Jeg driver ikke fiskebutikk!

– Tsjekkere kommer da ikke til Hasvåg fordi de er sultne!!? Fiskekvote på 10 kilo er helt greit, det! Hvis gjestene blir hjemme fordi kvoten senkes fra 18 til 10 kilo, så er jeg helt enig med dem. Bli hjemme, gå i fiskebutikken i Tsjekkia, det blir mye billigere… Fangsten er sikrere. Jeg driver ikke fiskebutikk, jeg selger naturopplevelse, spenning, hav, leik, eventyr…

Jeg sitter med en halv tsjekker på tvers over bordet foran meg. Egentlig slo Zdenek Rerucha seg ned på andre sida. Det var iveren som brakte ham ham hitover med et barskt smil, glødende øyne og never i travelt tegnspråk.

– Tror du noen av kollegene mine blir forbanna på meg nå ? Han smiler, siger på plass med rompa, tar rev i seilet som det heter.

Den store kjærligheten

Det var den store kjærligheten som brakte Zdenek til Hasvåg.

Ikke dame.

Fjella.

– Jeg hadde aldri i mitt liv sett noe så vakkert. Fatter’n og jeg var på Seter Brygge fire somre på rad før jeg bare bestemte meg. Jeg hopper av. Hit måtte jeg. Her vil jeg være, gløder han.

Det gamle handelsstedet Hasvåg Brygge var til salgs, Zdenek solgte IT firmaet i Brno og kjøpte brygga. Han har sånn cirka dobla gjeste-kapasiteten disse sju åra. Han kommer utover i god tid før sesongen starter og drar når alt er sikra for vinteren, den tar han i Brno. På vinteren bruker han tida på «Fishing Magazine» et nettbasert tilbud til ihuga sportsfiskere.

Fiske er hans store lidenskap, og han stortrivs med å lære bort det han har lest og erfart. Både på nettet og nede på brygga. Han prøver å holde kjeft og godta skikken der han kommer, med unntak av taretråling. Han har ikke lyst på rogndiger lofotskrei heller, men tradisjon – bevares.

Egen kvote – noe særnorsk?

– Første to åra var vanskelige.

– Byråkratiet? Eller de innfødte…?

– Neida, det var meg sjøl. Jeg var jo datamann, trehendt, fingrene var i veien hva jeg enn prøvde å få til. Jeg måtte lære meg å snekre, skifte olje på motorene… Alt… Folket ut i her er enestående, alle ville hjelpe meg med alt. Og byråkratiet, høh, du kommer ikke fra Tsjekkia og sutrer over byråkratiet her altså, her kan jo alt ordnes greit på nett.

– Du smeller opp rom til 16 nye gjester i år – da har du runda 50 senger til sammen, hva er planene framover?

– Nå er det stopp. Nå skal jeg bygge hus til meg sjøl så jeg slipper å bo under tak med gjestene hele sommeren. Så skal jeg konsentrere meg om å utvikle og forbedre det tilbudet jeg har, jobbe med kvaliteten på det jeg har å tilby. Ha familieliv utpå her etter hvert. Normalisere drifta etter oppbyggingsfasen.

– Og til det trenger du ikke tilby gjestene å ha med mer fisk herfra?

– Punkt én: Jeg driver et sportsfiskeblad på nett, og følger rimelig bra med på sportsfiske internasjonalt. Jeg har ikke sett noe annet land som gir sportsfiskere egen fiskekvote som de får ta med ut av landet? På Island får de kjøpe kvote av landets profesjonelle fiskere, det er noe annet. Ellers ingen kvote hematt, og da snakker vi stort sett om land hvor prisen på fiskeferie er høyere enn nivået vi driver med.

Punkt to: De som nå tilrår en lavere kvote på 10 kilo er norske havforskere, hvor sterkt står jeg om jeg skal protestere mot dem og deres reguleringer i norsk farvann? Kanskje skal jeg være glad for at de bremser ned og sørger for en ansvarlig ressursforvaltning av kystfisken. At noen tar ansvar så jeg og fisketurismen har eventyr å by på i framtida også… Synes vi egentlig det er betryggende at vi som driver med fisketurisme skal bestemme reguleringen av dette fisket? Vil vi risikere at fangstene krymper så vi får et dårlig produkt å markedsføre? spør Zdnek.

Jeg ble bedt om å signere et felles protestskriv mot reduksjonen av turistfiskekvoter, men jeg måtte si nei takk.

– Kort igjen, ditt alternativ til stor fiskekvote er…?

– Få gjestene til å kjenne på og forstå de eventyrlige opplevelsene de har uti her. Gi dem noe å fortelle til slekt og venner når de kommer hjem. Og så kan de servere fra fiskekvoten som smakprøver på hva de har opplevd. Da selger de samtidig vårt produkt, drømmer og opplevelser og ønske om å dra hit. Trenger ikke 18 kilo filet til det. 10 holder masse.

Kom i tøflan om du vil

Zdenek har en veldig aktiv rolle overfor gjestene. Lærer dem sjømannskap, knuter, fisketeknikker, fiskesteder, fjellruter og ikke minst stangfiske fra land. Å ha gode fiskeplasser å stå på og gode teknikker med stanga på bergan når det blåser opp er gull verd. Hasvåg Fishcamp har også utlån av alt mulig av fiskeutstyr – mange titalls ulike fiskestenger – og alt av klær til å være på sjøen i. Du kan bortimot komme i tøflan.

– Har ikke du en profil som egner seg til vinterdrift også?

– Man risikerer for dårlig vær, jeg har nok med å lære uvante innlandsfolk sjømannskap og handtering av båt i sommervær. Dessuten: Det er jo rognfisk her da. Jeg drar da ikke tsjekkere oppover hit for å myrde millioner av potensielle fiskebarn. De er jo del av drømmen jeg skal selge om to, tre år? All respekt for næringsfiske og tradisjonsfiske her, men ikke tsjekkere oppi dette…

Hans nettsted «Fishing Magazine» selger ut all plass han har på Hasvåg.

– Jeg håper og tror alle videoene mine på YouTube herfra også drar folk til andre steder i Flatanger. Jeg elsker å lage masse filmsnutter om fiske og naturen her. Det er noe av det det morsomste med hele greia.

Så spretter han opp, armene går ut i lufta og døsige måser vrenger ut fra bryggtaket.

– I år skal jeg gifte meg med min Tereza her utpå! Et heidundrande bryllup i oktober i bakkant av sesongen! Du må komme! Du er velkommen Bjørn!

Jeg føler meg beæret.

På randen av bestukket.

Inntil jeg får mistanke om at storparten av bygda er bedt allerede.

Du vil kanskje også lese

Barn og ungdom må prioriteres høyere i 2026 Havfolket – et sterkt gjensyn med folket vårres Luke 3 Luke 12