Turte ikke ta fram Levanger-flagget
Da barnebarnet Marius Waterloo Høstland spilte mot Flatanger søndag, turte Jorunn og Odd Høstland knapt å vise fram Levanger-flagget.
– Jeg måtte gjemme det. Jeg satte meg ned uten flagg. Men jeg klappet litt for meg selv, sier Jorunn Høstland etter kampen, som endte 8-4 til Flatanger.
Farfar Odd fikk også et dilemma. – Det ble et problem hvem jeg skulle heie på, sier han.
Barnebarnet Marius Waterloo Høstland spiller på både Levangers A-lag i 2.divisjon og 4.divisjonslaget. Han spilte mot Frigg lørdag, før han tok turen til Flatanger søndag.
– Hvordan var det å spille her?
– Artig. Det er alltid artig å komme hit. Det er nesten hjemmebane. Jeg har vært mye her i oppveksten, sier Marius.
– Hvordan var det å tape?
– Det var kjedelig, selvfølgelig, men det ble ei bra treningsøkt.
Spilte i lag i oppveksten
Faren Kenneth er søskenbarnet til Karl Ivar og Ola Kristian Dahle Høstland på flatangerlaget, og Marius har trent mye sammen med sletningene i oppveksten.
– Da han var på besøk i Trefjorden, kom han på døra og spurte om vi skulle være med ut og spille, sier Karl Ivar.
– Hjalp det noe?
– Ja, for ham hjalp det veldig. Du ser jo hvor han er, og hvor jeg er. Han spiller i en av toppdivisjonene i Norge, sier Karl Ivar.
Men i søndagens oppgjør på den blaute gressmatta på Vik, måtte Levanger 2 se seg grundig slått av flatangringene.
– Vi har fokus på to spillere i dag, Marius og en til. De er farlige, og det er rundt dem det skjer, sier Karl Ivar.
Trener fem ganger i uka
Marius kunne notere seg for ett mål mot Flatanger.
– Vi har hatt flere treninger den siste uka enn dere har hatt siden sommerferien, sier Marius.
Han trener fem ganger i uka, mens Flatanger trener en gang «i ny og ne», som Karl Ivar sier det.
– Da skulle det bare mangle at han springer fra oss, sier han.
Fikk Levanger ut av rytmen
Målet for Flatanger var å få Levanger ut av rytmen. For teknisk sett er Levanger-spillerne bedre, innrømmer Karl Ivar.
– Vi lyktes i dag, men det er ikke sikkert vi hadde lyktes på en kunstgressbane, sier han.
– Var det tungt å spille?
– Jeg kjenner det ja. Dette er noe annet enn kunstgress. Det er mer seigt, men jeg syns det er artig å spille på gress. Jeg har nesten aldri spilt på gress før, unntatt da jeg var i knøtte-alderen, sier Marius.
