Omfattende ryddeaksjon etter vindturbin-havari
En omfattende ryddeaksjon har pågått på Sørmarkfjellet etter havariet på tre vindturbiner i vinter. Tirsdag var ledelsen i Osen og Flatanger kommuner på befaring.
– Vi har jobbet kontinuerlig siden det første havariet. Det har vært en stor planleggingsoppgave, sier kommunikasjonssjef Ragna Vorkinnslien i Aneo.
Med mange tonn vrakdeler fra turbinblader spredt over et stort område, var det mange hensyn å ta – ikke minst sikkerheten til ansatte. Siden 29. mai har mellom 15 og 50 personer vært i sving med å rydde.
Stor planleggingsjobb
Aneo har fått kritikk for at oppryddinga startet sent. Vorkinnslien sier at det er basert på en misoppfatning.
– Folk tror kanskje at vi ikke startet oppryddinga før de første var ute i arbeidsklær og plukket deler i terrenget. Men det stemmer ikke. Vi startet arbeidet med en gang etter det første havariet, sier hun.
Tirsdag ble kommunene orientert om oppryddingsarbeidet. De var også oppe på fjellet og så på arbeidet som er gjort.
Fornøyde kommuner
– Det er gjort et grundig arbeid, og vi er betrygget etter i dag, sier varaordfører Sandra Gausen i Osen.
Jo Terje Stein, leder for samfunn og teknisk i Osen kommune, sier at kommunene er enige om at oppryddinga er gjort på en god måte.
– Et eventyrlig arbeid. Her er det noen som har jobbet, sier Flatanger-ordfører Olav Jørgen Bjørkås.
– Et utrolig strukturert prosjekt. Her er det alt fra store flak til deler på størrelse med små tannpirkere fjernet, sier kommunedirektør Knut Storeide i Flatanger.
Ikke bekymret for drikkevannet
Kommunen er forurensningsmyndighet, men i denne saken lener den seg på NVE som har gitt konsesjon til vindkraftverket. Olav Jørgen Bjørkås mener at saken faller inn under NVEs rolle som tilsynsmyndighet.
– Vi har hatt dialog med Aneo, og de har ivaretatt dette på en god måte. Jeg vil berømme arbeidet som er gjort, sier Knut Storeide.
– Er dere sikre på at det ikke er fare for forurensning av drikkevannet med utspring fra Krokvatnet?
– Ja, jeg har ingen betenkeligheter. Det er tatt vannprøver, og det har vært lenser i Krokvatnet, sier Bjørkås.
Han mener det ikke er fare for at stoffer som bisfenol A løser seg opp og kommer ut i drikkevannet. – Vi har det samme materialet i høydebassengene i vassverkene, sier Bjørkås.
– Den informasjonen vi har sett i dag, gir ikke grunn til bekymring, sier Storeide.
Uavklart årsak
Havariene skjedde etter uværet og strømbruddet 17. januar. Først fikk to turbiner skader på bladene, og to av bladene falt av. I mars ble det oppdaget skader på to av bladene på en tredje turbin i det samme området, og hele anlegget ble nedstengt.
– Årsaken er ennå ikke avklart. Det pågår fortsatt undersøkelser, og det er ikke konkludert, sier Ragna Vorkinnslien.
Tidligere har Aneo opplyst at strømbruddet 17. januar gjorde at de mistet muligheten til å styre turbinene i forhold til den kraftig vinden – noe som ikke skulle ha skjedd.
– Det er helt klart noen ting her som ikke har fungert som det skal, og vi jobber nå med å kartlegge hvor svakhetene ligger og hvordan vi kan unngå en liknende hendelse i framtida, sa konsernsjef for kommunikasjon, Ole Martin Buene, i en epost til Flatangernytt.
Omfattende jobb
Magnus Runnerstrøm har vært Aneos prosjektleder for oppryddinga. Han forklarer hvordan arbeidet har vært lagt opp med fire arbeidspakker:
- Folk i felt har gått manngard og plukket deler. Området er delt opp i soner og funn er registrert med GPS-posisjon.
- Alt i vann fra sjøen til Krokvatnet og alle småvatn er undersøkt. Det er brukt båt, vannkikkert, undervannsdrone og dykkere.
- Tautilkomst. Det er brukt klatrere med tau for å sjekke og plukke deler i bratt terreng.
- Store deler. Noen er hentet ut med kran, belte-ATV og trukket ut med wire.
– Noen deler har vært for store til å ha i sekken og bære fram. De er samlet i sekker, som vil bli hentet ut med helikopter for å gjør dette så skånsomt som mulig, sier Magnus Runnerstrøm.
Han føler seg trygg på at det som har falt ned ved Krokvatnet ikke transporteres videre. Det er ikke funnet noe i lensene, vannene er gjennomsøkt og det er tatt vannprøver i flere runder. Arbeidet med å gjennomsøke området vil fortsette.
Vrakdeler av turbinbladene ble spredt over et stort område. Størst spredning var det fra turbinen A3 som ligger nært vannet. Der ble det funnet deler opptil 1,3 kilometer fra turbinen.
– Vi har hatt konstant 15-30 personer i arbeidet, og i perioder enda flere, pluss egne ansatte. Vi snakker nok om 50 personer på det meste, sier Runnerstrøm.
Kostbar ryddejobb
– Hva koster denne oppryddinga?
– Det er snakk om betydelige summer, fordi vi ønsker å gjøre dette ordentlig. Her la vi fram et prosjektforslag, og det ble budsjettet, sier prosjektlederen, som ikke ønsker å gå ut med noe beløp.
I tillegg har Aneo hatt et stort produksjonstap i den tida alle eller noen av de 31 turbinene har stått stille.
– Det har vært et omfattende arbeid, mye på grunn av hensynet til HMS og miljøet. Ingen ønsker seg en slik situasjon, sier Ragna Vorkinnslien.
Alle blad inspisert
I forkant av at selve oppryddinga startet, ble alle turbinblad inspisert av eksterne eksperter. Det var nødvendig før turbinene kunne settes i drift igjen, og før folk kunne sendes inn i området for å begynne å rydde.
– Vi vil jo ikke at noe sånt skal skje. Jeg er selv glad i gå i fjellet, og vil jo ikke se at ting detter ned i naturen. Med god planlegging og riktig innsats, skal vi få til dette, sier Magnus Runnerstrøm.
Oppryddinga pågår fortsatt, men målet er å bli ferdig til elgjakta.
