Flatanger kan tape 10 millioner kroner årlig
Flatanger kan tape 10 millioner kroner årlig, hvis forslaget fra et nytt utvalg blir vedtatt. Utvalget vil utjevne både inntekter fra havbruksfondet og eiendomsskatt fra vindkraftanlegg.
Flatanger har mottatt rundt 80 millioner kroner fra havbruksfondet siden 2017, og har budsjettert med store inntekter fra havbruk og eiendomsskatt fra vindkraft i årene framover.
Nå kan begge disse inntektspostene blir redusert, hvis utvalgets forslag blir vedtatt. 10 millioner utgjør 7-8 prosent av kommunens driftsbudsjett.
– Katastrofe
Ordfører Olav Jørgen Bjørkås (Sp) reagerer kraftig på forslaget.
– Et håpløst forslag. Det er dette vi har jobbet for i alle år, at de kommunene som legger til rette for utvikling, skal ha noe igjen for det, sier han.
Hvis kommunene mister store deler av disse inntektene, vil det ikke være noen interesse igjen for utvikling og tilrettelegging, mener han.
– Det vil være en katastrofe å miste disse pengene, og det strider helt mot de premissene flertallet har villet utvikle Flatanger på, sier Bjørkås.
– Skaper inntektsforskjeller
Innstillinga fra inntektssystemutvalget ble overlevert kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) mandag. Utvalget ble oppnevnt av regjeringa Solberg i 2020.
Selv skriver utvalget i sin pressemelding at mange kommuner i dag har høye inntekter fra vannkraft, havbruksfond og eiendomsskatt på kraft- og petroleumsanlegg.
– Disse inntektene inngår ikke i dagens utjevning av inntekter, og skaper store inntektsforskjeller mellom kommunene. Utvalget mener at mottakerkommunene fortsatt skal sitte igjen med en betydelig del av disse inntektene, men at flere av disse inntektene bør omfattes av en moderat utjevningsordning mellom kommunene, heter det i pressemeldinga.
Utvalget viser til at kommunesektorens inntekter fra utvinning av naturressurser har økt over de siste årene, med innføring av Havbruksfondet og nå også en produksjonsavgift på oppdrett. Fra og med 2022 innføres i tillegg en produksjonsavgift på vindkraft.
– Dette innebærer at kommunesektorens inntekter utenfor inntektsutjevningen øker, og bidrar til økende økonomiske forskjeller mellom kommunene, mener utvalget.
Med utgangspunkt i hensynet til likeverdige tjenester bør inntektsutjevningen prinsipielt omfatte alle skatteinntekter og andre inntekter fra naturressurser som kommunene fritt kan disponere. Det gjør omfordelingen mer rettferdig og helhetlig og sikrer i større grad likebehandling av kommunene og næringene, uttaler utvalget.
– Bør utjevnes
– I tråd med dette mener utvalget at kommunenes inntekter fra konsesjonskraft, Havbruksfondet og eiendomsskatt på kraftanlegg, vindkraftverk, kraftnett og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum også bør utjevnes mellom kommunene. Dette er inntekter som er svært skjevt fordelt mellom kommuner, og dermed bidrar til ulikheter i tjenestenivå.
Utvalget forslår en moderat utjevning av disse inntektene, altså at de ikke utjevnes i like stor grad som skatteinntektene som er en del av inntektsutjevningen i dag. Dette vil både ivareta hensynet til større utjevning av inntektsforskjeller mellom kommuner, samtidig som kommuner fortsatt vil tjene på å legge til rette for utnyttelse av naturressurser.
Utvalget foreslår ikke at konsesjonsavgiften inkluderes i inntektsutjevninga, siden den ikke kan regnes som frie inntekter for kommunene. Utvalget foreslår også at kun eiendomsskatt på kraftanlegg, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfattet av særskattereglen for petroleum omfattes av utjevning.
Vil utjevne økonomiske forskjeller
− Jeg er opptatt av at folk skal kunne bo, arbeide og leve gode liv i hele landet. En forutsetning for det er å sette kommunene i stand til å tilby gode tjenester til innbyggerne uavhengig av hvor de bor, gjennom å utjevne de økonomiske forskjellene, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) i en pressemelding.
Han viser til Hurdalsplattformen der regjeringa varslet en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene.
– I Hurdalsplattforma har regjeringa også slått fast endringer vi vil gjennomføre i forbindelse med behandling av denne utredninga, for å styrke små og store lokalsamfunn, sier Gjelsvik.
– Sentralisering
Flatanger-ordføreren mener at forslagene ikke er i tråd med Hurdalsplattformen, og han håper at de ikke blir gjennomført.
– For Namdalen og mange andre distrikt vil dette være en katastrofe. Forslaget vil flytte mange 10-talls millioner kroner fra distriktene til byene, og vil innebære en voldsom sentralisering. Dette er meget alvorlig for distriktene, sier Olav Jørgen Bjørkås.
Forslagene fra utvalget sendes nå ut på høring. – De faglige rådene fra utvalget og høringssvarene fra kommuner og andre blir et viktig grunnlag for den videre politiske behandlinga, sier Sigbjørn Gjelsvik.
Slik slår endringene ut for kommunene i Trøndelag:
