Trond Are havnet midt i angrepet på Kyiv
Trond Are Strand var bare noen få hundre meter unna da regjeringsbygget i Kyiv ble truffet av et russisk missil og satt i brann søndag morgen. Raketten strøk rett over hotelltaket før den traff blant annet kontoret til den ukrainske statsministeren.
– Det var litt for nært. En liten feilmargin… Jeg vil helst ikke tenke på det, sier Trond Are Strand, som anslår avstanden til et par hundre meter.
Han bodde i 11. etasje, en av de øverste etasjene i Hotel Ukraine. Missilet strøk over hotelltaket før det traff regjeringsbygget. I ettertid har han tenkt på at det like gjerne kunne ha truffet hotellet, om det hadde bommet på målet.
Trond Are gikk bort til vinduet da han hørte det store smellet, og rakk å ta et bilde av røyken som steg opp – før han rømte ned i bomberommet.
I verdensbegivenhetene
Så hvordan i all verden havnet bilmekanikeren fra Stamnes plutselig midt oppe i verdensbegivenhetene?
Sammen med 31 andre nordmenn – deriblant Ingeborg Kristiansen fra Flatanger – hadde han akkurat kommet fram til Ukrainas hovedstad med 14 biler, som de skulle overlevere til ukrainske soldater.
De hadde kjørt fra Oslo til Kyiv i regi av Ukraine Freedom Convoy, som hittil har skaffet 350 biler til det ukrainske forsvaret.
Bilene skulle overleveres søndag morgen ved Mor Ukraina-monumentet. Det ble gjennomført som planlagt noen timer etter angrepet, med en beveget viseutenriksminister Olexandr Mischenko, et parlamentsmedlem og ukrainske soldater til stede.
Ansett som trygt
Men natta på hotellet kommer Trond Are Strand ikke til å glemme på en stund. Han forteller at hotellet ble valgt fordi det ligger ved Majdan-plassen og regjeringskontorene, og ble ansett som trygt og godt bevoktet.
Men russerne satte inn en massivt luftangrep mot hovedstaden natt til søndag, med over 800 droner og 13 missiler, ifølge det ukrainske forsvaret. Fire ble drept og minst 44 ble skadd.
– Jeg lå hele natta og hørte «mopedlyd» i lufta. Vi hørte skudd, og et bom når dronene ble truffet. Så var det stille en stund, før det smalt når de gikk i bakken, forteller han.
I seks-tida om morgenen kom missilet som traff regjeringsbygget.
– Det stakk godt i brystet da jeg hørte lyden. Den var litt for nær…
Burde vært i bomberommet
– Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke hadde gått i bomberommet. Jeg regnet vel med at antiskytset tok seg av dronene. I etterpåklokskapens lys, burde jeg aldri ha tatt dette bildet, sier Trond Are.
Bomberommet tilknyttet hotellet, ligger fire etasjer under bakkenivå og ble bygd i Sovjet-tida. T-banenettet ligger 150 meter under jorda, og skal være atomsikkert.
I etterkant fikk Trond Are vite via ukrainske medier at sprenghodet på det ballistiske kortdistanse-missilet ikke hadde detonert. Hvis det hadde skjedd, ville skadene ha blitt mye større.
Livet som innsats
Han tør ikke tenke på hva som hadde skjedd om det i stedet hadde truffet hotellet. – Det strøk ikke så høyt over hotelltaket, sier han.
Trond Are sier at han var nært å ofre livet for å hjelpe ukrainerne. – Jeg føler jeg har opplevd krig. Ingen burde få kjenne på det, sier han.
Etter at ting roet seg og han kom opp av bomberommet søndag morgen, måtte han ringe heim og fortelle hva som hadde skjedd, og at han var i god behold.
– Jeg tror de kjente like mye på det som jeg, sier han.
Før han dro var det bare de nærmeste som visste detaljene i oppdraget han skulle ut på. På grunn av sikkerheten til konvoien og de som deltar, blir det delt så lite informasjon som mulig før bilene er overlevert. Reiseruta er også hemmelig.
Ukrainsk venn
– Men hvordan ble du med på denne konvoien?
– Jeg har en ukrainsk venn, Oleksander Hurin. Han jobber for å finne biler som kan doneres til Ukraina, og han satte meg på tanken.
Via Oleksander kom han i kontakt med folk i Ukraine Freedom Convoy (UFC), og så fikk han tilbud om å være med på denne konvoien til Kyiv.
Konvoien startet fra Oslo torsdag i forrige uke. Før avreise kom den ukrainske ambassadøren og Venstre-leder Guri Melby for å se dem vel av gårde. Melby hadde gjennom en spleis finansiert to av bilene som nå skulle til Ukraina.
Hun døpte den ene bilen «Freedom», og den fikk Ingeborg Kristiansen kjøre.
Se Guri Melbys video fra avreisen i Oslo:
Alt på dugnad
Alt arbeid gjøre på dugnad, og deltakeren betaler selv sine utgifter til turen. Bilene var omlakkert på et verksted i Høvik, og alle må være EU-godkjent for å kunne ta ut av landet.
Av de 16 bilene som startet, ble det havari på to – en i Sverige og en i Polen.
Trond Are Strand kjørte bakerst med mekanikerbilen, for å kunne reparere om noen skulle få stans. Bilene kjørte ikke sammen hele tida, men spredte seg for ikke å vekke for mye oppmerksomhet.
En kortesje av militærfargede biler kunne lett vært et bombemål, om de hadde blitt oppdaget.
Turen gikk gjennom Sverige, med ferge over til Polen og videre over grensa til Ukraina ved Lviv – en tur på totalt cirka 230 mil, og i relativt høy hastighet.
– Det er tøft for gamle biler. Noen hadde gått så langt som 400.000 kilometer, sier Trond Are.
Gjennom Ukraina var alle veiskilt tatt ned for å forvirre fienden. Når flyalarmen gikk, ble også GPS-signalet borte.
– Da gjaldt det å ha memorert hvor du skulle kjøre…
– Enormt behov
Bilene kom vel fram til Kyiv, og de ble overlevert som planlagt søndag morgen – mens mannskaper jobbet med å reparere skadene på regjeringsbygget.
– Hvordan ble dere tatt imot?
– De er så glade og takknemlige. Bilene er alt satt inn i tjeneste. De trenger mange biler for å kjøre utstyr, materiell og droner. Det er et enormt behov for biler. Om noen få dager går det en ny konvoi med ambulanser. Det trengs stadig påfyll av biler, sier Trond Are.
– Tør du ta en tur til?
– Jeg må i alle fall ta en prat med min fru og mine barn. For meg var det greit, men det var nok verre for dem som var heime. Og så er det jo et økonomisk spørsmål, sier han.
– Et stolt folk
– Hva gjorde størst inntrykk?
– Pågangsmotet deres. At de aldri gir opp! De er et stolt folk.
Trond Are forteller at det som var bombet, var bygd opp igjen. I hovedstaden kunne du nesten ikke tro at det var krig i landet. Hverdagslivet gikk sin gang. Unntaket var Majdan-plassen…
– Det var tragisk å gå på Majdan-plassen. Der er det satt opp flagg og bilder til minne om alle som er drept i krigen.
Etter at bilene var overlevert, ble hjelperne fra Norge invitert på felles middag søndag kveld. Ikke langt fra hotellet er det et underjordisk kjøpesenter, og der er det også en restaurant. Det ble også tid til en sightseeing for å se på noen av skadene.
– På tur med nattoget fra Kyiv til Warszawa, delte jeg kupé med to ukrainske damer. De skulle til Italia på ferie. De måtte rett og slett vekk for å puste, sier Trond Are.
Heimturen gikk videre med fly fra Warszawa til Værnes, og han overnattet hos sin bror på Stjørdal natt til onsdag – og han fikk sove gjennom hele natta. – Det var godt å sove i Norge.
Trond Are håper at flere kan bidra til å hjelpe ukrainerne.
Om noen har lyst til å bidra, tar Ukraine Freedom Convoy gjerne imot bidrag både på vipps og bankkonto.
