Statsforvalteren avviser klage – Frisendal får ikke konsesjon
Lillebjørn Frisendal får ikke konsesjon for å kjøpe gårdsbruket Lauvsnesmoen. Statsforvalteren har stadfestet kommunens vedtak om å nekte konsesjon.
Dermed er saken endelig avgjort. Det betyr at kjøpekontrakten på fem millioner kroner er annullert og gården blir på selgerens hender.
Statsforvalteren mener det ikke er noen avgjørende feil med kommunens vedtak eller skjønn. Dermed er det hjemmel for å avslå søknaden, og Statsforvalteren ser ingen grunn til å overprøve kommunens skjønnsutøvelse.
Statsforvalteren oppgir spesielt to grunner til å avslå konsesjonen i sitt vedtak:
- Hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling er ikke ivaretatt da kjøpesummen er høyere enn hva konsesjonsmyndigheten kan akseptere.
- Det finnes andre interessenter som på en bedre måte vil kunne ivareta hensynet til en god driftsmessig løsning.
– Konsesjonssøknaden fra Lillebjørn Frisendal er etter dette avslått, heter det i vedtaket fra Statsforvalteren. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages.
Sentral beliggenhet
Landbrukseiendommen Lauvsnesmoen ligger sentralt på Lauvsnes, og består av totalt 1.700 dekar, hvorav 71,6 dekar er fulldyrka jord. Tunet består av våningshus, stabbur og masstu.
Driftsbygningen og et areal rundt er fradelt tidligere, og eies av Frisendal og hans tidligere samboer.
Lillebjørn Frisendal hadde forkjøpsrett til resten av eiendommen, og søkte om konsesjon for å overta hele gårdsbruket. Kommunedirektøren innstilte på å innvilge konsesjon, mens hovedutvalget og kommunestyret vedtok å si nei til konsesjon.
Statsforvalteren skriver i sine vurderinger at formålet med konsesjonsloven er å «oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet».
– Ingen har krav på konsesjon
Derfor må formålet med ervervet vurderes, og om andre kan bruke eiendommen på en mer samfunnsmessig forsvarlig måte.
– Etter loven har ingen krav på konsesjon, men konsesjon må gis med mindre det er saklig grunn til å avstå, skriver Statsforvalteren.
I utgangspunktet mener Statsforvalteren at Frisdendals plan for å leie ut jorda og gjenoppta hesteholdet isolert sett er en god driftsmessig løsning.
Nabo vil kjøpe
Kommunen har lagt vekt på at eieren av nabogården har meldt sin interesse for kjøp. Klageren mener at kommunen ikke skal ta hensyn til dette, men der er Statsforvalteren uenig.
Søkerens og hans formål med ervervet, må avveies mot de samfunnsmessige forholdene som gjør seg gjeldende. Hvordan disse skal vurderes og vektes, er opp til kommunes frie skjønn.
Konsesjon kan avslås hvis det foreligger et alternativ som bedre ivaretar hensynene i konsesjonsloven, uten at det foreligger noen betydelig interesseovervekt til fordel for alternativet, mener Statsforvalteren.
– Konsesjon kan altså avslås dersom det finnes andre potensielle kjøpere som kan ivareta hensynene i konsesjonsloven på en bedre måte enn konsesjonssøker, skriver Statsforvalteren.
«Kommunen mener at det er bedre om en nabo med tilgrensende eiendom får kjøpe gården, og han har også en sterkere tilknytning til landbruket enn søker. Et avslag på konsesjonssøknaden til fordel for en lokal gårdbruker vil derfor etter kommunens vurdering innebære en bedre driftsmessig løsning og et bedre vern for den sentralt beliggende dyrka jorda, sammenlignet med det som vil bli resultatet dersom konsesjon innvilges. Vi slutter oss til kommunens vurdering av dette, skriver Statsforvalteren.
Bedre ressursforvaltning
Til spørsmålet om konsesjon ivaretar helhetlig ressursforvaltning, mener Statsforvalteren at det i utgangspunktet ikke er en ønsket utvikling at landbruksressurser eies av andre enn de som driver dem og har yrket sitt i landbruket.
Likevel mener Statsforvalteren at dette hensynet ikke alene kan tilsi at konsesjon avslås, og at dette spørsmålet verken taler for eller mot at det gis konsesjon.
For høy pris
Derimot har Statsforvalteren kommet til at avtalt kjøpesum på fem millioner kroner er satt for høyt. Statsforvalteren savner en beregning fra kommunen om de enkelte deler av eiendommen.
Etter en gjennomgang av takster og etter å ha gjort egne vurderinger, mener Statsforvalteren at høyeste akseptable konsesjonspris for den samlede eiendommen vil være 3,2 millioner kroner.
Statsforvalteren skriver at det isolert sett ikke er noe som i avgjørende grad taler mot at Frisendal innvilges konsesjon. Men ingen har rettskrav på konsesjon, og det er adgang til å legge vekt på løsninger som konsesjonsmyndigheten mener vil være enda bedre.
Selvstyre og frie skjønn
Statsforvalteren viser til at kommunen mener en eventuell sammenslåing med naboeiendommen vil gi god arrondering og driftsmessige fordeler, og vil styrke en eksisterende landbrukseiendom. Kommunen mener dette vil gi en bedre løsning enn om Frisendals planer realiseres.
– Vi har ingen innvendinger til kommunens vurderinger på dette punktet. Kommunens vedtak om å avslå konsesjon ligger innenfor de rettslige rammene som følger av konsesjonsloven, skriver Statsforvalteren.
Det gjøres også et poeng av at Statsforvalteren som statlig klageinstans har lagt stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn.
Med dette vedtaket bortfaller kjøpekontrakten, og eiendommen går tilbake til selgeren.
Statsforvalteren mener partene, i samråd med kommunen, kan se på alternative løsninger, som for eksempel hel eller delvis bruksrasjonalisering.
