Mener kommunen driver forskjellsbehandling
Maria Cassandra Strand mener kommunen driver forskjellsbehandling når den nå går inn for å gi dispensasjon til to firemannsboliger ved Langtjønna.
Hun har klaget på saksbehandlinga, og mener at kommunen ikke har tatt hensyn til hennes og andre innsenderes merknader.
Ved en feil ble to nabomerknader ikke med i saksframlegget til hovedutvalget for næring, miljø og teknisk. De ble dermed heller ikke tatt hensyn til i de vurderingene saksbehandler gjorde, mener hun.
Som Flatangernytt har omtalt tidligere, har Sektor bolig søkt om å få kjøpe to eneboligtomter og bygge to firemannsboliger, samt øke gesimshøyden med 0,6 meter. Kommunedirektøren har innstilt på å gi dispensasjon.
– Forskjellsbehandling
I klagen påpeker Maria Cassandra Strand at det er blitt gjort en relativt stor forskjellsbehandling av kommunen. Da hun og Petter Aakervik skulle bygge seg hus i 2022, søkte de om å få øke byggehøyden for litt over halve huset med 0,6 meter.
Der innstilte rådmannen på avslag. Begrunnelsen var at ulempen var større enn fordelen, og fordi det måtte være forutsigbarhet i reguleringsplanen, skriver Maria Cassandra Strand.
Ingen av naboene klagde, og kommunen skrev i saksframlegget at en bygningshøyde på 6 meter eller 6,6 meter ikke ville utgjøre noen forskjell i utsikten, men kunne utgjøre noe på lys/skyggevirkningen for naboer.
Men likevel konkluderte rådmannen med ikke å gi dispensasjon, blant annet på grunn av at dette var en ny plan og for å ha forutsigbarhet i planen.
– Vesentlig ulempe
«Det vil være en vesentlig ulempe for eksisterende og nye etablerere i boligfeltet med en usikkerhet i forhold til utforming og høyder på bygg. Det at det ikke er kommet merknader til tiltaket etter siste varsling kan tale for at dispensasjon kan gis, men vurderes ikke til å veie nok i forhold til forutsigbarhet i fremtidige byggesaker,» heter det i rådmannens vurdering i saken fra oktober 2022.
Maria Cassandra Stand påpeker at deres sak fra 2002 og dagens sak er klart sammenlignbare. Her søkes det om å få bygge to bygg med fire leiligheter som er 0,6 meter høyere det som står i reguleringsplanen.
– Vi hadde vansker med å få gjennomslag for vår byggesøknad, mens det denne gangen fra kommunens side framstilles som kurant, skriver hun i klagen.
Hun mener det ikke er utøvd godt skjønn, og krever at kommunen forholder seg til stadfestet reguleringsplan.
Sentrale signal?
Hun påpeker også at kommunen for to år siden viste til at sentrale myndigheter har sagt det skal være høy terskel for å gi dispensasjon, og at søknader om dispensasjon i utgangspunktet skal være en nei-sak, med mindre vilkårene i plan- og bygningsloven er ivaretatt.
– Jeg stiller derfor spørsmålet om kommunen har fått beskjed om det motsatte fra sentrale myndigheter nå? spør Maria Cassandra Strand.
Hun spør også det virkelig er behov for flere leiligheter på Lauvsnes, slik det argumenteres med i saksframlegget. I dag er det fire leiligheter til salgs ot to til vil komme for salg. i tillegg er det fem tomter i Kjærlighetsstien og tre tomter igjen rundt Langtjønna.
Fikk dispensasjon
Maria Cassandra Strand og Petter Aakervik fikk innvilget søknaden om dispensasjon av hovedutvalget da saken ble behandlet i november 2022.
Caterina Kvaløsæter (Sp) foreslo at kommunen skulle gi dispensasjon for å øke gesimshøyden fra 6 til 6,6 meter. Dette forslaget fikk seks stemmer og ble vedtatt, mens Ap stemte for rådmannens innstilling om å avslå søknaden.
– Fordel for hvem?
Maren Nordhus, som er nærmeste nabo til de omsøkte firemannsboligene, har sendt et brev til medlemmene av hovedutvalget der hun stiller noen spørsmål rundt saksbehandlinga og vurderingene som er gjort.
Hun spør om saksbehandleren har tatt hensyn til alle merknader i sin vurdering og anbefaling til kommunedirektøren, når to av fire nabomerknader mangler? Hun mener oppsummeringa blir feil.
– Tyngden av alle nabomerknader omhandler uforutsigbarhet for oss som allerede er etablert på Langtjønna og tyngden det bør være i en reguleringsplan. Hvilke momenter i en disp-sak skal være fordel vs. ulempe? Er det fordel for utbygger eller fordel vs. ulempe for samfunnet og etablerte naboer? spør hun.
Nordhus viser også til den svært ulike vurderinga som er gjort av saksbehandlere i saken som gjaldt dispensasjon i 2022 (som omtalt over), og dagens sak.
– Hvordan er det riktig?
Hun spør også hvordan det kan være riktig av tiltakshaver å si at dispensasjon vil gi løsninger som er tilnærmet innenfor dagens reguleringsplan.
– Hvordan er det riktig? 8 enkeltleiligheter er ikke tilnærmet likt 2 eneboliger, selv med mulighet for utleiedel/hybel, skriver Maren Nordhus blant annet.
Hovedutvalget skal behandle søknaden fra Sektor bolig om dispensasjon torsdag.
