Reiseglade Kristina oppfordrer andre til å følge drømmen
Allerede som liten kjente Kristina Jakutiene fra Lauvsnes at det å reise gav mersmak. De første turene gikk til Latvia.
Kristina vokste nemlig opp i Litauen, kort fra grensen til Latvia.
– Det var bare 15 kilometer til grensa, som en Vik-tur herfra, smiler hun.
Med besteforeldre eller foreldre som reisefølge var turene over grensa som våre «harryturer» til Sverige. Det var ikke alle i nærmiljøet hennes som hadde bil, men Kristinas familie var blant dem som hadde.
– Vi dro dit for å handle. Det var bedre utvalg og bedre kvalitet, og vi reiste ofte, forteller Kristina.
Med lopper i blodet
Hun beskriver at hun aldri har klart å sitte i ro og at det å reise er noe som har gitt henne mye glede.
I mange år reiste hun sammen med andre, familie og venner. Men fra 2014 har hun i hovedsak lagt ut på reiser på egenhånd, selv om hun også nå reiser med kollegaer, men da på kortere turer som til London eller Paris.
– En må jo ha både penger og tid, og jeg forstår at ikke alle kan prioritere reiser slik jeg gjør. Det er også vanskelig om flere kollegaer skal ha fri samtidig, så klart.
Men på lengre turer drar hun som regel alene. Hun jobber mye i perioder for å jobbe inn tid så hun kan reise. Hun har funnet ut at det er ganske behagelig å reise alene, kunne bestemme alt selv og ikke måtte tilpasse seg andre.
– Jeg liker å stå opp tidlig, og jeg liker å ta ting litt på sparket når jeg er på reise.
Men forarbeidet gjør hun definitivt ikke «på sparket». Det er grundig planlegging, og hun leter opp informasjon og gjør alle bestillinger selv. Det er ingen ferdige pakketurer for Kristinas del. En ekstra bonus er at det lønner seg økonomisk å ordne turen på egenhånd framfor å bruke reiseoperatører.
Hun søker mye på internett og får inspirasjon og gode tips blant annet på YouTube. Hun bruker gjerne et par måneder på å planlegge en reise.
– Det er viktig å ha god tid og kose seg med forberedelsene, mener hun.
Soloturene hennes er som regel på to uker. Hun reiser helst høst, vår og vinter og sjelden om sommeren.
– Hvorfor skal jeg reise fra Norge om sommeren? Da er det jo så fint her!
Reisemålene har vært mange. Hun nevner Cuba, Marokko, Panama og Singapore…
Naturopplevelse som gav gåsehud
– Men én gang fikk jeg ikke dra alene å se meg rundt. Det var i Krugerparken. Der måtte vi være i grupper.
Krugerparken er en av verdens største nasjonalparker. Den ligger nord-øst i Sør-Afrika og ble opprettet allerede i 1898.
I denne gedigne parken opplevde Kristina strenge sikkerhetsregler og vakter med gevær.
Av sikkerhetshensyn måtte alle besøkende være med i safaribiler. Her fikk hun opplevelser for livet, det er et rikt mangfold av dyre- og plantearter. Spesielt ett syn sitter spikret fast:
– Bare 100 meter fra bilen så vi ei løvinne med unge. Jeg fikk gåsehud, forteller hun om det spesielle møtet.
Kristina forteller at hun liker å oppleve mange ulike ting på tur, og at det er disse ulikhetene som gjør det spennende å reise til nye plasser. Hun liker alt fra safari og vakre naturopplevelser til kunst og konserter.
På turen til Sør-Afrika gikk hun også opp til det som kalles «Guds vindu» som ligger nesten 1800 m.o.h. Her finnes en utsikt som kan ta pusten av enhver.
Er det klarvær, ser en over Lebombo-fjellene og inn i nabolandet Mosambik herfra.
Glad i arkitektur, kunst og kultur
Men hun setter også stor pris på kulturuttrykk. Hun har sett Phantom of the Opera i London, vært i Notre Dame i Paris og hun har besøkte det nydelige opera- og balletteateret i Odesa, Ukrainas tredje største by.
Kristina er nemlig interessert i arkitektur. Hun liker å gå i museer, opera og teater. Men også å se på bygg som kjøpesentre rundt om i verden.
– Det er interessant å se hvor forskjellig det er fra et land til et annet.
Hun handler ikke så mye, men liker å se på hvor ulik kultur det er også i handleprosesser. Dette fikk hun blant annet se på nært hold i Egypt.
– Prosessen med pruting synes jeg er interessant, fastslår hun.
Selv kan hun gjerne prute, men betale full pris etterpå.
Ikke bare globetrotter, men også lesehest
I tillegg til reiseinteressen, er Kristina en bokelsker. Hjemme har hun rundt 1000 bøker i biblioteket sitt.
– Jeg leser mest på litauisk, men også på andre språk jeg kan. Norsk, engelsk og russisk.
I Seoul besøkte hun selvsagt biblioteket, det vil si ett av dem.
For millionbyen Seoul har så klart mange bibliotek. Starfield er kalt «det mest Instagramvennlige» biblioteket i Seoul.
Kristinas bilde derfra viser oss et lite gløtt av det.
Men det var i minibanken hun fikk mest bruk for russisk-kunnskapen.
– Minibankene der var ikke som dem vi er vant til i Europa. Det var så mange prosedyrer og så mange valg du måtte ta på automaten. Heldigvis stod det på russisk.
I Kina på sin side, var det slik at en kom inn i et eget rom der minibankautomaten stod. Etter at en hadde gått inn, lukket døra seg bak en.
– Det var så trygt. Ingen kunne se hva du tastet inn.
En helt annen verden
Nettopp Kina, som hun besøkte nå i høst, har stått på ønskelista i mange år. Tidligere var det strenge visumregler og mye byråkrati en måtte gjennom for å kunne besøke landet, men det har blitt lettet på reglene og som norsk turist kan du nå være en hel måned uten visum.
– Det er en helt annen verden enn her. Det var så spennende, stråler hun.
Hennes inntrykk var at det var veldig rent og ordentlig, og at det veldig fin natur.
En spektakulær måte å se den vakre naturen på, prøvde hun i Shiniuzhai nasjonalpark der verdens høyeste og lengste glassbru finnes. Brua har et spenn på 300 meter og det er 180 meter ned til bakken på det høyeste…
– Det var en god følelse! Helt magisk, stråler den vågale Lauvsneskvinnen.
– Oi, noen vil kanskje si du er litt gal, utbryter journalisten.
Kristina har hørt den påstanden før, ler og svarer at det synes de som ikke tør dra lenger enn til postkassa si…
Men hun var selvfølgelig også i mer urbane strøk i Kina. Hun besøkte blant annet hovedstaden Beijing, en by som ifølge Store norske leksikon hadde 21 892 000 innbyggere i 2020.
– Det er fire millioner passasjerer med metroen i Beijing hver dag, forteller Kristina.
Til tross for dette, mener hun det var lett å orientere seg i bybildet.
Lett å orientere seg
– Jeg finner ut av ting før jeg drar. Hvilke linjer som fører hvor, og hvor de ulike utganger fører hen på metro-stasjonene.
Metro-stasjonene rundt omkring har som regel fargemerking som gjør at det er enkelt å finne fram om navnene eller sågar bokstavene er vanskelige å forstå, forklarer hun.
– Så lenge en ikke er fargeblind, er det lett å orientere seg på metroer rundt om i verden. Det er bare å følge rett farge, slår Kristina fast.
Kristina lastet også ned appen MetroMan, en app som fungerer i 53 kinesiske byer og som er tilgjengelig på 11 språk.
Hun anbefaler også å kjøpe seg metrokort.
– Tredagers kort for bare en femtilapp med ubegrenset antall turer, sier hun fornøyd.
Foruten metroen, brukte hun både tog og fly til å forflytte seg innen det enorme landets grenser.
– De billettene kjøpte jeg mens jeg var der, forteller hun.
For hun liker å kunne være litt spontan underveis, slappe av og ta ting litt på sparket, og mener at om en klarer seg på egen hånd i Paris eller London, klarer en seg alene i Kina og – om en har gjort godt forarbeid.
Overvåkning og blokkerte sider
– Hva med overvåkning i et land som Kina, er du ikke redd det, spør Flatangernytts utsendte.
– Nei, jeg er ikke redd overvåkning, jeg har ingenting å skjule.
Hun forteller imidlertid at det var kamera overalt, men at det snarere gjorde at hun følte seg trygg.
I Kina måtte hun vise passet mer på de to ukene hun var der enn hun har opplevd alle årene etter at hun flyttet til Norge i 2001.
En trengte nemlig ikke en utskrevet billett for å reise, billettene en kjøper i appene koples til passet, forklarer hun.
Før hun reiste til Kina, lastet hun ned VPN, Virtual Private Network, før hun reiste hjemmefra.
Har en VPN, kan en bytte virtuell plassering, slik at du får tilgang til innhold som vanligvis er blokkert i landet du befinner deg i.
– Da kommer jeg meg inn på alt likevel, smiler Kristina.
Også eget simkort til mobilen er et must, mener hun.
Vil komme tett på det virkelige livet
Hun har også vært på Cuba. Der er det óg strenge restriksjoner. Men stor gjestfrihet er det, forteller den reiseglade.
– Jeg bodde hjemme hos en familie. Der hadde jeg et rom og eget bad, og jeg fikk servert frokost til det tidspunktet jeg ønsket det.
Konseptet kalles Casa Particular og er et slags offentlig register over private som leier ut rom i eget hjem for å skaffe inntekter til familien. Lønningene er lave, og derfor velger mange denne ekstrainntekten.
Kristina valgte denne boformen fordi hun vil oppleve hvordan lokalbelfolkningen har det. Det får hun ikke ved å bo på hotell, mener hun.
– Jeg vil oppleve ekte liv. Jeg bodde i Malcon-distriktet i Havana.
På Cuba opplevde hun ikke så mye overvåkning som i Kina, men i spesielle områder var det kameraovervåkning.
– Jeg følte meg trygg hele tiden.
Hun opplevde riktignok at minibanken slukte bankkortet hennes, men hun visste råd.
– Jeg ble med en onkel i familien jeg bodde hos, til banken. Han forklarte problemet og jeg fikk nytt kort.
Da hun skulle til Cuba, pakket hun så lite som mulig til seg selv og pakket heller ned gaver som kunne gis lokalbefolkningen.
– De har så lite, og lønningene er lave. Jeg har lært meg at det er lurt å gi til den lokale presten. Han kjenner forholdene, vet hvem som har mange barn og hvem som er de fattigste.
Spennende å komme nær grensa
Hun har også vært i Sør-Korea og drømmer om en gang å komme til Nord-Korea.
– Men de lar få turister slippe inn, og du vet ikke om du får slippe inn før kort tid på forhånd. Det gjør det vanskelig å planlegge.
Men så nær som det går an, har hun vært. Da hun var i Sør-Koreas hovedstad Seoul ble hun med på en tur helt til grensa.
– Vi måtte under jorda i en tunnel. Vi ble fratatt alt unntatt vannflaska før vi gikk nedover, og det var en skikkelig gåtur.
Ofte er det én spesiell ting hun har lyst til oppleve når hun finner nye reisemål. Mens det var grensa mot nord i Sør-Kora, var den ene tingen i Romania å lære mer om Dracula.
Derfor besøkte hun det berømte Bran-slottet i Transilvania.
Det er en rikholdig liste av opplevelser Kristina har med i bagasjen hjem fra alle turene sine. Å få alt inn i en reportasje som dette, er umulig.
Hun har så mange minner å fortelle om, og vi svinger en tur også innom Singapore der hun fikk oppleve både vakre blomster i Gardens by the Bay, fiksjon med kulisser fra Candy Crush Soda og gedigne lasershow…
Miljøperspektiv og reiseliv
Men hva med miljøperspektivet, Kristina. En del vil hevde at det å reise så mye som du gjør, bør unngås?
– Det er mange som reiser. Jeg betaler miljøavgifter. Og det blir ikke annerledes av at jeg sitter hjemme.
Hun peker på at det finnes mange andre utfordringer knyttet til miljø, blant annet ved at det produseres enorme mengder batteri til nye elbiler.
Gode råd til den som er mindre reisevant
Har du noen gode råd til dem som ikke er globetrottere?
– Det beste rådet er å slutte å tenke at en ikke får til å planlegge og reise på egenhånd.
Hun mener det nemlig sitter mest i hodet. En kvier seg og tenker på alt som kan gå galt. Selv har hun bare en mengde positive opplevelser.
Noen praktiske råd har hun og:
– Sko er viktig. Og tøfler!
For å få sett mest mulig blir det nemlig mange skritt på en tur, og da må en ha sko som tåler traskinga. Og tøfler? Jo, dem setter Kristina på føttene straks hun er på flyet. Da slapper hun av og sover godt.
– Det er mange timer i fly. Da hovner beina opp og med gode tøfler slipper du at det presser og gjør vondt.
Hun oppfordrer også til å lære seg noen fraser på språket som brukes dit en skal.
– Jeg lærer meg enkle uttrykk som «god dag» og «jeg vil reise til». Da blir det mye enklere.
Og hun minner om å ha med flere ulike bankkort, samt å gjøre et grundig forarbeid på forhånd- og selvsagt å ta nødvendige vaksiner.
Hvor går turen neste gang?
– Og hva er neste tur under planlegging?
– Jeg har lyst til å dra til Sveits. Jeg har hørt det er så dyrt der, og det har jeg lyst til å undersøke. Og kanskje Vanuatu, tenker hun høyt.
Hun har allerede bestemt hvor hun vil feire femtiårsdagen sin om fire år.
– Da skal jeg til Machu Picchu i Peru, det er helt sikkert.
