Retro-lidenskapen ble til alvor på Vik
Turid Tyholt har i flere år drevet antikk-butikken «Må bærre ha det» på Vik. – Jeg vil heller at folk skal være fornøyde enn å føle at jeg fikk tjent noe, sier hun.
Turid Tyholt hadde i mange år gått på skattejakt fra loppemarked til loppemarked med likesinnede venner.
– Etter hundrevis av utstillinger ble jeg flinkere til å lete, forteller Turid. – Jeg begynte å forstå hva folk kan være interessert i. Men hva skulle jeg gjøre med alt?
Turid hadde kasser på kasser med funn.
Trønder i hjertet
La oss spole noen år tilbake, til da Turid vokste opp i Volda.
– Som liten var jeg glad i skattejakt, jeg samla på ting som glitra!
Hun hadde mamma fra Stjørdal og pappa fra Romsdal, og det gikk på trøndersk mellom den dialekt-forvirrede ungeflokken på fire. Forvirrelsen spredde seg.
– Plutselig snakka ungene i nabohuset også trøndersk!
Studieårene tilbrakte hun på NMBU på Ås, hvor hun utdannet seg som sivilagronom. Også her var det rom for retro-jakt.
– På Ås var det en evig karusell av ting som ble kjøpt og solgt mellom studentene. Men det var før jeg skjønte hva som var verdifullt, sier hun.
Fra Vikingskip til Vik
Senere har Turid jobbet med styling og interiørdesign gjennom egen bedrift. Det var da hun ble dratt med på høstmarked og vårmarked i Vikingskipet på Hamar, Norges største antikk-marked, at hun skjønte at hun ville drive med gjenbruk.
– Du lærer fort at du ikke kan ha alt selv, og man må være strukturer når man kjøper inn. Det er artigere å samle så man kan sette fram hele sett, og jeg selger kun ting jeg selv synes er pene.
Turid flytta til Vik i 2013, og pendla de tre første årene med egen styling-bedrift i Namsos. Det var her hun møtte Turid Vebjørg Kopreitan, som hun startet Turid og Turid Vebjørgs antikk & retro.
– Vi dro på julemesse og martna, det var veldig artig. Men det ble langt å reise til Namsos for bare noen timer, forteller Turid. Mens navnesøstera fortsatte på egenhånd, så den ferske flatangringen mot egen bygd.
– På Vik bor det 120 personer og her er vi langt unna alt, sier Turid. Men kanskje det ikke var for lite for en egen retrobutikk?
I 2019 åpnet «Må berre ha det» dørene for alvor.
Trivelstiltak på Vik
– De som stikker innom er både lokale, hytteboere eller tilfeldige forbipasserende. Jeg har truffet mange gjennom dette, det er fint når du flytter til en liten plass i voksen alder, sier Turid.
– Det er en fin måte å forstå sammenhenger og bli kjent med folk, å kjenne de rundt deg og vite hvem de fleste er. Jeg trives veldig godt og føler meg som flatangring.
Hun er takknemlig for at mange bidrar til trivselstiltak i lokalsamfunnet. Turid er også med å arrangere bryggekaféen på Vik.
– Jeg holder i hvert fall ikke på med dette for å bli rik! Det er en hobby som betaler seg selv, og det viktigste er å ha det gøy. Jeg vil heller at folk skal være fornøyde enn å føle at jeg fikk tjent noe, sier hun.
«Må bærre …»
Turid synes butikk-navnet beskriver en følelse hun ofte ser i lokalene.
– De fleste har så mye, men iblant ser man noe man ikke kan gå hjem uten, man «må bærre ha det». Jeg har hatt ting jeg ikke har hatt hjerte til å kvitte meg med. Så kommer det en person å sier «den vil jeg ha!» Det er pussig, som om tingen har stått der i alle de årene og ventet.
– Hva er det du «må bærre ha»?
– Jeg er veldig svak for blomstervaser! Jeg har telt at jeg har 49.
Hun viser fram noen av dem som står over sofaen i stua.
– Mye av det som står på loftet har stått på stua først. Jeg har ting en stund selv før jeg selger det. Når jeg går og finner noe, føler jeg at jeg redder det. Det er bare ting og jeg vet ikke om neste generasjon vil like det.
Hun synes ikke man skal spare fine ting til spesielle anledninger.
– Det er bare ting. Før skilte man mellom «finkoppan» og servise til daglig bruk. Jeg synes ikke man må ha selskap for å bruke det fine.
Turid synes det er synd alle ikke fortstår antikk-konseptet.
– Jeg blir lei meg når folk kaller det «skrotmarked». Det er ikke loppemarked, men rene og hele ting som er nøye håndplukket gjennom år med skattejakt, sier hun.
Bruk-og-kast
Nå jobber Turid som fagarbeider på Lauvsnes skole, med undervisning i kunst og håndverk. Hun fikk også brukt gjenbruksinteressen i klasserommet, hvor redesign har vært populært.
– Det er viktig å lære bort materialkunnskap og grunnleggende reparasjon, som det å sy en knapp og bruke nål. Jeg prøver også å skape bevisstgjøring rundt klesproduksjon, spesielt bomullsproduksjon som har store klimaavtrykk.
Turid er bekymret for dagens bruk-og-kast-kultur.
– Kjøper du nye klær hele tiden, er du med på å bidra til overproduksjon.
Åpne dører
Turid Tyholt forsøker å holde åpent en gang i måneden.
– Jeg får god hjelp fra Svend til skilting. Ellers henger jeg opp plakater og poster på Facebook, så det er bare å følge med der.
Hun ber folk ta kontakt om de ønsker å titte innom.
– Jeg kan åpne for folk når jeg er hjemme! Det er ingen kjøpeplikt, det er bare hyggelig å prate med folk som vil komme og se, sier hun. – Både på tingene og på utsikten!
