Nei til firemannsboliger på Langtjønna
Etter en lang debatt og med knappest mulig flertall, sa hovedutvalget nei til to nye firemannsboliger i Langtjønna boligfelt på Lauvsnes.
Det gikk ei kule varmt da hovedutvalget for næring, miljø og teknisk torsdag skulle behandle søknaden fra Sektor bolig AS om dispensasjon fra reguleringsplanen. Selskapet ønsket å bygge to firemannboliger på to tomter regulert til eneboliger.
Annenrangs beboere?
Arne Skorstad (H) reagerte på det han oppfattet som en undertone i noen av klagene, om at folk som ønsker å etablere seg i leiligheter ble sett på som annenrangs beboere.
– Det reagerer jeg veldig sterkt på, sa Skorstad, som møtte som vararepresentant.
Ingeborg Hagerup (SV) gikk i rette med Skorstad og sa at ingen har sagt noe om annenrangs innbyggere.
– Det er ikke det vår sak handler om. Den handler om at det skulle ikke være firemannsboliger der, sa Hagerup med henvisning til reguleringsplanen.
– Skal være forutsigbart
Etter en lang debatt, fremmet Caterina Kvaløsæter (SV) forslag om at det ikke gis dispensasjon fra reguleringsplanen.
– Det skal være forutsigbart for folk å etablere seg i Flatanger, sa hun.
Kvaløsæter trakk senere forslaget, siden det rent teknisk innebar å stemme mot innstillinga. Dermed ble det gitt tre stemmer for innstillinga, mens fire stemte mot. Caterina Kvaløsæter, Ingeborg Hagerup, Per Bårdsen (Ap) og Gry Hanssen (Sp) utgjorde flertallet, mens Arne Skorstad, Geir-Tore Olsen (Frp) og Ken Sverre Høstland (Frp) kom i mindretall.
– Forholder oss til vedtaket
Daglig leder Per Olav Børresen i Sektor bolig var tilhører under hovedutvalgets møte.
– Vi har foreslått noe som som politikerne ikke er enige i. Da forholder vi oss til det, sier Børresen.
Sektor bolig fikk i det samme møtet tillatelse til å bygge en tilsvarende firemannsbolig og to eneboliger på en annen tomt på Ytterhaugen. (Se egen artikkel)
Nabo Maria Cassandra Strand fulgte også saken fra tilhørerplass. Hun er fornøyd med vedtaket, men sier at dette ikke handler om at noen ser ned på folk som bor i leilighet.
– Vi ønsker alle velkommen, og ønsker oss flere nabober, sier hun, og viser til at det er regulert et område med leiligheter rett nedenfor dem.
Men i Langtjønna er det regulert for eneboliger, og det var grunnen til at hun ville bygge akkurat der.
Samme innstilling
Søknaden fra Sektor bolig AS om å dispensasjon fra reguleringsplanen for å bygge to firemannsboliger, ble utsatt i hovedutvalgets møte i november. Årsaken var at noen av nabomerknadene ikke var lagt ved saken og tatt inn i saksframlegget.
Nå kom saken opp på nytt, med samme innstilling fra kommunedirektøren. Øivind Strøm redegjorde for administrasjonens syn, og hvorfor innstillinga var positiv til å gi dispensasjon.
– Her er det fortsatt snakk om boligformål. Etter administrasjonen syns er det innenfor det som det kan gis dispensasjon for, sa Strøm.
– Liten endring
Han viste til at det her dreier seg om en liten endring, nemlig at det blir noen flere enheter. Med det nye forslaget ville det blitt åtte boenheter, mens det i reguleringsplanen er åpnet for eneboliger med en bileilighet eller to hybler – noe som kunne ha gitt fra fire til seks enheter.
Øivind Strøm sa at det er få boliger å velge i på Lauvsnes, spesielt i leilighetsbygg. Det er tidligere gitt dispensasjon for leiligheter på Rebuodden og i Kjærlighetsstien.
– På bakgrunn av praksis, og at det fortsatt er boligformål, er innstillinga positiv tross naboprotester, sa Strøm.
– Prøver å strekke oss
Per Bårdsen (Ap) hadde lest alle nabomerknadene, og ingen var positive til leilighetene. Han påpekte at reguleringsbestemmelsene ikke er gamle, og det står klart hva som kan bygges.
– Det virker som at utbygger prøver å se hvor langt de kan strekke oss. Statsforvalteren er nokså klar på at vi ikke bør dispensere fra nyere reguleringsplaner, sa Bårdsen.
– Flere vil bo i leilighet
Arne Skorstad sa at flere og flere vil bo i leilighet i stedet for enebolig. Han mente endringene her er så små at det var vanskelig å si nei.
– Det bygges ikke større enn eneboligene, og ikke høyere, sa Skorstad, som heller ikke kjøpte argumentet om økt trafikk med flere boenheter i feltet. Belastningen ble på tilførselsveiene, påpekte han.
– Bolyst må være at Flatanger vokser. Her er de innenfor på størrelse, arealutnyttelse på tomta, og da er det bare at det blir noen flere gode naboer. Det syns jeg er sterkt å si nei til, sa Skorstad.
– Dette er nok en vanskelig sak, sa Caterina Kvaløsæter (Sp), som medga at hun kom til møtet uten å ha bestemt seg for hva hun skulle stemme.
Hun trodde dette skulle være en gladsak, men registrerte at den ikke ble oppfattet sånn av alle i nabolaget, der engasjementet var stort.
Annen type bygg
Kvaløsæter sa at det var typen bygg folk reagerte på. Tomtene var regulert til eneboliger, og hun hadde forståelse for at de som hadde bygd der, så for seg et nybyggerfelt med familier, ikke små leiligheter.
Geir-Tore Olsen (Frp) ville støtte innstillinga fra kommunedirektøren. Han mente at det ikke var snakk om stor endring i antall boenheter, og minnet om at feltet opprinnelig ble planlagt for småhus.
Per Bårdsen (Ap) spurte om hva som egentlig var tenkt med dette feltet. Jo, det var i utgangspunktet et område for barnefamilier, og han så ikke noen grunn til å endre på dette. Han ville derfor gå imot innstillinga.
– Ikke rett å gi dispensasjon
Ingeborg Hagerup (SV) sa hun hadde lest det naboene skrev. Hvis hun hadde bygd i dette feltet, ville hun også ha reagert om planen som gjaldt plutselig ikke skulle gjelde lenger.
– Det er ikke rett at utvalget skal gi dispensasjon, sa Hagerup.
Caterina Kvaløsæter syntes også endringen var for stor, og hadde bestemt seg for å gå imot innstillinga. Hun fremmet forslag om ikke å gi dispensasjon.
Arne Skorstad sa at det er rett å lytte til naboene hvis de får en stor ulempe. Men det mente han ikke var tilfelle her. Han mente substansen var hvilken type nye naboer de ville få.
– Jeg har ikke oppfattet en eneste kommentar om det, sa Per Bårdsen.
– Det kommer kanskje en annen type naboer som kanskje drar til og fra oftere, sa Arne Skorstad.
Annenrangs innbyggere?
Han viste til dem som ikke har råd til noe annet enn leilighet, og spurte om de er annenrangs innbyggere.
– Det handler ikke om det, men om hvordan et nabolag utvikler seg. Det er ofte sånn at folk kjøper en mindre leilighet først, og så flytter de videre, sa Caterina Kvaløsæter.
– Ingen har sagt at noen er annenrangs innbyggere. Det er ikke det som er saken, sa Ingeborg Hagerup.
Ken Sverre Høstland (H) sa at det er flere områder i Flatanger hvor det er bygd både leiligheter og eneboliger. – Kan noen gi eksempler på at det ikke er blitt bra? Jeg ser ikke noe problem om det kommer leiligheter i et eneboligområde, sa han.
– Her bygges det ikke større, det er lavere enn eneboligene, det er innenfor 40 prosent byggeareal, det er ingen annen endring enn antall personer. Det blir litt mye følelser. Det er nesten innenfor reguleringsplanen. Jeg syns dispensasjonen er så ubetydelig at jeg sier ja, sa Skorstad.
Behov for eneboligtomter?
Gry Hanssen (Sp) var eng med Arne Skorstad i at det var mye følelser. Hun minnet om at det er mange ungdommer som bor i leiligheter i dag, og som kommer til å bygge enebolig. – Kanskje er det rett at disse tomtene ble forbeholdt eneboliger? spurte hun.
Tidligere kom det fram i møtet at det var gitt dispensasjoner til leilighetsbygg i andre regulerte boligfelt.
Caterina Kvaløsæter sa at Rebuodden er et gammelt boligfelt der tomtene hadde ligget usolgt lenge. I Kjærlighetsstien ble endringa gjort i forbindelse med reguleringsplanarbeidet, før folk begynte å bygge.
I denne saken er det snakk om en nyere reguleringsplan, der det var forutsatt at det skulle være eneboliger – ikke firemannsboliger, påpekte hun.
Deretter ble det stemt over de to forslagene, og Caterinas Kvaløsæters forslag om ikke å gi dispensasjon ble altså vedtatt med fire stemmer, mens tre stemte for å gi dispensasjon.
