Plateaktuelle Tora slet med store smerter
Tora Dahle Aagård mistet plekteret under en konsert. Hun skjønte ikke hva smertene skyldtes, og trodde det var overbelastning. Men det viste seg å være noe annet.
Etter mange prøver på sykehuset på sensommeren, fikk hun diagnosen leddgikt.
– Jeg spurte legen, blir jeg Jahn Teigen? Det er jo så respektløst overfor ham, men det var det eneste bildet jeg hadde på leddgikt. Da knakk de sammen i latter. De sa at vi har kommet så langt i forskninga, at dette skulle de få til, sier Tora.
Flatangringen er aktuell som aldri før. Nå har hun stått på scenen på Lerkendal foran 25.000 publikummere tre kvelder på rad og varmet opp for Åge og Sambandet. Hun spiller i en oppsetning av musikalen «Grease» i Trondheim.
Og ikke minst: 26. september slippes hennes og bandets fjerde album – «Prayer and Pleasure» – med slippkonsert i London. Etterpå blir det turné i inn- og utland. Mer om det etter hvert.
Måtte ha kortison
Men i sommer så det alt annet enn lyst ut for Tora. Ei uke etter at hun framføre bestillingsverket «Hallelujah» på Trondheim jazzfestival i mai, kom smertene.
Mange konserter og festivaler var booket, og hun fikk kortisonsprøyter for å klare å gjennomføre.
– Jeg trodde det var overbelastning. Det var noe inni helvete vondt. Det startet i arma, og spredte seg til fingeren som ble tykk som ei pølse. Jeg klarte ikke å røre den, og alt var vondt, forteller hun.
Fastlegen sa at det var senebetennelse og overbelastning. Hun fikk beskjed om å ta det med ro. Men det ble bare verre og verre, og til slutt ble hun henvist til sykehus.
Medisin en gang i uka
– Det ble tatt fullt av prøver, og kortisonsprøyter over alt, for jeg måtte komme meg gjennom sommeren. Jeg hadde ikke noe valg. Da det roet seg med spilling, ble det nye sjekker. Da sa de at jeg hadde en type leddgikt, de visste bare ikke hvilken type, forteller Tora.
I begynnelsen av august fikk hun vite at hun har leddgikt, og nå får hun medisin mot sykdommen. En gang i uka setter hun en sprøyte i låret. Dermed holdes den i sjakk.
– Jeg ber – ikke til Gud, men til en eller annen – om at jeg som gammel også har leddene mine og at dette ikke blir noe jeg skal plages med. Det vil være krise i så fall.
Strikke eller spille…
– Har du problemer med å spille?
– Nå går det bra. Bank i bordet. Det er stivt og vondt innimellom, men medisinen skal virke. Jeg spiller like mye som jeg skal og like bra som jeg skal. Det er det viktigste for meg. Legene sier jeg bare skal bruke fingrene mine. Det var jo feil at jeg skulle holde dem i ro.
– Legen sa at folk som får diagnosen, blir tipset om å lære seg et instrument eller begynne å strikke. Da sa jeg «oi, jeg kan ikke å strikke, men spille…»
– Det kan du…
– Ja, det kan jeg.
Tung sommer
Tora forteller at det ble en tung sommer, med mye smerter og usikkerhet.
– Det var jævlig. Jeg var mye redd, og skjønte ikke hva dette var. Og jeg hadde mye vondt. Det spredte seg til føttene. Jeg klarte ikke å gå enkelte dager. Så skulle jeg på scenen dagen etter. Det går jo ikke.
Det toppet seg under en musikkfestival i Romania. – Jeg mistet plekteret. Pekefingeren var jo ikke trent. Konserten ble streamet, og jeg så der at plekteret faller ned. Da tenkte jeg at nå er det over…
– Men takk Gud for medisin, og for fantastisk hjelp. Jeg er så privilegert at det ikke er til å tro. Nå er jeg veldig, veldig glad, sier Tora.
Spilling, fysisk trening, medisin og bra kosthold er oppskrifta på å holde sykdommen i sjakk. Men hun synes hun er litt for ung til å få denne sykdommen.
– Vi får se om det blir bedre eller verre. Legene har sagt at dette faktisk kan gå over, og at jeg ikke skal bli plaget noe mer med det. Men det er for tidlig å si. Jeg satser og håper på at det kan gå over, sier Tora, som ikke vil dramatisere det.
Om Gud og skeive
Fredag slapp bandet Tora Daa singelen «Dear Lord», som den siste av tre smakebiter før bandets fjerde album slippes 26. september.
«Dear Lord» beskriver hun selv som selve kjernen i bestillingsverket for Trondheim jazzfestival. Om hun skulle ha skrevet et brev til Gud, ville det hatt den samme teksten.
– Låta er egentlig en invitasjon til å forstå at troende og skeive egentlig søker akkurat det samme, nemlig kjærlighet, sier Tora, som vil fortsette å kjempe for de homofiles rettigheter – i alle fall til de kan gå trygt på gata uten frykt for å bli utsatt for hat og vold.
Fem av låtene i bestillingsverket er med i det nye albumet «Prayer and Pleasure». Tittelen har hun valgt fordi albumet er fullt av kontraster, som livet selv.
– Det beste albumet
Hun synes ikke det er like skummet å gi ut album nå som før. Men hun legger hele seg i det, jobber hardt, og mener selv det er det beste albumet bandet har levert.
– Jeg har aldri vært så stolt av noe jeg har lagd før. Det føles veldig bra. Hvis noen ikke liker det, tar jeg det med et smil. Sånn er det når du står 100 prosent for noe, sier hun.
– Men jeg tror folk kommer til å elske det.
Tora forteller at hun synger om ting hun ikke har sunget om før. – Noe må du bearbeide litt, og du må finne de rette ordene. Jeg prøver å være veldig personlig, men samtidig inkluderende slik at det er gjenkjennbart – uten å utlevere noen som helst.
Albumet er linket opp mot verket som handlet om religion og homofile, men aller mest om kjærlighet.
Lekent, artig og litt dypt
– Den heter «Prayer and Pleasure», så det er en blanding av to verdener. Det er mye lekenhet og mye artig, blandet med litt dype greier. Jeg syns det er fint å høre på et album med dynamikk og kontraster. Det er det definitivt her. Jeg tror jo ikke på Gud i det hele tatt, så det er artig å ta tak i det. Jeg er veldig spent på hva folk synes om det, sier hun.
Da Adresseavisens anmelder Ole Jacob Hoel anmeldte den forrige plata, skrev han at Tora spiller mindre gitar, men bedre.
– Nå tror jeg det blir: «Tora spiller mer gitar, og dårligere!» Nei da, jeg spiller ikke dårligere, men jeg spiller mye gitar. Hvorfor ikke? Folk liker jo når jeg spiller på dette dyret, sier Tora.
Nå venter hektiske dager, men innimellom skal hun og samboer Maiken Schjøll Frisch på ferietur. Maiken viste for øvrig sin forestilling «Guttejente» i Trondheim tirsdag. Tora har skrevet musikken, og hun fikk med seg forestillinga før hun returnerte til Oslo.
– Jeg blir heim i to netter, så tilbake til Trondheim for å gjøre en spillejobb i «Grease». Så skal jeg heim og sove i to timer, så skal vi til Spania. Så heim og sove i 20 timer, og så skal vi til England, oppsummerer Tora.
Slippkonsert i London
Albumet slippes 26. september, og 28. september starter releaseturneen med konsert i Brixton i London. Turneen fortsetter i Norge, med konserter i blant annet Oslo, Hamar, Trondheim, Inderøy og NTE Arena i Namsos 18. oktober.
Til våren skal Tora Daa spille for første gang i Nederland, så blir det Tyskland, Danmark og Norge rundt.
– For meg handler det om å ha pakket rett og vasket nok truser… Men jeg er klar for det første strekket, så skal jeg heim og se om jeg har nok truser, sier Tora og ler.
– Jeg tror det blir kjempeartig. Jeg er takknemlig for å få holde på med dette.
– Nå er det full fres. Det setter jeg veldig stor pris på. Jeg vet jo hvordan det er når det ikke er full fres, sier hun, og tenker tilbake på koronaen da alt av konserter ble avlyst.
– Jeg er glad for hver jobb som kommer inn. Jeg tar ingen ting for gitt.
Roser Maren
Tora har valgt å gå sin egen vei, og hun er veldig glad for at også naboen fra Vik, Maren Kløven Lein, har valgt det samme.
Som Maren fortalte til Flatangernytt under konserten heime i hagen, har hun brutt med plateselskapet Universal. De ville likevel ikke satse på henne som countryartist, men ville hun skulle spille festmusikk.
– De vil bare ha festmusikk, men jeg orker ikke å synge om rompa mi! sa Maren til Flatangernytt.
– Jeg er veldig glad i Maren. Jeg passet henne da hun var baby, og jeg syns hun er utrolig flink!
Takket nei
– Jeg fikk samme forespørsel da jeg var et par og tyve. Et plateselskap ville gjøre meg om til den nye Sigrid. Jeg måtte legge fra meg gitaren. Jeg takket nei.
Tora sier at ting vil ta lengre tid når du ikke har et plateselskap i ryggen, som har store ressurser til å kjøre ut musikken din overalt.
– Når du står uten et plateselskap, fjerner du en sikkerhet og en garanti. Men det er et valg jeg har tatt personlig. Jeg vil kunne stå for det jeg gjør, sier Tora, som har sitt eget plateselskap.
Handler om integritet
Hun synes det står respekt av Marens valg.
– Hun sa til meg at hun vil være i Flatanger, være på sjøen og hun vil lage sånn musikk som hun elsker. Skal hun få gjøre det, må hun ha frie tøyler. Jeg ser at både hun og jeg er sånne som er formbare og kan ta inn penger. Få på litt sminke, så er det et tv-fjes.
– Men det handler om integritet og hvorfor du vil at folk skal vite om deg. Jeg tror både Maren og jeg er enige om at det skal være kvaliteten på musikken vi lager som er viktig, ikke hvor mye eller lite klær vi har. Det må vi bestemme selv. Jeg tror dette er lurt av Maren. Jeg gleder meg til å se hva hun skal finne på nå, sier Tora.
Selv skal hun prøve å ta det litt mer med ro framover, ta dag for dag og ikke gjøre det for komplisert…
– Det gjelder å ta med nok truser, spille rett toneart og komme seg på ferietur. Det er planen, sier Tora.
Fakta om leddgikt
- Leddgikt er en kronisk revmatisk sykdom som gir betennelse i ledd.
- Sykdommen rammer som regel ledd i hånden, håndledd, føtter og ankler.
- De vanligste symptomene er stivhet og smerter. Leddene kan raskt få varige skader.
- Den revmatiske betennelsen kan også angripe hud, lunger og andre indre organer. Sykdomsdempende legemidler hindrer et alvorlig sykdomsforløp hos de fleste.
- Sykdommen skyldes at immunsystemet angriper kroppens egne ledd. Det er imidlertid ukjent hva som utløser sykdommen.
- Leddgikt er ikke det samme som artrose (slitasjegikt) eller urinsyregikt (podagra).
- Forekomst: Leddgikt finnes hos 0,5–1 prosent av den voksne befolkning (prevalens). Sykdommen er dermed blant de vanligste betennelsesaktige revmatiske sykdommene. Det regnes med 25–40 nye tilfeller per 100 000 voksne per år (insidens), noe som tilsvarer om lag 1500 nye tilfeller årlig i Norge.
- Årsaker: Til tross for økt kunnskap om sykdomsmekanismene, kjenner vi ikke til hva som utløser leddgikt.
