«Skiter i boendet, bara båten e bra»

Einvika overnatting og havfiske
- Eiere: Kristin og Roy Hjalmar Einvik
- 66 senger
- 22 båter
- 70 prosent tsjekkere, resten slengere fra Aillistan.
De tok over turistbedrifta i mars 2020. Akkurat da ble storparten av verden dausjuk og innestengt med covid.
Og de friske i verden skulle ikke til Einvika, de heller.
– Ikke en kart kom. Vi måtte låne penger og lute oss framover. Gjøre anlegget til vårt, planlegge for framtida, det her skulle vi jo holde på med i flere tiår framover.
Joda, Roy Hjalmar Einvik og kona Kristin fikk en tøff start.
Konkurs?
Før sesongstart i år revna det for Roy Hjalmar. Fiskeridirektoratet rasla med sablene og foreslo at utenlandske fisketurister bare skulle få med seg 10 – ikke 18 kilo – fiskefilet fra ferie i Norge.
– Dette blir KONKURS for oss, langa han ut i avisene.

Nå er husa stappfulle ut sesongen, og han smiler skeivt ut gjennom bryggevinduet.
Han har flippskjegg, men ikke saks, caps på skrå, nedover ene arma henger det tatoveringer nok til to hippier og en krigsseiler. Med sleivete sjarm kler Roy Hjalmar den kongelige tøtsjen navnet hans får når bygdefolk uttaler det. Royal-mar.

…mye Møllers tran?
– Du, dette konkursvarselet… Hadde du tatt litt mye Møllers tran?
– Tjæsh… tok vel i litt der. Men æ va irritert, da! Det var jo et merkelig tidspunkt å komme med det der på, vi hadde jo markedsført at gjestene skulle få med seg 18 kilo filet, og plutselig var det snakk om bare halvparten. Hadde de klemt på og gjennomført det der tvert, så hadde det jo vært lureri. Der og da frykta jeg en økonomisk kjempesmell, nå har jeg vel moderert det der noe…
Roy Hjalmar og Kristin overtok anlegget i Einvika da fader Reidar pensjonerte seg i 2020. Roy Hjalmar har uførepensjon, han har brukket ryggen i ei arbeidsulykke og veit liksom aldri hva slags dag han våkner opp til. Kona Kristin jobber i kommunen. De har innleid en tsjekker som styrer med båtene, booking og henting av gjestene med buss på Værnes. Ståket liksom. Kristin og han sjøl klarer stort sett resten.
– Det vi tok over var et anlegg der bare svensker kom, og som regel kom de torsdag og dro lørdag. Det ble hølete. Nå har vi et system der man må forhåndsbestille minst ei uke fram til 15. april. Midt i april åpner vi opp for kortere opphold ned til to dager.

…skiter i boendet
– Hadde vi hatt 50 senger til nå, så tror jeg det fortsatt hadde vært fullt.
– Og jeg tror på det svensken sier: «Vi skiter i boendet, bara båten e bra». Er det trangt så blunker de ikke på å sove to i soverom og to kjøkken i et knipetak. Jeg opplever gjestene våre som ekstreme, det er kun havet og fiske de kommer for. TV, internett på rommet er et skuldertrekk. De snubler ut av bilen etter å ha skifta på 11 timers kjøring i strekk, rett i båten og ut mellom skjæra. Det kan da ikke være så rart at jeg tror vi er følsomme på kvotestørrelse? Det er store forventninger ute og går.
– Men Roy Hjalmar, ser du bort ifra at regulering av fisket er nødvendig for å bevare næringa di i framtida?
– Nei, bevars! Jeg er veldig med på å begrense fisket på enkelte arter som kan være trua. Det bør bare ikke bli firkanta, allgydig, bastant alt samma. Jeg veit det er brennbart, men likevel: Hvor mye penger blir det ut av et kilo fisk som har gått gjennom turistvirksomheita – sammenlikna med et kilo som selges direkte fra sjark?
– Men kan du se for deg at turistnæringa tærer såpass på grunnstammen at de på ett eller annet vis må kompensere til fiskerne for mulig tapt fangst?
– For eksempel.
– Bortimot halvparten av fisketurismen i Flatanger en nå på utenlandske hender, hva mener du om det?
– Jeg synes ikke det ei god utvikling. Folka som driver er OK, men jeg synes vel denne drifta rundt om burde være mest mulig på norske hender. Jeg er litt usikker på hva utenlandsk eierskap betyr økonomisk, om det gir like forutsetninger.

…for stinnt?
Roy Hjalmar ivrer for direkte flyrute fra Krakow til Værnes, noe det har vært snakk om. Værnes – Berlin óg. Det ville letta transporten av folk hit voldsomt.
Samtidig ser han også faren for tett sammenstuing av fisketurister. At det blir overetablering på noen plasser. Han har tatt imot rømlinger fra Hitra som syntes det ble for stinnt der ute. Mellomeuropeere har ikke kommet til Det Store Norske Eventyret for å vasse i andre mellomeuropeere.
Kristin og Roy Hjalmar har ingen utvidelsesplaner, 66 senger er nok.




