

Kateryna Mykhailenko fikk fast jobb i juli i år, og det har også en spesiell forhistorie.

– Jeg traff Lise da vi begge sto i kiosken på fotballkamp. Jeg visste at Lise jobbet på Spar, men jeg visste ikke at hun var sjefen, sier Kateryna.

Da hun luftet ideen om å jobbe på Spar, fikk hun til svar: – Da er det meg du skal snakke med!

Kateryna har bakgrunn fra økonomi og har jobbet åtte år i en bank i Ukraina. Da hun studerte, jobbet hun fem år på McDonalds. Dermed hadde hun erfaring som gjorde at hun kunne gå rett inn i varmdisken på Spar.

Hun snakker engelsk, ukrainsk og russisk fra før, men synes norsk var litt vanskelig. Etter at hun var ferdig med språkopplæringa i mai i fjor, begynte hun på skolen – der hun jobbet i ett år før hun traff Lise i kiosken på Vik.

– Det er god stemning på butikken. Vi tuller litt, og jeg er veldig glad for å jobbe her, sier Kateryna.

– Må snakke norsk

– Hvor viktig er det å lære seg norsk for å få jobb?

– Det er det viktigste. Selv om mange nordmenn snakker engelsk, er det viktig å snakke norsk, sier hun.

– Du må snakke norsk, sier Katja bestemt.

Det som kan være vanskelig, er svenske turister og nordmenn med en uvant dialekt – eller som snakker fort. Men det kommer også en og annen russisk turist om sommeren, og både Kateryna og Katja snakker russisk.

– Jeg blir ikke redd, men spør en gang til om jeg ikke forstår. Kundene blir ikke sure, men tar seg god tid, sier Kateryna.

– Fast jobb viktig

Begge synes det er veldig viktig å ha fast jobb.

– Da kan vi puste ut, og vi kan ta opp lån for å kjøpe hus, sier Kateryna, som har ei datter på 13 år.

Katja har en gutt i første klasse, og hun er imponert over det norske systemet som gjør det mulig å ta fri med egenmelding om barnet er sykt.

– Hvorfor valgte du å ansette to ukrainske flyktninger?
– Vi har hatt flere i språkpraksis, men det har ikke passet sånn at vi da hadde en ledig jobb. Jeg så fort at jeg ville beholde Katja, selv om det var litt vanskelig i starten, sier Lise Sørgaard.

– I starten var det veldig vanskelig, korrigerer Katja.

– Vi må ta vare på folk som kommer hit, og hjelpe dem i den situasjonen de står i. Jeg er veldig fornøyd med begge to, og jeg er veldig glad vi har dem hos oss, sier Lise.

– Og vi er veldig takknemlig. Tusen takk til Norge, til Flatanger kommune og til alle sammen, sier Kateryna og Katja.

23 i jobb

Flyktningkonsulent Silje Jorun Finvik Sæther kan fortelle om flere suksesshistorier. 22 av ukrainerne som har kommet til Flatanger, er i jobb per dags dato. I tillegg var flere engasjert av Aneo i oppryddingsaksjonen på Sømarkfjellet og tre på teknisk i kommunen i sommer.

– Dette handler mye om velvilje i næringslivet, og nå begynner vi å ha en del ansatte i kommunen også, sier hun.

I alt bor det 51 ukrainere, derav 14 barn, i Flatanger for tida. Det første året går de gjennom et introprogram, som starter med et seks-måneders kurs. Der setter de seg delmål og sluttmål.

– Alle som er bosatt i Flatanger, har et oppriktig mål om å få seg jobb, sier hun.

De som ikke når sine delmål eller sluttmål, kan søke om å få utvidet introprogrammet til ett år.

– Det siste året har vi endret introprogrammet slik at vi starter med tre måneders norskopplæring. Deretter blir det tre måneder med introkurs. Årsaken er at de skal få et grunnlag i norsk før de begynner på introkurset og skal ut i språkpraksis og arbeidstrening, sier Sæther.

Trenger flere arbeidsplasser

På den måten får flyktningene et grunnlag i norsk og kan kommunisere bedre.

– Språket er det viktigste for å få seg arbeid, sier Sæther.

– Det gagner hele kommunen at de kommer seg ut i arbeid. Det er viktig for å lære språket, og det er viktig for å bli integrert.

– Trenger dere flere arbeidsplasser?

– Ja, vi gjør det. Vi vil gjerne har flere arbeidsplasser. Vi er totalt avhengig av at næringslivet og kommunen kan gi jobb. Over jul er to ferdige med introprogrammet, og de skulle hatt seg jobb. Vi trenger også arbeidsplasser til alle i introprogrammet, sier Silje Jorun Finvik Sæther.

Du vil kanskje også lese

Sigrid T. Angen ny kommunedirektør Luke 3 Rekordhøy strømpris – på tide med Norgespris? Barn og ungdom må prioriteres høyere i 2026