Krever endring i utforminga av lakseskatten
Den nye grunnrenta på havbruk må endres, krever formannskapet i Flatanger.
Da forslaget til høringsuttalelse ble behandlet tirsdag, var alle fra SV til Frp enige om at innretninga ikke var god nok.
SV foreslo en kortere uttalelse der det sto at kommunen støtter innføringa av grunnrente, men at den må baseres på reell salgspris og at det må sikres at vertskommunene får en reell inntektsøkning.
Forslaget fikk bare SVs stemme, og dermed går forslaget fra rådmannen videre til kommunestyret som formannskapets innstilling. (Se hele forslaget nederst i artikkelen.)
– Trenger mer skatteinntekt
Rådmann Rune Strøm sa at det var fare for at uttalelsen ble ensidig og kunne oppfattes veldig negativ.
– Det er ikke tvil om at landet trenger mer skatteinntekter for å sikre velferden. Jeg har også oppfattet at næringa er villig til å betale litt mer skatt. Men innretninga taler ikke til fordel for de kommunene som stiller ressursene til rådighet. Og mye tyder på at innretninga, detaljene i hvordan skatten skal utregnes, gir mye hardere utslag til enkeltbedrifter enn det som var tilsiktet, sa Rune Strøm.
Lars Haagensen (Frp) sa han håpet at regjeringspartiene tar til fornuft.
– For Flatanger er dette bekymringsverdig. Vi har vært på en bølge der det har gått oppover. Hvis dette blir innført, er jeg redd det ikke går lenge før vi ikke kan stå alene som kommune, sa Haagensen.
For grunnrente
Turid Kjendlie (SV) sa at hun er prinsipielt for grunnrentebeskatning.
– Det er en god måte å gjøre det på. Temaet nå er innretninga, sa Kjendlie, som syntes det var litt uklart i uttalelsen om kommunen er for eller mot grunnrente.
Hun mente at debatten i media er veldig polarisert. Mens noen snakker om laksebaroner og kaksenæring, bruker andre sterke virkemidler for å vise hva dette har å bety.
– Jeg forstår hva næringa sier når den påpeker at det er feil innretning, sa Kjendlie, og var enig at det ble feil at høyeste pris som oppnås på Nasdaq-børsen skal legges til grunn.
Mye uklart
Ordfører Olav Jørgen Bjørkås (Sp) støttet forslaget fra rådmannen, og sa det er mye som er uklart.
– Det forundrer meg at departementet har tatt så lett på en del ting, sa han, og var enig med Kjendlie i at det ble feil å verdsette all laks etter høyeste pris på Nasdaq.
Han var også kritisk til uttalelsene fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum om at det er sjødelen som skal beskattes, og at næringa ikke trenger å være nervøs for videreforedling. Når fisken som skal inn på filetfabrikken blir verdsatt etter Nasdaq-pris, ble dette feil, mente han.
– Når vi leser i Flatangernytt om at lokale aktører får et stort skattetrykk, er det fortvilende, sa Bjørkås, som påpekte at rapportene viser at utslaget blir lagt kraftigere enn det som er sagt fra regjeringen.
– Ikke greit
– Det er ikke greit, og det må noen synliggjøre siden regjeringa ikke tenker å gå inn i dette i høringsperioden. Det er naturlig, og da må vi som er høringsparter legge stort arbeid i å levere gode høringsuttalelser. Ap og Sp har lovet å behandle høringsuttalelsen grundig, sa Bjørkås.
Fredrik Dahle Klocke (Ap) sa han var positiv til grunnrente, men mente at det som kommer fram i media er skremmende.
– Jeg syns de må gå mer nøye gjennom hvilke virkninger dette har for havbruksnæringa, sa Klocke.
Caterina Kvaløsæter (Sp) støttet rådmannens innstilling, og mente det var viktig å være tydelig.
– Det kan skje mye fram til kommunestyret skal behandle uttalelsen, og da kan den spisses ytterligere, sa hun.
Uttalelsen
Deretter ble følgende forslag til uttalelse vedtatt som innstilling til kommunestyrets møte i desember:
«Innførsel grunnrenteskatt på havbruk gir isolert sett økte inntekter til stat og kommuner. Nasjonens behov for økte skatteinntekter for å kunne løse framtidens velferdsoppgaver er angitt som viktig argument for dette.
Samtidig kan innretning og nivå på skattleggingen gi konsekvenser som gjør at den totale samfunnsmessige gevinst ikke blir positiv, eller i verste fall kanskje negativ.
Havbruksnæringens vekst og innovasjonskraft har historisk spilt en sentral rolle for at store deler av distrikts-Norge generelt og kystkommuner spesielt, har hatt en generell positiv samfunns- og næringsutvikling. Årsaken til dette er at næringens verdiskapning i stor grad blir benyttet til økt innovasjon og etablering av ny aktivitet i lokalmiljøene. Omfang, og utviklingskraften i havbruksnæringen, gjør at en finner delleverandører til næringen lokalisert over hele landet, og ikke bare i kystsamfunn.
Økt skattlegging av bedriftenes overskudd vil medføre tilsvarende mindre kapital tilgjengelig for selskapenes ønske om innovasjon og videreutvikling. Vil økt nasjonal skattlegging av næringa også kunne medføre at en taper konkurransekraft i forhold til andre havbruksnasjoner?
Framlagte høringsnotat konsekvensutreder ikke slike eventuelle utilsiktede effekter. Dette gjør at en oppfatter oversendt høringsnotat til å være et for spinkelt grunnlag til å kunne gi en konsis høringsuttalelse, og oppfattes å være et for svakt grunnlag til å beslutte foreslåtte omfattende endringer i beskatningen av havbruksnæringen.
Finansdepartementet angir tydelig i både høringsbrev og høringsnotat at en sentral del av forslaget er at lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon, skal sikres en andel av grunnrenten.
I og med at naturressursskatten og grunnrenten blir definert som en kommunal skatteinntekt i kommunenes inntektssystem, medfører dette for Flatanger kommune, samt sannsynligvis også for flere kystkommuner, at kommunens skattenivå blir såpass høyt at dette ut fra dagens inntektssystems regler vil medføre tilsvarende avkortning i rammetildelingen. KS prognosemodell for Flatanger viser at vi vil få en beregnet skatteinntekt som ligger 20% over landsgjennomsnittet og således vil miste småkommunetilskuddet. Nettoeffekten av beskatning av naturressurs- og grunnrente blir derfor etter noen år kr. 0,-, altså ingen «gevinst» gjennom inntektssystemet for at vi «stiller naturressurser til disposisjon». Dette betyr at kommunens gevinst på inntektssiden fortsatt, i beste fall, vil være på samme nivå som i dag, dvs inntekter fra produksjonsavgift og kommunens andel av evt. salg/kjøp av nye oppdrettstillatelser.
Fordelingseffekten av naturressurs- og grunnrentebeskatning anses ikke bli i tråd med regjeringens intensjoner ved at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon, skal sikres en andel av grunnrenteinntekten.
Enkelte eksterne utredninger og analyser knyttet til regjeringens forslag på innretning av grunnrenteskatt på havbruksnæringa tyder på at skattetrykket totalt for næringen blir vesentlig høyere enn årlig estimert proveny på kr. 3 650 mill – 3 800 mill.
I tilfelle økt grunnrentebeskatning av havbruksnæringa etableres, bør innretningen kvalitetssikres slik at ikke skattetrykket blir vesentlig høyere enn hva som var forutsatt.»
