Fra Robek til Onkel Skrue med Rune Rådmann
Flatanger har gått fra å være en Robek-kandidat til å bli en annerledes og pengesterk kommune. Det har skjedd de siste 16 åra, mens Rune Strøm har vært rådmann og kommunedirektør. Tirsdag har han sin siste arbeidsdag i kommunen.
Han har allerede overlevert stafettpinnen til sin etterfølger, Knut Storeide, og har fortsatt som rådgiver i noen uker for å overlappe med den nye kommunedirektøren.
Men tirsdag er det definitivt slutt. Da blir Rune Strøm (62) – eller Rune Rådmann som han ofte blir kalt – førtidspensjonist.
– Det har vært 16 flotte år. Jeg har fått bruke meg, jeg har lært mye og det har vært et godt arbeidsmiljø. Jeg har vært heldig som har fått ha en så bra arbeidsplass, sier Rune Strøm.
Tidlig oppe
Vi møter ham hjemme på gården på Strøm noen dager før den siste arbeidsdagen. Han har tatt ut en avspaseringsdag, og byr på kaffe og kaker.
– Nå blir det å sove utpå?
– Nei, det er kanskje genetisk betinget, men jeg mener det er viktig å komme seg opp om morgenen, sier Rune. Han våkner mellom klokka fem og kvart over seks. men kan drøye litt med å stå opp.
Lengst fartstid
Rune er den kommunedirektøren som har sittet lengst i stillingen i Flatanger. Å ha denne toppjobben i 16 år er den sjeldenhet. Bare en av hans nåværende kolleger i Namdalen har like lang fartstid. I snitt sitter norske kommunedirektører i fem år.
Men han innrømmer glatt at han ikke visste hva han gikk til, da han 1. august 2008 inntok rådmannskontoret i Miljøbygget på Lauvsnes.
Han kjente riktignok kommunen godt fra før. I 1988 tok han over som herredsagronom etter Jon Trefjord, en jobb han fikk før han var helt ferdig med studiene på Landbrukshøgskolen på Ås.
Stillingen endret navn til jordbrukssjef, og så kom en miljøvernreform der kommunene fikk penger til å opprette nye stillinger. Jordbruk og miljø ble slått sammen, og Rune fikk Norges lengste stillingstittel – «jord og ressursforvaltningskonsulent».
Til næringslivet
På slutten av 2000-tallet ble han næringssjef, og lysten til å prøve seg i det private næringsliv vokste fram.
– Regnskapskontoret var på høgget, og jeg tenkte det kunne være bra å jobbe der for å komme litt tettere på næringslivet. Men det ble mye samlebåndsarbeid, og det passet ikke meg så godt, så jeg fikk lyst til å prøve noe annet, sier Rune.
Kompetanse fra regnskapskontoret kom kanskje likevel godt med, da han fikk jobben som rådmann i 2008. For det sto heller dårlig til med kommuneøkonomien.
Smalhans og Robek
– Vi var helt på kanten av Robek-lista da jeg tok over. Fra 2008 til 2013 var det veldig smalhans i kommunen. Hvis vi ikke hadde fått til en forpliktende avtale med Fylkesmannen, måtte vi ha nedbemannet, sier Rune Strøm.
Hver stein måtte snus, og det ble en dugnad som også politikerne ble med på. Den førte til at kommunen innførte eiendomsskatt.
Den gang var investeringsbudsjettet på fem-seks millioner kroner i året, mens det i dag er oppe i 50-60 millioner.
– Hva gjorde at det snudde?
– Det viktigste var å få forståelse hos politikerne og arbeidsfolket for at det var trangt. Det ble viktig med budsjettdisiplin og kostnadsjakt. Vi måtte optimalisere drifta uten økte ressurser, og vi ble kreative.
Etter hvert snudde det, men det skyldtes ikke bare innsatsen i kommunen. Det skjedde også ei svært positiv utvikling i næringslivet.
Berømmer næringslivet og Bjørøya
– Jeg vil berømme næringslivet, sier Rune Strøm, som spesielt trekker fram en stor aktør, Bjørøya.
– Bjørøya legger igjen store deler av overskuddet sitt i lokalsamfunnet. De utvikler nye arbeidsplasser, og delfinansierer andre ting. Den ånden Per Anton Løfsnæs hadde, betydde utrolig mye for Flatanger kommune.
Havbruksfondet har gitt store inntekter de siste åra. Flatanger kommune ble tidlig med i Nettverk for fjord- og kystkommuner, som jobbet for at kommunene skulle få en andel av verdiskapinga på kysten.
Først kom inntekter av salg av nye oppdrettskonsesjoner, deretter produksjonsavgift pr. kilo fisk. Disse gjør at Flatanger i dag annethvert år får mellom 3o og 40 millioner kroner fra Havbruksfondet.
Mens penger fra produksjonsavgifta er tatt inn i drift, er de mer usikre pengene fra salg av konsesjoner forbeholdt prosjekter som ikke øker driftskostnadene hvert år framover.
– Det er ikke bare kommunens fortjeneste at vi er der vi er i dag. Hele samfunnet har vært med på tenke forbedring og utvikling. Og vi hatt litt flaks, sier Rune Strøm.
Vindkraft gir 10-11 millioner
– Uten havbruksfondet ville ting ha sett annerledes ut?
– Ja, det ville det nok. I tillegg har vi vindkraft, som er en brannfakkel. Jeg har full forståelse for både dem som er for og dem som er mot vindkraft. Men det er uomtvistelig at vindkraft har gitt et bra tilskudd til kommunen.
I dag gir vindkraftverket på Sørmarkfjellet totalt 10-11 millioner kroner i inntekter i form av eiendomsskatt og produksjonsavgift.
– Det finansierer barnehagen, sier Rune Strøm.
– Hvis vi ikke hadde hatt inntekter fra havbruksfond og vindkraft, ville vi hatt en helt annen situasjon.
Optimisme og framtidstro
– Hva er det viktigste som har skjedd de siste 16 åra?
– At vi har fått optimisme og framtidstro i kommunen. Det er så viktig, og det er selvforsterkende. Vi har mange nyetableringer, og folk flytter tilbake.
Flatanger blir ofte omtalt som annerledeskommunen, og det er et slagord som snart blir å se når kommunen skal markedsføre seg.
– Bare se på Storlavika og utviklinga der. Før da jeg kjørte på arbeid, møtte jeg nesten ikke en bil. Nå må jeg faktisk stoppe før Stamnesbrua!
Storbrannen
Av store hendelser de siste 16 åra, kommer vi ikke utenom storbrannen på Sørnesset i 2014. Det ble omtalt som Norges største brann etter krigen. 64 bygninger gikk tapt, men ingen menneskeliv.
– Vi var veldig heldige at det ikke ble noen dødsfall, sier Rune Strøm, som også er leder av kriseledelsen i kommunen når store hendelse skjer.
I tillegg til å håndtere selve hendelsen, var plutselig Rune Strøm og ordfører Olav Jørgen Bjørkås midtpunktet for TV2, NRK og hele presse-Norge.
– Hvordan var det å være nasjonens midtpunkt?
– En må mobilisere når sånt skjer. Det nytter ikke å trekke seg unna, men en må møte det offensivt. Det viktig å gå ut med informasjon. Det er media som hjelper oss med å spre faktainformasjon, sier Rune Strøm.
Samtidig var det ikke alltid like lett for kriseledelsen å holde seg oppdatert. – Det hendte at vi måtte lese Flatangernytt for å være best mulig oppdatert.
Respekt og tillit
Verken å håndtere storbrannen eller å drive en kommune er noe enmanns-show, og Rune Strøm er ikke kjent som noen autorativ leder. Han tror på lagspill.
– Vi kommer lengst med det, slik kulturen er i Flatanger. Samtidig har jeg hatt ansvaret for å ta avgjørelsen til slutt, og det føler jeg har blitt respektert.
Da Rune Strøm startet i jobben, var Roald Lindseth oppvekstsjef. Han hadde et par gode råd til nykommeren.
– Han sa at at du må ha respekt for folk, og du må gi tillit til folk. Hvis du er raus, får du raushet tilbake.
Dette har vært en rettesnor for Rune Strøm som rådmann.
Arbeidskonflikter vanskeligst
– Men hva har vært vanskeligst?
– Å ordne opp i arbeidskonflikter. Når du må inn og rette opp i ting som gjør at vi ikke samhandler godt.
Han anser seg selv som empatisk, og prøver å gå inn i konflikter for å løse dem. Men når det ikke går, må det tas andre grep.
– Liker du ikke konflikter?
– Det er ikke noe artig med konflikter, men jeg skygger ikke unna. Jeg går inn i dem, men liker dem ikke. Dette handler ikke om å være saklig uenig. Det har jeg ingen problemer med.
Rune Strøm innrømmer at det har vært stunder i løpet av de 16 årene at han har lest jobbannonser. Men da helst når det har buttet litt imot.
– I det store og hele har det vært en fantastisk arbeidsplass. Jeg er imponert over arbeidsmoralen og gløden blant de ansatte i Flatanger kommune. Jeg har jobbet litt i det private næringsliv, og ofte får vi høre at kommuneansatte er litt «laid-back». Men de offentlig ansatte står ikke noe tilbake for de ansatte i det private.
Utnytte kunnskap og bygge relasjoner
Han mener at Flatanger kommune er inne i en god utvikling, og han tror etterfølgeren vil fungere veldig bra i jobben.
– Han er avhengig av at de ansatte rundt ham, vil at han skal lykkes, sier han.
– Har du et råd til etterfølgeren?
– Han må finne sin vei, og det tror jeg han vil gjøre på en god måte. Han må utnytte kunnskapen og ressursene som er i organisasjonen, og bruke det som grunnlag for å ta beslutninger.
– Han må bygge gode relasjoner til politikerne, ikke minst til ordføreren – og til sine ansatte. Han må ikke uffe seg over politikerne til sine ansatte, og han må ikke uffe seg over de ansatte til politikerne. Og det må være humor. Det er viktig, sier Rune Strøm.
Den avtroppende sjefen sier at det også er viktig at nysjefen bruker tid på å skaffe seg god oversikt over den økonomiske utviklinga i kommunen.
– Så må han ikke glemme at vi har brukt mye tid på å lande en veldig god samfunnsplan. Den må brukes. Der har politikerne valgt strategier for de neste ti årene.
Til for folket
Rune Strøm minner om at kommunen er til for folket.
– Det er viktig ikke bare å ha fokus på samfunnsutvikling, men også på å utvikle tjenester for dem som sliter i samfunnet. Vi må skape det gode liv for dem som ikke har like gode forutsetninger. Det er viktig å fokusere på de myke verdiene framover, sier Rune Strøm.
– Nå har du sjansen til å si hva du vil om politikerne også?
– Vi har politikere som vil noe med samfunnet vårt. Det er med på å strekke kommuneadministrasjonen, sier han.
På ett område mener han at politikerne må holde seg unna. De må ikke må påta seg arbeidsgiverrollen. Det er totalt ødeleggende hvis de forsøker å ordne opp i personalsaker. Slike saker må gå tjenestevei, mener han.
– Det har blitt bedre og bedre, sier Rune Strøm, og legger til at det er et bra samspill og tillit mellom politikerne og administrasjonen.
Greit å bli nedstemt
Han sier at noen kommunedirektører ser det som et nederlag ikke å få igjennom sitt forslag. Der har han en helt annen oppfatning:
– Det er helt greit å bli nedstemt. Da vet jeg at det er en politisk vurdering bak. Det er sånn det må være. Vi har en demokratisk organisasjon, og det er viktig at vi i administrasjonen husker det. Rolleforståelsen mellom politikere og administrasjon er svært viktig.
Rune Strøm har likevel noen tips til politikerne som gjerne kommer med lange lister over tiltak som bør gjennomføres, særlig nå i budsjettarbeidet.
– De glemmer fort hvilken kurs som er staket ut, og er ikke så steike god til å prioritere. Alt blir like viktig. Da blir porteføljen ikke realistisk. Den skaper forventninger hos innbyggerne og frustrasjoner hos de ansatte som ikke greier å svare ut alt, sier Rune Strøm.
Han minner også om at hovedfokus for kommunen er den daglige drifta. Alt som kommer i tillegg, må det være kapasitet til å lande.
Føler seg ikke som pensjonist
– Og nå skal du inn i politikken selv?
– Nei, det har jeg ingen ambisjoner om. Ære være dem som bruker fritida på poltikk, og en skal aldri si aldri, svarer Rune Strøm, som heller vil bruke tida på frivillig arbeid, fiske, friluftsliv og gården.
– Jeg pleier å si at jeg skal drive gård så lenge pengene rekker. Jeg føler meg ikke som pensjonist. Jeg kommer nok ikke til å gå på en ny heltidsjobb, men om noen har bruk for meg til et prosjekt eller lignende, er jeg åpen for det.
Det han kommer til å savne mest, er kollegaene og det sosiale. Det han vil savne minst, er ansvaret. – Det har ikke blitt lettere med åra.
– Som øverste sjef er du ansvarlig for alle tjenester kommunen gir?
– Ja, i ytterste konsekvens er jeg det.
Rune Strøm sier at han som kommunedirektør tenker arbeid både sent på kvelden og når han våkner om morgenen. Det er alltid noe å forberede, og han må være i beredskap om noe skjer.
– Det blir veldig greit å slippe det ansvaret, sier Rune Strøm.
