Bjørøya kan slippe ny skatt
Bjørøya AS kan slippe å betale den nye grunnrenteskatten. Men daglig leder Ole Martin Løfsnæs frykter at den vil få store konsekvenser for distriktene.
– Vi er vant til store svingninger i havbruksbransjen, men de politiske svingningene overgår dem. De er helt ekstreme, sier Løfsnæs til Flatangernytt.
Møtte finansministeren
Tirsdag var han som representant fra Bjørøya i møte med finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
– Hovedbudskapet var at næringa trenger mer forutsigbarhet, sier han.
I møtet ble det ikke nevnt noe om hva som skulle komme dagen etterpå, men Løfsnæs sier at de ante at noe var i emning.
Kan slippe skatten
I forslaget fra regjeringa er det satt et bunnfradrag på enten 4.000 eller 5.000 tonn maksimal tillatt biomasse (MTB).
Bjørøya AS har 4.800 tonn MTB, og vil dermed kunne gå under grensa eller få beregnet grunnrenteskatt av bare 800 tonn, hvis grensa settes til 4.000.
– Det kan se ut som at vi blir ganske skjermet. For Bjørøya er det positivt, sier Ole Martin Løfsnæs.
– Forferdelig forslag
– Men hva syns du om forslaget?
– Det syns jeg er helt forferdelig. Det de sier, er at det ikke skal kunne drives lønnsom næring over tid. Hvis jeg ser uten Bjørøya-briller, vil dette merkes utrolig godt. Investeringsviljen på kysten får seg et skudd for baugen, sier Løfsnæs.
Han har forståelse for at det er urolige og krevende tider, og at skatter og avgifter må økes.
Ifølge regjeringen innebærer grunnrenta fra havbruksnæringa mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner i økt skatt. Halvparten skal gå til kommunene og halvparten til staten.
De fem største selskapene vil betale to tredeler av dette beløpet, noe som førte til et kraftig børsfall etter at nyheten ble kjent onsdag.
– For brått og for stort
Løfsnæs mener at skatteøkninga kommer for brått, og at det tas for stor økning i ett jafs. – Det er overraskende at steget er så stort, og at det skal få effekt allerede om tre måneder.
Selv om Bjørøya kanskje kommer gunstig ut, mener Løfsnæs at det er viktig å se på hvordan skatten vil virke på utviklinga langs hele kysten. Det er alle selskapene sammen som bærer mye av utviklinga.
– Jeg frykter at regjeringen ikke helt ser hvor stor reduksjon det vil bli i samfunnsutviklinga, sier han.
Sterke reaksjoner
De to andre selskapene som opererer i området, Mowi og Salmar, er begge blant landet største og vil bli omfattet av den nye grunnrenteskatten.
Konsernsjef i Salmar, Linda L. Aase, sier i en pressemelding at dette er en næringsfiendtlig særskatt på havbruksselskap som skaper verdier og arbeidsplasser på kysten av Norge.
– En slik særskatt vil ha betydelige negative ringvirkninger for all tilstøtende industri av havbruksnæringen og arbeidsplassene det skaper. Salmar vil komme tilbake med ytterligere informasjon om hvilke følger innføringen av en slik særskatt kan få for konsernets virksomhet når flere detaljer om særskatten blir klare, sier Aase.
– Største sjokket noensinne
– Oppdrettsnæringen har vært gjennom mange vanskelige perioder, men dette må være det mest dramatiske næringen har opplevd noensinne. Dette er det største sjokket næringen har vært utsatt for noensinne. Det er så grenseløst uforutsigbart, sier styreleder Ole-Eirik Lerøy i Mowi til Dagens næringsliv.
– Dette er en særskatt som bare treffer distriktsnorge, og den treffer hardt. Havbruksnæringen blir mindre og mindre geografisk avhengig, og det åpnes nye områder både til vanns og til lands andre steder i verden. Derfor frykter jeg at investeringsnivået og antallet arbeidsplasser i Norge blir lavere i årene fremover, sier Sivert Bjørnstad
