Ryddearbeidet fortsetter – et halvt år etter vindturbin-havariet
Om lag 30 tonn med turbinblad-avfall falt ned under ulykka på Sørmarkfjellet tidligere i år. Aneo startet oppryddingsarbeidet i slutten av mai. – Det skumle er de minste bitene som vil bli liggende til evig tid, sier Raine Ørsnes. Ingeborg Hagerup mener kommunen burde tatt mer ansvar for naturvernet etter havariet.
Flatangernytt har tidligere skrevet om hvordan to turbiner i Aneos vindkraftanlegg på Sørmarkfjellet ble skadet under uvær. I mars ble ytterligere ett turbinblad skadet under rolige vindforhold, som tydet på at turbinen hadde fått en uoppdaget skade i januar. Den 26. mai ble Aneos opprydning satt i gang.
Tretti tonn på avveie
– Bitene lå knust og spredd utover, vi fant noen 800 m unna konsesjonsområdet, forteller Raine Ørsnes.
Han og Frode Morken gikk rundt i det rammede området i mai for å se konsekvensene selv av havariet, og reagerte på at Aneo da ikke hadde begynt opprydningsarbeidet.
– De mener det var sikkerhetssmessige hensyn, men det tror jeg ikke helt på. De ventet i fire og en halv måned. Da vi gikk der, hadde vegetasjonen begynt å skjule småbitene. Det skumle er de minste bitene som vi ikke ser, alle småbitene som har grodd ned og vil bli liggende til evig tid, sier Ørsnes.
– Ett turbinblad veier 14 tonn, og minst 10 tonn per turbinblad falt ned. Vi så glassfibrene blafre i svak bris, så da kan man tenke seg alle bitene av de 30 tonnene som har blåst utover mange kvadratkilometer. Det er en miljøbombe som er skadelig for både mennesker og dyr, sier Ørsnes.
Drikkevann berørt?
Raine Ørsnes og Frode Morken tok bilder med drone og så at det lå biter også i drikkevannskilden som forsyner Drageid. Ørsnes og lokalbefolkningen er bekymret for at disse stoffene kan komme ut i naturen, og ikke minst, drikkevannet. Glassfiber inneholder Bisfenol A og PFAS, stoffer som er kjent for å være hormonforstyrrende.
Mattilsynet skrev i februar til Flatangernytt at de «vurderer at det ikke er fare for forurensning som berører vannkilden til leirskolen. Ut fra den informasjon vi er forelagt, har de gjort undersøkelser og tiltak som ikke trenger oppfølging fra vår side. Skulle ny informasjon tilkomme, forventes det at nye vurderinger og eventuelle tiltak iverksettes.»
På grunn av ferieavvikling har ikke Flatangernytt kommet i kontakt med de ansvarlige i Mattilsynet for ytterlige oppdateringer.
Manglende markeringer
Raine Ørsnes reagerer også på at Sørmarkfjellet ikke ble stengt grundig nok i perioden da Aneo sa det var fare for liv og helse å oppholde seg nært turbinene.
– Jeg fant ikke sperringene, det er mulig det sto et skilt ved bommen, men mange går opp på den andre sida. Det er ingen selvfølge at feriefolk har lest at fjellet er stengt på Aneos hjemmesider.
84 turbinblad igjen
Siden 2024 er det registrert 13 havarier på vindturbiner i Norge. Raine Ørsnes synes det er spesielt bekymringsverdig at Sørmarkfjellet er et relativt ungt vindkraftanlegg på under fire år, som er forventet å stå i to tiår til.
Aneo svarer på kritikken
Ragna Vorkinnslien, kommunikasjonssjef i Aneo, forklarer på epost til Flatangernytt om hvorfor ryddearbeidet ikke kom i gang tidligere.
«Oppstarten er resultatet av grundig planlegging med særlig vekt på HMS, nødvendige IT-verktøy og værforholdene i området. Planleggingsarbeidet har vært viktig for å sikre gode rutiner, tydelige HMS-instrukser og tilgang til riktig utstyr. Det er også lagt til rette for en trygg og funksjonell arbeidsplass for dem som deltar i oppryddingen. I forkant av oppstarten ble alle turbinblader inspisert nøye – både med droner og via tautilkomst – for å utelukke ytterligere risiko.»
Hun skriver videre at arbeidet vil fortsette utover høsten og «tiden etter», uten en anslått sluttdato. Friluftsområdet forblir derfor stengt for publikum på uviss tid.
«Arbeidet er delt opp i flere arbeidspakker ut fra ulike kompetansebehov, og vi er avhengige av blant annet kraner og spesialutstyr. Enkelte komponenter er tunge og krever maskinell håndtering – og nettopp derfor bruker vi tid på å planlegge godt. Det gjør at vi kan jobbe mest mulig skånsomt mot naturen.»
Vorkinnslien vil ikke kommentere hvorvidt giftstoffer fra turbinene er sluppet ut i naturen eller om hvordan Aneo vil forsikre seg at små turbinrester blir ryddet.
Hva er kommunens ansvar?
Ingeborg Hagerup (SV) reagerer på at kommunen har forholdt seg tause i saken.
– Jeg synes Flatanger kommune har vært veldig passive, naturen vår står jo på spill.
Da hun spurte kommunen om situasjonen, fikk hun videresendt et svar fra Aneo.
– Kanskje administrasjonen tenker at dette er Aneo sitt ansvar, men jeg mener at vi ikke må være redde for å stille krav til dem. Kommunen har vært tause. Turbinene var ment til å være sikra og ulykka skulle ikke ha skjedd. Flatanger har en forurensningsmyndighet og må passe på at bedriftene i kommunen tar vare på naturen, sier hun.
– Vi skal leve med naturen, ikke av den. Vi er en del av naturen, men den er ikke avhengig av oss. Hvis vi forstyrrer eller ødelegger for mye, går det utover oss selv, sier hun.
Ordføreren svarer
Ordfører Olav Jørgen Bjørkås mener kommunens forurensningsmyndighet er godt ivaretatt.
– Vi har hatt en dialog med Aneo fra dag én, men kommunen har ikke ansvar for å rydde opp når det ikke er noen akutt forurensning. Hadde det vært oljelekkasje, ville kommunen iverksatt IUA, som er kommunens beredskap for akutt forurensning i samarbeid med brannvesenet.
Han forklarer at kommunen stoler på Aneos håndtering.
– NVE er tilsynsmyndighet og kommunen kan ikke overkjøre de faglige vurderingene, slik er det uansett hvem som forurenser. Det kan sammenlignes med avfall fra båter som går på grunn og plast som slipper ut i havet, uten at det blir noen akutt opprydningsaksjon.
– Trasig
Olav Jørgen Bjørkås forstår at Raine Ørsnes og Ingeborg Hagerup er bekymret for mengdene med plast i naturen.
– Det er et stort arbeid, men vi har vurdert det som at Aneo håndterer det på en grei måte. Det var ikke mulig å gå inn i området på vinteren for å kontrollere alle møllene.
Ordføreren sier det er en beklagelig sak for alle parter.
– Det skaper et fryktelig dårlig omdømme og reklame. Og det er trasig med plastikken i naturen, men vi må tro at de greier å plukke opp, avslutter han.
Dette er hendelsesforløpet
- 17. januar: Svært kraftig vind førte til strømbrudd, og Aneo kunne ikke styre turbinene og tilpasse dem til den sterke vinden. I etterkant ble det oppdaget skader på to turbiner.
- 20. januar: Aneo sender ut pressemelding og ber folk om holde seg unna området. Det viser seg at to turbiner fikk betydelige bladskraper på ett av bladene til hver turbin i uværet. Deler av det ene bladet på turbin A03 falt ned. Vindkraftanlegget ble stengt for både publikum og ansatte.
- 3. februar: Ytterligere stor del av turbinbladet på turbin A03 falt ned.
- 15. mars: Alarmer utløses i Sørmarkfjellet og det viser seg at det har oppstått store skader på et turbinblad på turbin A06, og deler av det har falt ned. Hele anlegget blir igjen stengt for all ferdsel. Denne gang var det ikke uvær i forkant.
- 16. mars: Det oppdages skader på ytterligere ett av bladene på samme turbin.
- 12. mai: Ryddearbeidet skulle ha begynt, men ble utsatt grunnet HMS-hensyn, verktøy og værsituasjon.
- 26. mai: Ryddearbeidet kom i gang.
- 3 av 31 turbiner er nå skadet og ute av drift. Et turbinblad er 57,5 meter langt og veier 14 tonn. (Kilde: Aneo)
