Klager på avslag: – Feil og usaklig
Lillebjørn Frisendal har klaget på kommunens vedtak om å nekte konsesjon for Lauvsnesmoen, og mener vedtaket er gjort på feil grunnlag.
«Frisendal mener følgelig at kommunen i vedtaket har lagt feil faktum til grunn, gjort feil lovanvendelse, og at det er tatt utenforliggende, usaklige hensyn som har virket inn på avgjørelsens innhold.»
Det skriver advokat Sigve Seime Stokka i Advokatfirmaet Nidaros DA i oppsummeringa i klagen, som skal behandles i kommunestyremøtet 12. desember.
Nabo interessert
Kommunedirektøren mener at det ikke har kommet inn nye momenter i saken, og innstiller på at det tidligere vedtaket blir opprettholdt.
Han mener at begrunnelsen for vedtaket om avslag blir forsterket ved at nabo Brigt Olav Lauvsnes, som eier naboeiendommen gnr. 13, bnr. 7, har meldt interesse for å kjøpe eiendommen.
«Det vurderes at dette vil være en bedre landbruksmessig og driftsmessig løsning enn om konsesjonssøker får overta,» skriver kommunedirektøren i forslaget til vedtak.
Lillebjørn Frisendal og advokaten mener at kommunen ikke kan legge vekt på denne henvendelsen om at Lauvsnes «kan være interessert» i å kjøpe eiendommen. Frisendal står fast på avtalen om kjøp og det er denne overdragelsen kommunen skal vurdere i forhold til konsesjon, skriver advokaten.
Avslag mot tre stemmer
Da søknaden om konsesjon for å kjøpe Lauvsnesmoen, gnr. 13, bnr. 8 kom opp første gang i hovedutvalget, innstilte kommunedirektøren på å gi tillatelse til kjøpet.
I hovedutvalget fremmet ordfører Olav Jørgen Bjørkås (Sp) et forslag om å avslå søknaden, og dette ble vedtatt av kommunestyret mot tre stemmer.
Advokaten skriver i klagen at det ikke framgår i vedtaket at det er gjort en avveining av de relevante hensynene. Det begrunnes heller ikke hvorfor man vurderer saken annerledes enn administrasjonen.
– Uklart grunnlag for avslaget
– Generelt er kommunens grunnlag for avslaget uklart, skriver advokat Stokka, og fortsetter:
– Etter å ha lest vedtaket sitter man igjen med et inntrykk av at kommunen ønsker avslag, og konstruerer begrunnelse deretter.
Ett av momentene som skal vurderes i konsesjonssaken, er om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.
I kommunestyrets vedtak heter det at det aktuelle ervervet ikke tar sikte på en utvikling av eiendommen til landbruksformål. Men dette er ikke et krav etter bestemmelsen, påpeker advokaten. Utleie av dyrkajord og videreføring av dagens drift til landbruksformål ivaretar kravene.
– Følger det kommunen har bestemt
Kommunen skriver i vedtaket at kjøpet vil bety en oppsamling av eiendom i sentrumsområdene, og viser til at Frisendal eier gnr. 13, bnr. 387.
Denne eiendommen er av kommunen regulert til boligformål før Frisendal kjøpte den, påpeker advokaten. Frisendals forvaltning av denne eiendommen følger derfor kun det kommunen selv har bestemt gjennom sitt planarbeid, påpeker han.
«Frisendal fikk innvilget konsesjon for denne eiendommen i 2019, med betingelse om at erververen ikke kunne foreta bruksendring i strid med vedtatt reguleringsplan for Lauvsneshaugen nord,» heter det i klagen.
Ervervet den gang ble vurdert å være i tråd med hensynene i konsesjonslovens paragraf 1.
– Feil å legge vekt på andre eiendommer
– Det blir da feil å legge vekt på de øvrige eiendommer Frisendal eier, og som han har fått innvilget konsesjon på, som argument for at han ikke skal innvilges konsesjon på gnr/nr 13/8, skriver advokaten i klagen.
Kommunen skriver i vedtaket at den er opptatt av at arealene i og rundt Lauvsnes må disponeres slik at det gir grunnlag for utbygging av boliger, næringseiendommer og offentlige anlegg, og at det må legges vekt på bevaring av landbruksjord og grønne områder.
«Kommune er skeptisk til om ervervet kan bidra til dette,» heter det i vedtaket.
– Dette er hensyn som ikke skal ligge til grunn for en konkret konsesjonsbehandling, skriver advokaten, som påpeker at Frisendal skal fortsette å leie ut jorda og at ervervet bidrar til bevaring av landbruksjord og grønne arealer.
– Kan ikke synse
Punktet i kommunens vedtak om at ervervet kan føre til at det oppstår sameie, blir også tilbakevist av Frisendal og Stokka.
– Kommunen kan ikke synse i sin saksbehandling, skriver advokaten, som avviser at det vil oppstå sameie i eiendommen det søkes om. Det er Frisendal alene som søker om konsesjon, og bestemmelsen i loven gjelder om det opprettes sameie ved ervervet.
Det kommunen viser til, er at Frisendal eier gnr. 13, bnr. 360 sammen med sin tidligere samboer. Advokaten mener at kommunen bringer inn i et hypotetisk spørsmål om samling til en driftsenhet som grunnlag for avslaget. Her har matrikkelnumrene forskjellig eier og da kan de ikke anses som en driftsenhet etter jordlova, ifølge advokaten.
Mangelfull prisvurdering
Han skriver at kommunen ikke har vist i vedtaket hvordan prisvurderingen er foretatt i forhold til eiendommens enkelte deler.
Advokaten viser til at administrasjonen uttrykte at ut fra prisnivået generelt på landbrukseiendommer i kommunen, vurderes prisen i dette tilfellet å ligge godt innenfor det som vurderes som samfunnsmessig forsvarlig.
– Likevel kom kommunen til motsatt vurdering og resultat i vedtaket. Dette uten å ha foretatt en selvstendig prisvurdering for eiendommens enkelte deler, slik det følger av forskriften, heter det i klagen.
Advokaten krever på vegne av Lillebjørn Frisendal at vedtaket blir omgjort av Statsforvalteren, eller at det oppheves og sendes tilbake til kommunen for ny behandling.
