Hele overskuddet kan forsvinne i grunnrenteskatt
En ny rapport viser at et oppdrettsselskap som Bjørøya risikerer å måtte betale 124 millioner kroner i grunnrenteskatt. Det er mer enn hele overskuddet i fjor. Nå settes investeringer på vent.
Den nye rapporten er utarbeidet av Junior Consulting og NHHS Consulting, og viser hvordan regjeringens foreslåtte grunnrenteskatt på havbruk vil slå ut.
– Det er veldig dramatisk, slik forslaget ligger nå, sier daglig leder Ole Martin Løfsnæs i Bjørøya AS.
I likhet med mange andre oppdrettsselskap, setter også Bjørøya nye investeringer på vent.
– Vi setter ikke i gang nye ting, men avventer til vi vet utfallet av denne saken.
Løfsnæs vil ikke konkretisere hvilke prosjekter dette gjelder. Men ett av prosjektene Bjørøya har engasjert seg i, er planlegging og bygging av et nytt hotell på Lauvsnes.
Bjørøya rammes hardt
Bjørøya AS har gjort egne beregninger av hvordan grunnrenteskatten vil slå ut. Løfsnæs sier at disse tallene stemmer godt overens med tallene i den nye rapporten.
Der er det regnet på et eksempel med et oppdrettsselskap med 10.000 tonn MTB (maksimalt tillatt biomasse). Etter det siste kjøpet av vekst vil Bjørøya få 10.456 tonn MTB.
Rapporten konkluderer med at et slikt selskap vil kunne få 124 millioner kroner i grunnrenteskatt.
Medregnet selskapsskatt, produksjonsavgift, naturressursskatt og eksportavgift vil selskapet kunne få totalt 216 millioner kroner i skatt – eller 67 prosent.
Til sammenlikning hadde Bjørøya i fjor et resultat før skatt på 118 millioner kroner.
Kraftig økning
Selv om omsetninga og resultatet kan bli høyere etter kjøpet av mer MTB, vil altså skattetrykket øke betydelig.
– Betyr det at dere må betale mer enn overskuddet i skatt?
– Ja, i perioder risikerer vi det. Skattetrykket kan bli på over 100 prosent, sier Løfsnæs.
Ifølge rapporten er det to årsaker til at den effektive skatten blir ulik det som er skissert fra regjeringen:
- Oppdretterne produserer flere tonn med laks enn antall tonn med tillatt biomasse (MTB)
- Normprisen som legges til grunn for grunnrentebeskatninga, er basert på salgspriser for superior kvalitet på NASDAQ. Det er en høyere pris enn den gjennomsnittlige prisen oppdretterne faktisk oppnår.
«Konsekvensen er at inntekten som legges til grunn for grunnrenteskatten typisk vil bli langt høyere enn den reelle inntekten til selskapet, og den totale skatteregningen blir vesentlig høyere enn tiltenkt,» heter det i rapporten.
– Kan ikke bli vedtatt
Ole Martin Løfsnæs har tro på at forslaget til grunnrenteskatt fra regjeringen, ikke kan bli vedtatt i den formen det har nå.
Han påpeker at det er mye som ikke stemmer, blant annet er det regnet feil. Staten vil ta inn mye mer skatt slik forslaget foreligger, enn det som var planlagt.
– Jeg forventer at det ikke blir ulønnsomt å drive oppdrett av laks i Norge. Det vil være rart om det blir utfallet, sier Løfsnæs.
Mindre rammes også
Rapporten viser at grunnrenteskatten vil slå ut for langt flere havbruksbedrifter enn skissert.
Regjeringen har sagt at det skal innføres et bunnfradrag på 4000 eller 5000 MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men måten skatten skal beregnes på, gjør at også selskap med lavere MTB rammes.
Selskap med 4000 tonn MTB, som ikke skulle omfattes av den nye skatten, vil få en grunnrenteskatt på 33 millioner kroner.
Rapporten viser at 63 prosent av havbruksselskapene må betale grunnrenteskatt – ikke 30 prosent som indikert i regjeringens høringsnotat.
For større selskap, med 30.000 MTB, vil grunnrenteskatten i dårlige år med lavere kvalitet på fisken, kunne bli på hele 461 millioner kroner – og føre til en totalskatt på over 100 prosent.
Investeringer stoppes
Usikkerheten rundt grunnrenteskatt har gjort at prosjekter for omtrent 35 milliarder kroner er stoppet eller satt på vent.
Blant disse er AQS sin planlagte investering i ny hydrogendrevet servicebåt og ombygging av tre andre båter. Overhalla betongbygg har fått kansellert oppdrag for 440 millioner kroner og har sendt ut permitteringsvarsel.
Ifølge rapporten er over 600 arbeidsplasser satt på vent, som følge av prosjektene som nå er stoppet eller utsatt.
Onsdag meldte Lerøy Seafood at de vil permittere 350 ansatte fra nyttår.
«Arbeidsplasser langs kyst-Norge er viktig for lokalsamfunnene. Flere selskaper varsler at de ikke vil ha kapasitet til å ta inn lærlinger som vil redusere attraktiviteten til skolene i kystsamfunnene,» heter det i rapporten.
Andre rammes
Rapporten viser også til at overskuddet fra havbruk reinvesteres langs kysten. Næringa står dermed for store deler av verdiskapingskapitalen.
Når havbruksselskapenes framtidige kontantstrømmer etter skatt halveres, vil det føre til investeringskutt i hele den industrielle og finansielle verdikjeden, påpekes det.
«Dette vil i særlig grad ramme bedriftene i distriktene og regionene utenfor Oslo. Videre betyr det redusert støtte til lokale samfunnsprosjekter og risikokapital til lokale vekstbedrifter.»
Havbruksnæringa har 10.950 sysselsatte i Midt-Norge, og står for en verdiskaping i oppdrett på 5,5 milliarder kroner. I tillegg kommer 4,72 milliarder kroner i indirekte verdiskaping.
Bestilt av næringsforeninger
Junior Consulting er et konsulentselskap drevet av studenter ved NTNU. NHHS Consulting drives av toppstudenter ved Norges Handelshøyskole i Bergen.
Rapporten er bestilt av åtte store regionale næringsforeninger og fire næringsallianser, som blant annet omfatter regionale sparebanker fra Rogaland til Finnmark.
Berit Rian i Næringsalliansen i Midt-Norge og Vegard Helland i Sparebank 1 SMN skriver i forordet i rapporten at den på flere områder gir grunn til bekymring for alle som har sitt virke i regionene.
– Rapporten tyder på at skatten vil ramme hardere og bredere enn det som var tenkt. Havbruksselskapene er store bestillere av varer og tjenester i en omfattende tilstøtende industri, og er viktige bidragsytere til kapital og kompetanse til næringer langt utenfor havbruk, skriver de to.
