Gram advarer mot økt sentralisering
Bjørn Arild Gram advarer mot mer sentralisering og mindre distriktspolitikk med en ny Høyre/Frp-regjering. Samtidig ser han at Ap og Høyre finner sammen i stadig flere saker.
Bjørn Arild Gram er Senterpartiets førstekandidat til stortingsvalget i Nord-Trøndelag. Torsdag besøkte han Flatanger, sammen med avtroppende stortingsrepresentant Per Olav Tyldum fra Overhalla.
– Det er fint å komme tilbake til Flatanger igjen. Dette er en kommune med ressurser, både store naturressurser i form av hav og vind – og folk, sier Gram.
Ny som stortingskandidat
Han har lang erfaring fra fylkestinget og var ordfører i Steinkjer i 13 år. I 2021 ble han kommunal- og distriktsminister i den nye Ap/Sp-regjeringen, og i 2022 overtok han som forsvarsminister – en post han hadde fram til Sp gikk ut av regjeringen i vår.
Nå stiller han for første gang som førstekandidat til Stortinget, etter at både Marit Arnstad og Per Olav Tyldum sa nei til renominasjon.
For fire år siden gjorde Sp et brakvalg og fikk inn to representanter. Ifølge målinger er oppslutninga nå halvert, og Sp ligger an til å få bare ett mandat fra Nord-Trøndelag.
– Mye på spill
Ifølge Bjørn Arild Gram er det mye som står på spill i høstens valg. For distriktskommuner som Flatanger, er det svært viktig hvilke grep som tas i distriktspolitikken, mener han.
– Før 2021 var distrikts-Norge preget av bunadsopprør og tvang. Vi har tatt nye grep, sier Gram.
Han viser til at en av de store utfordringene for både næringsliv og det offentlige i distriktene, er å skaffe folk som trengs for å fylle ledige stillinger.
– Derfor har vi tatt et kraftfullt grep som nedskriving av studielån. For et par i Flatanger med studielån, vil det utgjøre 50.000 kroner i året. Det vil stimulere folk som har tatt utdanning til å finne det attraktivt å komme til Flatanger, sier Gram.
2,5 millioner slettes
Senterpartiet har hentet ut tall som viser at det er 100 personer i Flatanger som omfattes av ordninga. De vil til sammen få slettet 2,5 millioner kroner i året i studiegjeld.
I tillegg er barnehagesatsene satt ned, og mer i distriktskommuner enn i sentrale strøm. I Flatanger koster det fra 1. august 700 kroner å ha et barn i barnehagen.
– Denne typen politikk er på valg igjen. Blå side er imot dette, sier Bjørn Arild Gram.
Et annet område som han mener fortsatt er viktig for Flatanger, er landbrukspolitikken.
– Vi har fått til et formidabelt løft de siste åra. Nå begynner det å merkes. Økonomien i melkeproduksjonen er på vei opp. Vi har sikret investeringsmidler, men vi er ikke i mål, sier han.
Havbruksfondet i fare?
Kommuneøkonomien er også et område som vil bli viktig framover, ifølge Gram.
– Det er riktig at enkelte kommuner har det tøft, og det er viktig å fortsette arbeidet med å styrke kommuneøkonomien. Det er krevende å levere tjenester nært folk. Kostnadsutviklinga har gjort det tøft, sier han.
– For Flatanger er jo havbruksfondet viktig. Er det i fare ved et regjeringsskifte?
– Fondet sørger for at kommune får en større andel av verdiskapinga, og det samme skjer innenfor vindkraft. Verdiskapinga basert på natur er i spill, sier Gram.
Per Olav Tyldum mener at høyresida sier en ting i valgkampen, men gjør noe annet i praksis. Med Høyre ville landbruket fått et betydelig nedtrekk i budsjettpenger, og det ville blitt innført avgifter.
– Høyre selger seg som et parti som er mot skatter og avgifter. Men så vil de innføre avgift på melkekartong og kjøtt, sier Gram.
Han sier at Sp fortatt vil jobbe for at det skal være mulig med spredt boligbygging, og han vil ha sterkere boligpolitiske virkemidler for distriktene. Å bygge en bolig i en kommune som Flatanger er like dyrt som i en by, men verdien av en bruktbolig er ikke den samme. Derfor vil han styrke Husbanken.
– Sentraliseringskreftene er sterke. Vi ser de store verdiene som skapes i Flatanger. Det er noen sammenhenger i politikken jeg føler det er for få som ser, sier Gram.
Halvert oppslutning
Ifølge Trønderavisas måling ligger Sp an til å få en oppslutning på 14,7 prosent, mens partiet fikk 28,8 prosent ved siste stortingsvalg. Det er en halvering av oppslutninga på fire år.
– Vi gjorde et veldig godt valg sist. Noe av forklaringa var reaksjoner på den kraftige sentraliseringspolitikken, sier Gram.
Selv om Sp ligger an til å miste ett mandat, håper han at nordtrønderne vil ha en sterk distriktsstemme på Stortinget.
På spørsmål om folk glemmer fort fra en periode til en annen, svar han at agendaen skifter.
– Vi har hatt krevende tider, med pandemi, renteøkning og krig i Europa. Jeg har jobbet med krig og fred, og å styrke Forsvaret og trygge Norge. Beredskap blir viktig framover, sier han.
Viktig område for Forsvaret
Med amerikanske forhåndslagre er Trøndelag viktig for forsvaret av Norge. Flatanger og Statland er sentrale områder på grunn av nærheten til Nato-anlegg i Namsenfjorden.
– I en tilleggsavtale med USA har vi 12 omforente områder i Norge, som er tett integrert. Namsen drivstoffanlegg er ett av dem, sier Gram, som mener at dette viser hvor høyt USA rangerer dette anlegget.
I tillegg til drivstofflageret på Statland, er det et forhåndslager for militært utstyr på Hammarnesodden utenfor Sjøåsen.
Regjeringen har styrket Heimevernet med blant annet en ny maritim innsatsstyrke i Trøndelag. Sjøforsvaret styrkes også med skip og utstyr for minelegging og fjerning av miner.
– Vi må styrke Forsvaret, men også den sivile beredskapen gjennom tilfluktsrom og økt sjølforsyning av mat. Vi får nå tilbake beredskapslagring av korn, sier Gram.
Mer Ap/Høyre-samarbeid
Han mener å ha merket en endring i Ap etter at Sp gikk ut av regjeringen, særlig i distriktspolitikken.
– Jeg har hørt Jonas (Gahr Støre) snakke om å flytte statlige arbeidsplasser, ikke ut i distriktene, men fra Oslo vest til øst. Storbyene får mer oppmerksomhet. Vi trenger et sterkt Sp, sier Gram.
– Emilie Enger Mehl og Marit Arnstad har vært ute med antydninger om tettere samarbeid mellom Ap og Høyre. Kan det bli aktuelt med en Ap/Høyre-regjering?
– Ikke nødvendigvis en felles regjering. Men at de finner hverandre i stadig flere saker, jo så absolutt, sier Bjørn Arild Gram.
Per Olav Tyldum sier det var oppsiktsvekkende hvor mange saker de to partiene fant hverandre i, etter at Sp gikk ut av regjering.
– Ap utelukker heller ikke bruk av tvang i kommunesammenslåing, sier Tyldum.
Advarer mot strømkrise
– Energipolitikken er en annen sak de finner hverandre i. Nå har vi lave strømpriser i Midt-Norge, men det er planer om å elektrifisere oljeplattformene på Haltenbanken. Hele NTEs årsproduksjon vil gå med. Det vil føre til en kraftkrise i Midt-Norge. Vi hører allerede nå bedrifter som ikke får tak i nok kraft, sier Gram.
Her har Ap ikke satt ned foten, påpeker han. – Vi kan ikke gi oss i denne saken. Den er viktig for folk og næringsliv i regionen.
– Hvilke konkrete endringer mener du det vil bli for Flatanger ved et regjeringsskifte?
– Jeg frykter en ny omdreining i sentraliseringspolitikken, og nye initiativ for kommunesammenslåing. Ulike strømpriser, dårlige kommuneøkonomi, dårligere vilkår for landbruket og mer avgifter som rammer distriktsnæringslivet, sier Bjørn Arild Gram.
– Men Høyre-sida vil innføre skattelette, og de sier at den er viktig for næringslivet også i distriktene?
– Ja, det vil de si, men de vil gi mest til dem som har mye fra før. Det har lett for å havne mest hos dem med postboks i Oslo, Bærum og Asker.
– Vi ønsker også lettelser for næringslivet. Men da Frp satt med finansministeren, økte avgiftene med 6,6 milliarder kroner. Avgifter rammer flatt, og å redusere avgifter er mer sosialt, sier Gram.
Han vil ikke fjerne formueskatten, men er åpen for å redusere den, særlig den delen som populært blir kalt skatt på arbeidende kapital.
– Vi går inn for økt bunnfradrag og en verdisettingsrabatt, som gjør at skattegrunnlaget kan nedjusteres.
Støtter vei og bru til Sitter
Ordfører Olav Jørgen Bjørkås (Sp) var vertskap for Gram og Tyldum, og da falt det naturlig å spørre om status for vei og bru Sitter-Lauvsnes.
Fra sin tid i fylkestinget husker Gram godt at prosjektet var nært å bli realisert, før pengene til nye fylkesveianlegg plutselig ble strøket.
Bjørkås kan fortelle at reguleringsplanen er ferdig og på høring.
– Jeg støtter prosjektet varmt. Det er godt å høre at kommunen er proaktiv. Dere må snakke godt med fylkeskommunen, og vi må sørge for at fylkeskommunen kan ta veiansvar. Dette er en veldig god sak, men krevende økonomisk, sier Bjørn Arild Gram.
