– De tar med dobbel kvote!
Hva er en loin, annet enn en filet skåret beinfri med god margin? Og hva skjer med vekta? Yrkesfisker Paul LeNory på Hasvåg demonstrerer for oss. Han mener turistfiskerne får med seg dobbel kvote ut av landet.
– Dette er 1,33 kilo sei slik vi veier den profesjonelt – uten hode og innmat.
Nøyaktig halvparten!
Andre halvparten blir kasta.
Yrkesfisker Paul LeNory på Hasvåg rister på hodet.
Det dobbelte
– Dette betyr jo ganske enkelt at turistfiskerne ved å skjære loins ikke passerer tollstasjonen med 18 kilo som er den lovlige kvoten.
– De har med seg det dobbelte. Etter vekta som gjelder for omsetning av fisk her i landet, kan hver turistfisker stikke av med 36 kilo. 18 kilo er bare et tulletall. Det er bare halvparten av sannheita… Kan man ikke for «heavens sake» kalle et norsk kilo fisk for et norsk kilo fisk? spør Paul.
(Artikkelen fortsetter etter bildene.)
Skjæring av loins og kasting av resten er ikke ulovlig, men er det tilsiktet fra de som fastsetter kvoten? Rapporten fra ei arbeidsgruppe Fiskeridirektoratet har nedsatt viser at man er klar over denne leken med loins, og at man finner sider ved dette problematisk.
Pauls spørsmål er om man ikke skulle fastsette kvoter for turistfiske på samme grunnlag som for yrkesfiske: Sløyd fisk uten hode. Så fikk man sammenlignbare regnestykker når man skal regulere bestanden.
Merker turistfisket tydelig
Fisherman Paul kom til Hasvåg fra ei øy i engelske kanal og etablerte seg som fisker for fem år sia.
En dugelig dyktig og driftig sådan, han har vært i yrket siden han var guttunge.
– Jeg merker turistfisket veldig tydelig. Etter turistsesongen tar det to-tre måneder før fisket i skjærgården her tar seg skikkelig opp igjen, og fangstene synker veldig merkbart ei stund utover turistsesongen.
I Herrens navn, det er da ikke rart, jeg tumler jo blant dem daglig, det myldrer jo av båter med 3-4 stenger i hver. Hyper-effektivt utstyr. Tusenvis av mann gjennom sommeren, utpå nesten døgnet rundt, klart de fisker ned forekomstene kraftig, mener Paul.
Han er en godlynt krabat som unner folk den gleda han sjøl har på havet, men han vil ha ærlighet og oppriktighet rundt regulering av virksomheita. Vi må ha lovverk som fungerer og tilsyn med at det blir fulgt, mener han.
Vil fiske, ikke krangle
Sjøl er han så nøye med lovverket at han blir trodd av bygdafolket når han sier at han i fjor hadde sånn rundt 300 hummer på dekk, og kasta uti rundt 200 av dem fordi de enten var undermåls eller hadde rogn.
Når de innfødte erter ham for pertentligheita, forsikrer Pål at han skal være kar om å finne igjen småhummerene når de er digre nok, rogna tar han igjen på lengre sikt.
– Jeg flytta hit for å fiske, ikke for å krangle om lover og regler, sier Paul.
– Men det er fortærende å se at turistfiskere og hobbygjøker av alle slag, fisker hummer for harde livet sommeren igjennom, mens jeg som yrkesfisker går og venter på lovlig dato: 1. oktober… Thats life.
Kanskje vi skal begynne med å finne ut hva en kilo fisk egentlig er for noe, smiler han.
