Smektende soul og behagelig blues
Med sola på hell i havgapet, og med venner og familie med mormor Jette i front, serverte Julie Dahle Aagård hjemmepublikum en konsert de sent vil glemme.
Julie Dahle Aagård spilte lørdag kveld for fullt hus på Zanzibar Inn. Hun lovte innledningsvis at publikum skulle få en konsert med både varme, kjølige og tårevåte, blå kjærlighetssanger med bandet som hun selv beskrev som «sine beste venner og fantastiske musikere».
Vi kan trygt si at hun holdt hva hun lovet – og at beskrivelsene av de fire musikerne bak frontkvinnen, passet godt. For her ble stemningen raskt satt med klassikeren «Love, careless love» før vi fikk servert både gamle sanger skrevet av andre låtskrivere og nye låter ført i pennen av kveldens hovedperson.
Kjærlighetsduetter
Kjærlighetsduetter var det flere av. Den første var «Roll wih my baby» som mange kanskje kjenner fra Ray Charles’ versjon. Her fikk vi servert både glitrende vokalprestasjoner av Dahle Aagård og makker Svein Erik Martinsen Ånestad og en forrykende ståbass-solo av Jens Fossum.
En annen kjærlighetsduett som verken beskriver den komplette lykke eller den bunnløse kjærlighetssorgen, men derimot «den gode, gammeldagse krangelen dagen derpå», var «Broken glass» der Dahle Aagård og Martinsen Ånestad lekte seg i en vokal dans lett trippende rundt de imaginære knuste glassbitene.
Gylne øyeblikk
Underveis i konserten fikk vi mange gylne øyeblikk av alle musikerne. Det var ikke bare vokalisten som fikk skinne. Alle musikerne fikk vist fram sine ferdigheter både i samspillet og i de mange solopartiene underveis.
Bandet besto foruten nevnte Fossum og Martinsen Ånestad, av Julies ektemann Anders Aarum på piano og Hermund Nygård på trommer. De utgjør en jazzkvartett som har spilt sammen lenge.
Lørdag bød de også på en instrumentallåt, samt en låt der Martinsen Ånestad var solovokalist. Med røtter i landbruksbygda Ås beskrev han hvorfor sekstitallslåta «You can’t judge a book by its cover» har blitt så populær på hjemplassen – han mente nemlig det var strofa «I look like a farmer, but I’m a lover» som var utslagsgivende for suksessen…
Begeistret for soulballader
Dahle Aagård fortalte om sin begeistring for soulballader. Denne begeistringen har vært der fra barnsbein av, selv om «ikke var så stort soul-miljø» i Flatanger, som hun så presist beskrev det selv.
Interessen har hun heldigvis bevart, og selv om konserten bar navnet «Julie Sings The Blues», var det en konsert der mange musikksjangre var representert – også soulen. «Drawn in my own tears» var den første egenkomponerte låta vi fikk høre på lørdagens konsert, og det var en inderlig soullåt som klang godt i øret.
Nye låter
Publikum fikk gleden av å høre helt nye låter som ikke har blitt gitt ut foreløpig. Ny singel er imidlertid på trappene allerede neste fredag og en plate vil komme etter jul.
En av låtene som var av det ferskeste slaget var «Hit the ground». Publikumsrespons lover godt for utgivelsen av denne og de andre nyhetene som ble servert. Balladen «Good morning, love» er en varm låt om kjærlighet mellom foreldre og barn, mens kommende singel «Baby blue» framsto som både kraftfull og lekende med en vokalist i sitt ess.
I låt etter låt viste de fem artistene bredde, overskudd og en utrolig samstemthet. De gylne kulissene utenfor vinduene passet perfekt til alt fra strofen «My golden opportunity» via John Lennon- klassikeren «Jealous Guy» til den nyskrevne, tårevåte «You have a way with me».
Nat King Cole
Dahle Aagård bød videre på ei låt som hun beskrev at hadde satt seg rett i hjertet hennes, nemlig Nat King Coles «For all we know». Lørdagens versjon gjorde nok at flere fikk øynene opp for denne gamle slageren.
Siste låt før ekstranumre, var en duett som Julie skrev «rett før det smalt» med korona våren 2020 og som hun har sunget med lillesøster Tora. Lørdag sang hun alene i en låt der det het at «There’s always one more time», og det håper nok alle flatangringer er sant. Lørdagens mottagelse viste nemlig til fulle at Flatanger ønsker seg nye konserter med Julie på hjemmebane.
