Avtale på 10,9 milliarder kroner i jordbruksoppgjøret

Partene i jordbruksoppgjøret er blitt enige om en avtale på 10,9 milliarder kroner. Se pressekonferansen i opptak her.

Partene er enige om tiltak som gir en samlet økning i inntektsmulighetene for 2022 og 2023 på 10,9 milliarder kroner.

Jordbrukets krav var på 11,5 milliarder kroner, mens Statens tilbud var på 10,15 milliarder.

Målprisene blir økt med nær 1,5 milliarder kroner, hvorav 1,2 milliarder får effekt i 2022, opplyser landbruks- og matdepartementet.

Samtlige produksjoner får med denne avtalen betydelig økte inntektsmuligheter og tetting av inntektsgapet starter allerede i 2022, ifølge departementet.

– Jeg er glad for at vi i dag etter intense, men konstruktive forhandlinger har undertegnet en særdeles viktig jordbruksavtale med et samlet jordbruk. Avtalen er inngått i et ekstraordinært år for jordbruket, med en kostnadsvekst som utfordret produksjonsevnen i jordbruket. Samtidig har krigen i Ukraina, Europas kornkammer, vist hvor viktig det er at alle land tar ansvar for å utnytte potensialet for produksjon av mat til egen befolkning, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) i en pressemelding.

40.000 til tetting av gap

Årets avtale legger til rette for en nivåheving i inntektsmulighetene i 2022, og en kompensasjon for kostnadsvekst på 2,4 milliarder kroner.

I tillegg kommer en ytterligere nivåheving i 2023, ut over inntektsveksten for andre grupper. Til sammen utgjør nivåhevingen om lag 40 000 kroner per årsverk fra 2022, i tillegg til kompensasjon på 2,4 milliarder kroner.

– Avtalen som nå er inngått gir trygghet for at norske bønder får dekket den ekstraordinære kostnadsveksten og får betydelig økte inntektsmuligheter allerede fra inneværende år. Og ikke minst gir avtalen trygghet for norsk matvareberedskap sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp).

Lettet forhandlingsleder

Leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag sa på pressekonferansen mandag at han var lettet over å ha kommet i havn med en jordbruksavtale.

– Avtalen er første steg i snuoperasjonen som landbruket trenger. Vi har fått til full kostnadsdekning for 2022 og 2023, og har startet på å redusere inntektsgapet, sa Gimming.

Alle produksjoner får et inntektsløft. De som har lavest inntekt er prioritert, ammeku, sau og korn, opplyste han.

— Et historisk oppgjør i en historisk tid. Mange bønder lurer på om de skal være med videre og produsere mat. Jeg opplever at regjeringen har forståelse for den alvorlige situasjonen matproduksjonen er oppe i, sa Gimming, som har vært jordbrukets forhandlingsleder.

Kjersti Hoff, leder i Norsk bonde- og småbrukarlag, sa at prosessen har vært svært krevende. Det meste er kostnadsdekning, penger som går rett ut av bondens lommebok, påpekte hun.

– Vi kom ikke så langt som vi ville i tetting av inntektsgap, sa Hoff på pressekonferansen. Hun roste likevel regjeringen for å ha kommet jordbruket i møte på kravet om inntektsdekning, og at den har startet på tetting av inntektsgapet.