Gulltomta opp til ny behandling
Aina Wibstad (H) fikk flertall i kommunestyret for å ta opp reguleringsplanen for Gulltomta på Lauvsnes til ny behandling. Hun mente kommunestyret sist fikk feil opplysninger, noe kommunedirektøren tilbakeviste.
– Jeg ber om at saken blir tatt opp til ny behandling, da det i etterkant har kommet fram at kommunestyret har fattet vedtak på feil grunnlag, sa Wibstad.
Hun viste til at det ble opplyst i møtet av kommunedirektøren i samråd med administrasjonen at det var uproblematisk å ta ut en setning om eierskap og forvaltning, da det ikke sto noe om det i bestemmelsene.
– Når et enstemmig kommunestyre velger å ta ut en sånn setning fra beskrivelsene, var vi sikker på at sånne føringer var tatt ut av planen, sa hun.
– Står kommunale boliger
Men i bestemmelsene står det at arealer avsatt til boliger skal benyttes til kommunale boliger, påpekte Wibstad.
Hun sa at under avstemninga i kommunestyret ble det til at kommunedirektøren skrev om innstillinga fra hovedutvalget. Hun mente også at protokollen framstår mangelfull, fordi det ikke står hva som ble gjort.
– Vi som er i rommet her, administrasjon og politikere gjøre feil, meg inkludert. Jeg har ikke lest sakspapirene godt nok. Men vi må rydde opp, så det ikke er noen misforståelser og innbyggerne kan hatillit til oss som gjør vedtak, sa Aina Wibstad, som mente det var begått en saksbehandlingsfeil.
Helt uenig
Kommunedirektør Knut Storeide sa at han var helt uenig i at saken var behandlet på feil grunnlag.
– Vi har hele tida vært tydelige på hva planens formål er. Reguleringsplanen har vi ikke endret. Det som ble endret, var saksframlegget. Vi har alle muligheter til å komme med forslag, men ingen av oss kan endre noe. Det kan dere gjøre. Vi har kommet med forslag, og dere har vedtatt det, sa Storeide.
Han presiserte at formålet ikke ble endret. Grunnlaget for planen ble lagt i 2016, da kommuneplanens arealdel ble vedtatt. Han frarådde at den ble tatt opp på nytt.
– Det er dyrka mark det er snakk om. Jeg har liten tro på at vi får igjennom en ny plan, om vi endrer formålet, sa kommunedirektøren, som hadde vært i kontakt med Statsforvalteren.
Samtidig sa han seg enig i at det som står om kommunal bolig kanskje ikke er heldig, og at det begrepet skulle vært byttet ut med «aldersvennlig bolig». I så fall må saken oversendes Statsforvalteren.
Storeide sa at det foreløpig ikke er gjort noe med planen. Det er ikke aktuelt å bruke 100 millioner kroner på å bebygge Gulltomta i morgen, men det ses på muligheter for å få opp aldersvennlige boliger der.
Boliger for folk flest?
Lars Haagensen (Frp) spurte om ting blir mer kvalitetssikret om saken kommer opp på nytt?
– Om det gjøres om til «aldersvennlige», kan det da bygges boliger for folk flest? Det er stridens kjerne, sa han.
Martin Klocke (Ap) sa at striden oppstår fordi det ikke er protokollert det som ble vedtatt. Kjernen her er om kommunen skal få rett til å bestemme hvem som skal bo i boligene, påpekte han. Er det tvilsomt, eller kan kommunen bestemme det?
Ny saksbehandling
Ordfører Olav Jørgen Bjørkås (Sp) sa at det må til ei saksbehandling om saken skal tas opp på nytt. Administrasjonen må komme med ei ny vurdering, mente han.
– Er det ordlyden i bestemmelsene eller formålet i reguleringsplanen du ønsker å se på, spurte han henvendt til Aina Wibstad.
Hun sa hun ikke ønsket en debatt om saken, men om den skulle tas opp på nytt.
– Jeg mener det er fattet vedtak på feil grunnlag. Da fortjener innbyggerne å få klarhet i hva som er vedtatt. Da må saken opp på nytt igjen, sa hun, og la til at hun mente kommunestyret har gått for et vedtak om at det ikke var føringer på eierskap.
– Det stemmer ikke, sa hun.
Kommunedirektøren var fortsatt uenig, men sa at han måtte vite hva som er bestillinga. Skal reguleringsplanen endres, er det en større jobb.
Kan private bygge ut for andre?
Lars Haagensen mente det var uklart om hele feltet skulle brukes til eldreboliger, eller om private kan bygge ut feltet til andre formål.
– Dere må vise hva som er handlingsrommet, så blir det fattet et vedtak om vi vil sende reguleringsplanen tilbake til ny behandling eller om det er godt nok, sa han.
Olav Jørgen Bjørkås mente det da var grunnlaget for arealdisponeringa det ønskes sett på. Arealet er avsatt til et formål i arealplanen, og det er gjort en regulering i forhold til den dispensasjonen som Statsforvalteren ga til å kjøpe arealet.
Risikerer nei fra Statsforvalteren
– Om dere mener det må endres, er det skummelt. Tar vi opp arealbestemmelsene, kan vi få innsigelser. Da kan vi risikere at vi ikke får regulere det til boligformål, sa Bjørkås.
Han mente det var bedre å jobbe med reguleringsplanen slik den er vedtatt, og sette i gang utbygging. Om det ble et lite felt igjen, går det an å se på det, mente han.
– I utgangspunktet er arealet kjøpt og det er gitt tillatelse til fradeling av dyrkajorda til dette formålet, sa han.
For å ta opp en sak på nytt, kreves det at en tredel av representantene stemmer for. Her stemte åtte representanter for å ta opp saken til ny behandling, og dermed ble det flertall for å gjenåpne Gulltomta-saken.
