Fredrik tilbake i Flatanger etter drømmeturen
Fredrik Dahle Klocke (25) er tilbake i Flatanger etter ni uker på vandring med hund og pulk i vinterfjellet i Snåsa og Lierne. Drømmeturen har gitt mersmak.
– Dette er ikke den siste turen jeg går. Det var en liten drøm som gikk i oppfyllelse. Da jeg så hvor godt det gikk, har en større drøm våknet, sier Fredrik.
Langfredag kom han heim til Lauvsnes, etter å ha vært alene ute i fjellet siden 14. februar. Da startet drømmeturen fra Lifjellet. Siden har han gått rundt 300 kilometer i Skjækerfjella, Blåfjella og til slutt Lierne nasjonalpark.
– Godt å komme heim
– Det var godt å komme heim til full sommer, men det var fint å være alene i fjellet også, sier Fredrik.
Overgangen fra livet i fjellet med vorsteheren Tundra til Flatanger ble stor, og han har nesten ikke rukket å være heime.
Lørdag ble det konsert med Stiv Kuling på Zanzibar, og mandag var første dag på jobb etter permisjonen. Etter å ha slått av en prat med Flatangernytt, ble han litt for sen til driftsmøtet i Bjørøya.
– Jeg er ikke så vant til å følge klokka, sier han til de andre rundt bordet, som er glade for å ha ham trygt heime igjen.
Storm og påskevær
De siste ukene på fjellet bød på både det verste og det beste av vær Fredrik har opplevd på turen.
Sist Flatangernytt skrev fra turen, for fire uker siden, var han ved Stuggutjønnin, nord for Skjækervatnet. Han gikk derfra mot Ismenningen og Gjevsjøen.
– Da ble det skikkelig drittvær, med storm og regn, forteller Fredrik.
Han tok inn i ei hytte ved Gjevsjøen 24. mars, og fikk tørka både skisko og klær. Med uvær ute, var det greit å sitte innendørs, fyre i ovnen og lese bok.
– Jeg som nesten ikke har lest bøker før, har lest fire bøker på turen.
Før uværet ga seg, men da værvarslinga meldte godt vær neste dag, startet han på neste etappe. På kvelden 28. mars slo han opp teltet øst for Gjevsjøen, og neste morgen våknet han til finvær.
– Jeg så innover mot Blåfjellet og finværet, sier Fredrik, som på bloggen skrev at her måtte det smøres med solfaktor 50!
– Det var en liten drøm å komme dit. Jeg så masse fjellrevspor, og det var knallvær. Jeg lå ved Blåfjellvatnet noen dager.
I bloggen 31. mars skrev han følgende:
– Kveldslyset er magisk! Gradestokken viser 20 blå, det er helt stille og klart! I kveld er det ingen plass jeg heller ville vært! Terapi for kropp og sjel.
Fra Blåfjellvatnet gikk turen inn i Lierne nasjonalpark, der han møtte faren Martin og det ble overnatting i hytte ved Stridvatnet øst for Sørli. Derfra gikk turen nordover langs riksgrensa til turens høyeste punkt ved Merrafjellet.
Kraftig vind
I Fiskløysdalen traff han på uværet.
– Det kom nesten en halvmeter snø og det var godt over 20 sekundmeter i kastene. Det var det verste været jeg har hatt i telt. Jeg var litt spak da, forteller Fredrik.
– Det var ikke noe artig?
– Teltet sto, men jeg var alene og det blåste så kraftig. Det var ikke kjempetrivelig. Da følte jeg meg alene.
Se Fredriks filmer fra uværet:
Samtidig var det en opplevelse å ta med seg, når det gikk bra. Teltet, utstyret og kroppen holdt, og vorsteheren Tundra berget uten skader. I snøstormen fikk hun også testet selskapsblæra.
– Tundra lå i teltet i 35 timer uten å gå ut for å gjøre fra seg. Jeg tok henne med ut en tur, men hun ville inn i teltet igjen, sier Fredrik.
Avsluttet med vafler
Da uværet ga seg, kom påskeværet, og da fyltes også fjellet med folk – også kjentfolk. Turen ble avsluttet ved Murusjøen, og Fredrik gikk fram til Holand gjestegård.
– Jeg så på Snapkartet at Kenneth Waldersløff var i campingvogna, så det ble ei vaffel og kaffe der før jeg ble hentet.
– Savnet du kontakten med folk i fjellet?
– Ja, jeg savnet sosial omgang. Det kunne ble lange kvelder alene i teltet. Men jeg har klart det, og det ligger en stor mestringsfølelse i det.
– Ble turen slik du så den for deg, da du planla den?
– Den ble mye bedre. Det gikk over all forventning. Jakta og fisket gikk greit. Jeg fikk oppleve fjellet for meg selv. Jeg møtte nesten ikke folk.
Tårene kom
Samtidig var det også dager da ikke alt var like greit. Da det var uvær og kaldt, og han lurte på hvordan dette skulle gå, alene som han var i fjellet.
– Jeg begynte å grine litt også da jeg fikk melding om at kameraten min, Fredrik Hunnestad, hadde blitt far. Da kjent jeg på en enorm glede og samtidig en sorg fordi jeg ikke var heime og kunne dele den kanskje største opplevelsen i hans liv. Da kom tårene, sier Fredrik.
– Ble du bedre kjent med deg selv på turen?
– Ja, det tror jeg. Det er mange tanker i hodet. Når du drar på en sånn tur, får du god tid til å tenke. Når jeg kommer heim, har jeg tenkt igjennom alt – og alt er greit, sier han.
Norge rundt
Dette var den første, store turen alene for Fredrik Dahle Klocke. Den ga mersmak, og han har allerede begynt å planlegge en ny tur.
– Neste mål er å dra Norge rundt. På vinteren kan jeg gå fra nord til sør langs riksgrensa, og så kan jeg seile og padle nordover igjen på sommerstid. Men da skal jeg ha med meg noen på turen. Jeg trives godt alene, men det er trivelig å ha med seg noen også, sier han.
Dette blir en mye større ekspedisjon som må planlegges nøye. Etter at Lars Monsen og Trond Strømdahl gikk Norge på langs i 1989, har mange tatt turen fra Grense Jakobselv til Glommas munning. Men ikke så mange har satt nesa nordover igjen til sjøs.
– Når kan dette bli?
– Kanskje om ett og et halvt eller to og et halvt år. Men det er mye som må på plass. Jeg må få permisjon fra jobben, og jeg må legge meg opp penger.
Så ikke bjørn
Fredrik sier at han har gjort seg mange erfaringer på den 60 dager lange turen i Blåfjella, Skjækerfjella og Lierne nasjonalparker. Han har erfart at kroppen fungerte bedre og bedre, og han ble etter hvert også bedre venn med den 70-80 kilo tunge pulken.
– Jeg fikk ikke sett bjørn eller jerv, og fikk ikke fisk på over kiloet. Så de drømmene lever videre, sier Fredrik Dahle Klocke.
Flatangernytt har fulgt Fredrik på turen – les mer her:
