Melody og Eino har funnet drømmehjemmet ved Storvatnet
Uten noen gang å ha satt sin fot i Flatanger, kjøpte det belgisk-svenske paret i 2021 en tomt ved Lauvsnes. Dette er den tredje sommeren de tilbringer i sitt nye hjem. – Folk kaller oss gale, sier Melody og Eino.
– Velkommen! Dere fant fram?
Melody van der Steen møter oss med et bredt smil der hun forbereder dagens middag. Lavvoen ligger godt gjemt etter en lang gåtur i ulendt terreng.
Kjærligheten til naturen
Det hele begynte på en gård på Nesna i 2019. Belgiske Melody van der Steen ønsket seg vekk fra storbylivet i Brussel og London. Med frivillig arbeid på den nordnorske gården fant hun freden hun hadde lett etter.
– Alt var mer langsomt og avslappet her i Norge. Jeg forelsket meg helt i fjellene og det fredfulle. Og vi forelsket oss også, sier hun og ser bort på kjæresten.
– Jeg har drømt i over ti år om å bo i en skog, forteller Eino.
Å lese og studere om natur fristet mindre enn å faktisk leve og lære av naturen selv. Han elsket dessuten å fiske, men den forurensede fisken i det baltiske hav gjorde at han rettet blikket vestover.
– Jeg visste at jeg hadde lyst til å bo i Norge, sier han.
Pandemi og finn.no
Da verden stengte ned i 2020 satt Melody og Eino i Sverige og undret over veien videre. De visste at de ville kjøpe en tomt i Norge, men reiserestriksjonene gjorde det vanskelig å dra rundt. Med finn.no og nøye inspeksjon i Google Maps skaffet de seg en god oversikt over alternativene.
Til slutt falt valget på en skogstomt ved Storvatnet nært Lauvsnes. I 2021 kjøpte de den, med håpet om at dette skulle være drømmetomta. Og det ble det.
– Både naboene, avstanden til sentrum og transporttilbud har vært fordeler. Vi gjentar hele tiden hvor heldige vi har vært. At det skulle passe oss såpass bra, hadde vi aldri sett på et kart, sier Melody.
Dette er den tredje sommeren de tilbringer i sitt nye hjem. Tidligere i år arbeidet de med tørrfisk i Lofoten.
– Målet er å kun jobbe med sesongarbeid og tilbringe resten av tiden i skogen, forklarer de.
Respekten for naturen
På lang sikt er parets drøm å kunne dyrke egen mat.
– Jeg tror ikke vi blir 100 prosent selvforsynt. Trær og planter trenger tid for å vokse, sier Eino.
Likevel har de allerede plantet både poteter, hassel, druer, jordbær og mye annet.
– Det er spennende å se hvert år hvor mye som har overlevd, sier han.
For hver sommer er det mer og mer som har klart seg.
– I mellomtiden er vi takknemlig for Spar! sier Eino.
Å leve bærekraftig og i tråd med omgivelsene er viktig for paret.
– Det handler om å respektere skogen og å ikke forstyrre skogslivet, sier Melody.
På tross av sin oppvekst i storbyen Brussel har hun alltid følt seg knyttet til naturen.
– Jeg har hatt planter og dyr i leiligheten. Men jeg foretrekker skogen, sier hun.
Blant høydepunktene med livet i skogen trekker de fram småfuglene som har turt å nærme seg dem flere somre på rad for å spise fra hendene deres.
En kur mot stress
Melody og Eino har ikke blitt upåvirket av tiden ved Storvatnet. De har merket på kroppen hvordan de mer og mer tilpasser seg naturen.
– I starten følte vi at vi burde få mye unnagjort, at vi burde våkne tidlig. Deretter ble vi vant til roen. «Hva har vi lyst til å gjøre i dag?» Å se på klokka blir irrelevant, forteller Melody.
– Alt er fint. Trærne vokser, sier Eino.
– Vi har ofte familie og venner på besøk som også merker en forskjell, sier hun.
Å få regelmessige besøk og bli kjent med lokale har vært viktig for dem. Forrige uke var de ute på båttur med lokale venner.
– Men vi vil ikke være eremitter. Det er flott å møte folk, sier hun.
Uten internett og dekning
Noe av det folk har reagert mest på, er at paret lever uten tilgang til internett og mobildekning.
– Vi er heldige som ikke overveldes av for mye informasjon som du ikke kan gjøre noe med, sier Eino.
– Vi mister ikke to timer på Netflix eller scrolling på Facebook. Jeg synes alle burde ta en måneds pause fra verdens galskap og hvile ordentlig, sier Melody.
– Men det er fint å vite litt av hva som skjer og at familien har det bra, legger Eino til.
Fem minutter ned i dalen har de funnet et punkt hvor mobildekninga strekker. Her får de muligheten til å kontakte sine kjære.
– Mamma må ha trodd det var Alaska vi skulle til, for hun var redd vi skulle bli spist av bjørn. Men hadde vi sett en bjørn her, hadde vi vært heldige! sier Melody.
Stor fascinasjon
Selv om de har opplevd blandede reaksjoner på sine prosjekter, er de imponert over hvor positivt folk har tatt det.
– De er heller mer nysgjerrige. Jeg har en nevø som etter å ha besøkt oss sa at «slik bør alle leve», sier Melody.
– Jeg hadde trodd flere ville kalle oss gale, men jeg tror vi har kule familier, sier Eino.
– Iblant føler vi oss som en del av et TV-show, sier Melody.
De vet om flere ukjente som får oppdateringer om deres prosjekter gjennom felles venner.
– Mange vi aldri har møtt interesserer seg for prosjektene våre, og det er uten at vi har sosiale medier! sier hun.
For øyeblikket er det viktigste for dem å leve fredfullt i sitt nye skogshjem. De er entusiastiske for hvor mye de har fått til så langt.
– Ingen vet hva som skjer om ti år, sier Melody og ser på Eino.
– Vi lever og vi nyter. Vi er glade for å være her!
