Rådmann: Risikerer null i gevinst av grunnrente
Flatanger kan risikere å stå uten ei krone i gevinst, dersom den nye grunnrenteskatten blir innført.
Rådmann Rune Strøm mener at fordelingseffekten ikke er i tråd med intensjonen om at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon, skal sikres en andel av grunnrenten.
Avkorting i rammeoverføringer
Årsaken til at kommunen kan gå i null, er at grunnrente- og naturressursskatt blir tatt inn som en del av kommunens skatteinntekt i inntektssystemet.
Dermed kan Flatanger og andre kystkommuner oppleve at skattenivået blir så høyt at de får avkortning i rammeoverføringene – og sitter igjen med null i gevinst.
Det framgår av rådmann Rune Strøms forslag til høringsuttalelse om grunnrenteskatt, som skal behandles i formannskapet tirsdag.
Skattesterk kommune
Flatanger har bare 1.100 innbyggere, men er en av Norges største oppdrettskommuner. De siste fem åra har kommunen fått til sammen 80 millioner kroner fra havbruksfondet.
Kommunen har nylig også blitt en skattesterk kommune. Skatteinntektene kan ifølge KSs sine prognoser bli 20 prosent høyere enn landsgjennomsnittet i tida framover. Dermed vil kommunen miste småkommunetilskuddet.
Vinninga med grunnrenteskatt vil dermed kunne forsvinne gjennom kutt i rammeoverføringene, frykter rådmann Rune Strøm.
Ingen ting igjen
Han mener at nettoeffekten av beskatning av naturressurs- og grunnrente etter noen år blir kroner null, altså at det ikke blir noen gevinst gjennom inntektssystemet for at kommunen stiller naturressurser til disposisjon.
Dette betyr ifølge rådmannen at kommunens gevinst på inntektssida fortsatt, i beste fall, vil være på samme nivå som i dag. Det vil si inntekter fra produksjonsavgift og kommunens andel av eventuelt salg/kjøp av nye oppdrettstillatelser.
– Fordelingseffekten av naturressurs- og grunnrentebeskatning anses ikke å bli i tråd med regjeringens intensjoner ved at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon, skal sikres andel av grunnrenteinntekten, skriver rådmannen i forslag til høringsuttalelse.
Samfunnsmessige konsekvenser
Flatanger-rådmannen har også en annen, kraftig innvending mot regjeringens forslag til grunnrenteskatt. Begrunnelsen for skatten er å øke nasjonens skatteinntekter for å kunne løse framtidas velferdsoppgaver.
– Samtidig kan innretning og nivå på skattleggingen gi konsekvenser som gjør at den totale samfunnsmessige gevinst ikke blir positiv, eller i verste fall negativ, heter det i høringsforslaget.
Rådmannen viser til at havbruksnæringas vekst og innovasjonskraft historisk har spilt en sentral rolle for den positive samfunns- og næringsutviklinga i distrikts-Norge og i kystkommunene spesielt.
Taper konkurransekraft?
Økt skattlegging av bedriftenes overskudd kan føre til at mindre kapital er tilgjengelige for innovasjon og videreutvikling. Rådmannen stiller spørsmål ved om økt skattlegging også kan føre til at vi taper konkurransekraft i forhold til andre havbruksnasjoner.
– Framlagte høringsnotat konsekvensutreder ikke slike eventuelle utilsiktede effekter, skriver rådmannen, som mener høringsnotatet er et for spinkelt grunnlag til å gi en konsis høringsuttalelse.
Det oppfattes også å være et for svakt grunnlag til å beslutte de foreslåtte, omfattende endringene i beskatning av havbruksnæringen, mener han.
Høringsuttalelsen skal behandles av formannskapet tirsdag og senere av kommunestyret.
Fakta:
- Grunnrenteskatt er en skattlegging den ekstra gevinsten ved å bruke fellesskapets naturressurser.
- Regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt for havbruk, hvor inntektene skattlegges med 40 prosent.
- Skatten utformes som en kontantstrømskatt, det vil si at inntekter og investeringer skattlegges løpende i det året de pådras.
- Ifølge regjeringen skal det innføres et bunnfradrag på 4000 eller 5000 tonn MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men måten skatten skal beregnes på, vil ifølge flere konsulentselskaper føre til at også selskap med lavere MTB må betale grunnrenteskatt.
