Ap alene i skolesaken – varsler omkamp
Arbeiderpartiet ble stående alene om å ville legge ned Namsos barneskole og vurdere å flytte ungdomsskoleelevene fra Bangsund til byen. Men kommunestyret vedtok enstemmig å beholde ungdomstrinnet på Statland og Sørenget skole.
Ap-gruppa var ikke samlet i skolesaken, som ble behandlet torsdag. Noen av representantene valgte å stemme på flertallsinnstillinga fra formannskapet.
Av det opprinnelige forslaget fra kommunedirektøren, sto bare sammenslåing av Namsos og Høknes ungdomsskoler igjen da saken var ferdig behandlet.
– Midlertidig skolestruktur
Flere fra Arbeiderpartiet gjorde det tydelig at det ville komme nye runder.
Trine Fagerhaug (Ap) sa at det ikke var en framtidig, men en midlertidig skolestruktur som ble vedtatt. Hun påpekte at det ikke blir unger nok til å fylle alle skolene. Om ett eller to år vil saken komme opp igjen, mente hun.
– Vi vet det blir nye runder. Ap står rakrygget i saken. Vi mener vi tar ansvar. Neste kommunestyre vil få saken tilbake igjen. Det er veldig uheldig, sa Fagerhaug.
Hun sa at det var enighet i Ap om at Sørenget var umulig å legge ned, fordi det er uforsvarlig at fem- og seksåringer skal sitte på buss en time.
Flere unger på Statland?
Det ble også for vanskelig å flytte ungdomstrinnet på Statland i denne omgangen, påpekte hun.
– Så får vi se i neste omgang hvor mange unger de har klart å produsere på Statland. Vi heier på dere, sa Trine Fagerlund.
Fungerende gruppeleder for Ap, tidligere ordfører Arnhild Holstad, advarte også mot at det vil komme nye runder.
– Samtlige skoler i spill
– Det å gå inn for ingen endring, er også et valg. Det vil føre til at samtlige skoler fortsatt er i spill, og vil komme opp i hver budsjettbehandling. Det er det valget flertallet vil ta i dag, sa Holstad.
Hun sa at det ikke kommer til å bli fred. Det vil være behov for å gjøre noe med skolestrukturen.
– Slike kamper er utmattende for elever, foreldre, administrasjon og politikere.
Arnhild Holstad var imidlertid enig i at Sørenget må beholdes, fordi det er for langt å skysse folk fra Botnan og andre ytterområder til Vestbyen. For mye tid i buss var også argumentet for at hun støttet at Statland fortsatt skal ha ungdomsskole.
Tre brøt ut
Tre Ap-representanter, Venke Heimdal, Lene Bjørlykke Olufsen og Renate Aglen Pedersen, varslet at de ville stemme for flertallsforslaget fra de andre partiene.
Venke Heimdal sa at hun tidlig bestemte seg for ikke å røre Statland og Sørenget. Begge steder ville elevene få for lang tid i buss.
– Nærskole er ikke bare nærskole for ytterkantene, men også i byen. Etter en lang prosess med meg selv, har jeg falt ned på at jeg vil beholde Namsos barneskole. Engasjementet for skolen gjør meg enda sikrere, sa hun.
Lene Bjørlykke Olufsen sa at det var for mye usikkerhet til at hun kunne støtte Aps forslag. Hun mente at Bangsund måtte få beholde ungdomsskolen.
– Vi må se på bo- og bli-lyst i byen og i grendene. Jeg har vokst opp i sentrum, men vi valgte å bosette oss utenom da flyttet tilbake. Bangsund er ei bygd i vekst, sa hun.
– Barnas beste ikke vurdert
Nils Sigurd Klykken (H) åpnet debatten, etter at ordfører Frode Båtnes (Ap) hadde redegjort for innstillinga fra formannskapet.
Han gikk i rette med faktagrunnlaget, og mente blant annet at det var feil å sammenlikne bygninger fra 70-tallet med kravene til nybygg etter Tek 17-standarden.
Klykken mente at barnas beste ikke var blitt tilstrekkelig vurdert.
– For ungene er ikke bygget av betydning, men lærerne og læringsmiljøet. Høyre ønsker faktabaserte beslutninger. Det får vi ikke med kommunedirektørens forslag, sa han.
Frank Grydeland (Ap) var skuffet over mangelen hos formannskapet til å ta inn over seg de utfordringene Namsos kommune står overfor.
– Det er ansvarsfraskrivelse av rang. Jeg har ingen prestisje i å få lagt ned noen skoler. Men kommer ikke bort fra ansvaret for kommunens samla økonomi. Vi politikere er nødt til å se hele bildet. Vår 350 færre elever i skolene i årene framover. Hvis vi ikke gjør noe, har vi areal for 3000 elever, men har behov for halvparten, sa Grydeland.
Peder Ingvaldsen (Sp) tok replikk og mente Grydeland drev svartmaling.
– Ja, det er vårt ansvar. Vi må få plan for hvordan vi skal få tallene til å gå opp, sa han, og etterlyste en plan for hvordan få flere barn i skolen, flere arbeidsplasser og flere til å bosette seg i Namsos?
Randi Dille (Sp) sa at Namsos i dag har en lekkasje av ungdom til Overhalla, som kan tilby billige tomter. Så langt som mulig, bør folk ha en skole nært der de bor, mente hun.
– Vi har diskutert ungdomsskolen på Statland, og vi har lyttet til det som skjer der og til de som bor der. Derfor verner vi Statland i denne omgangen, sa hun.
Dille sa at det største problemet er at elevtallet framskrives med minus 350 i år 2050. En slik negativ trend vil påvirke næringslivet og servicetilbudet.
– Hvordan kan vi snu trenden og få til befolkningsvekst? spurte hun, og la til at Sp var klar over at Namsos kommune har en krevende økonomi.
I først halvår 2022 er det vedtatt bygging av ny barnehage og å gå videre med fellesprosjektet kulturhus og videregående skole i en tid der private setter byggeprosjekt på vent, påpekte hun.
Astrid Gustad Angelus (KrF) ville støtte flertallsinnstillinga fra formannskapet, og sa at det trengs sunne og små lokalsamfunn, enten det er på Bangsund, Bjørum eller Sørenget.
– Jeg sier nei til å skrinlegge lokalsamfunn. Jeg har jobbet på Namsos barneskole, og den arbeidsplassen har gitt meg størst glede i livet. Skolen har et helt spesielt skolemiljø, og har vært med på å sette Namsos på kartet. Det vil overraske resten av landet om et flaggskip skal senkes i dag, sa hun.
Peder Ingvaldsen (Sp) sa at skolen er limet i bygda. Det er der folk møtes.
– Hva skjer dersom distriktsskolen legges ned eller tilbudet kuttes? Hva vil skje hvis tilbudet på Statland kuttes. Hva vil skje med lokalsamfunnet, med butikken? Det er en grunn til at vi år etter år har vedtatt å opprettholde skoletilbudet på Statland, sa Ingvaldsen.
Kjersti Tommelstad (SV) sa at politikerne i denne prosessen har besøkt mange skoler, og skoler de ikke kjente fra før på grunn av kommunesammenslåinga.
– Vi ser fordeler ved å gå på forskjellige skoler. De skinner på hver sin måte. Vi trodde det var for lite faglig miljø på Statland, men det ble tilbakevist av elevene. Vi fikk høre hvor kreative lærerne er til å organisere hverdagen, og vi skjønner at elevene får med seg noe annet enn elevene på store skoler, sa Tommelstad, og viste til samarbeidet på tvers av aldersgruppene.
Hun mente det var et sterkt signal, når partier fra Frp til Rødt hver for seg havnet på samme standpunkt.
Tommelstad var uenig når Ap beskyldte dem for ansvarsfraskrivelse. Hun viste til at det skiller bare 6 millioner kroner i lærerlønninger, mellom de to forslagene, og det var uvisst om anslaget ville holde.
Svein Lervik (V), som bor på Tøtdal, viste til intensjonsavtalen da kommunene Namdalseid, Fosnes og Namsos ble slått sammen.
– Det står at det skal jobbes for utvikling i hele kommunen. Står ikke noe om at vi skal jobbe for avvikling, sa han
Lervik minnet om at storkommunen Namsos fortsatt er en ung kommune. Det jobbes godt med å utvikle kommunen, med innbyggertorg og mulighetsteam.
– Venstre er glad for at det ser ut som at Statland skal fortsatt få ha en komplett grunnskole. God tilbakeflytting av unge voksne har gitt en positiv glød i bygda. Det hadde raskt blitt negative ringvirkninger om ungdomskolen hadde blitt lagt ned.
Han sa at det ville blitt en stor belastning og ekstra slitasje om elevene måtte ta buss to timer hver dag, og kanskje gå 20-30 minutt til og fra bussen. I tillegg er det mange foreldre som pendler til jobb i Namsos, og de vil kanskje ikke akseptere om ungene deres blir dagpendlere.
– Jeg er klar over at et politisk vedtak varer bare til et nytt er fattet. Jeg bli innstendig be om at elever og foreldre slipper å få nye avisoppslag om nedleggelse av en komplett skole. Ta fram intensjonsavtalen og jobb for utvikling i hele kommunen, sa Lervik.
– Jeg vi også hilse heim, sa han, og fikk folk til å humre litt.
– Jeg vil gi en stor honnør til alle som har engasjert seg i denne saken om skolestruktur. Jeg håper at noen kan ta med seg det engasjement inn i et politisk parti.
Svein Storø (Ap) fra Lund sa han hadde kjent skolestruktur på kroppen, og dette var den mest krevde saken for dugnadsbaserte politikere å stå i.
Han mente at kommunestyret var i ferd med å sette alt i spill igjen, og ikke bidra til en forutsigbar skolestruktur. Hvis kommunestyret hadde gått for vedtaket fra utvalg for folk, ville det kommet et stykke på vei. Forslaget derfra gikk ut på å legge ned Namsos barneskole.
Bjørnar Schei (Sp) var glad for engasjementet rundt Namsos barneskole. Det viste at det er ei bygd i byen også, og han ville ikke slå ned det engasjement.
– Jeg tror vi kan finne de kronene vi trenger, uten å legge ned, sa Schei, som mente det var viktig å se på mulighetene for nye arbeidsplasser og tilflytting.
– Jeg blir litt frustrert når det sies fra talerstolen at alt er i spill fra neste år. Det er ikke med på å styrke at lærerne ønsker å fortsette den jobben de skal gjøre for ungene våre, sa han.
Joar Grøtting (H) gikk også i rette med retorikken som ble brukt, om at flertallet ikke tok ansvar. Han minnet om at Ap stemte mot ny ungdomsskole i 2017.
– Jeg tror ikke at Ap mener vi setter alt på spill med 6 millioner kroner. Jeg vil ikke tro at Ap har vanskjøttet kommunen sånn at alt går galt om vi bruker 6 millioner, sa han.
– Jeg leste i avisa at vi kan ikke beholde skoler for unger vi ikke har.. Men kan vi bygge barnehage for unger vi ikke har? Ja, det kan vi tydeligvis. Vi smelte av 50, 60 eller 70 millioner for unger vi faktisk mangler. Det er mye jeg ikke forstår, ordfører, sa Grøtting.
Han etterlyste mer oppmerksomhet om primæroppgavene, skole og helse. Han mente også at det er store etterslep på skoler, veier og institusjoner som politikerne ikke har oversikt over.
– Jeg vil ikke ha en retorikk på at vi som stemmer mot et annet forslag, ikke tar ansvar. Det er ikke å drive poltikk, ordfører, det er å drive sjikanering av politiske motstandere, sa Joar Grøtting.
Han pådro seg replikk fra Bjørn Helmersen (Ap) som sa at den nye barnehagen har ti plasser færre enn den barnehagen den skal erstatte. Tiltaket vil føre til at kommunen sparer 5 millioner kroner i året, påpekte han.
Stein Tore Wolff (Frp) sa at det ble sagt at økonomien var skakkjørt, og purte hvem som hadde styrt Namsos de siste hundre årene?
– Alle barn skal ha rett til skole i nærmiljøet, og kunne gå eller sykle til skolen. Jeg har gått på 17 forskjellige skoler, og der det ble mobbet mest, var på de store skolene, sa han.
Wolff er bygningsingeniør, og påpekte at Tek 17 er et krav på nybygg, ikke eldre bygg.
– Jeg har bodd på Bangsund i 30 år, og på den tida har det vært fem-seks vedtak om å bygge hall på Bangsund. Nå står det i budsjettet at den skal bygges. Men det blir vel et avslag igjen, sa han.
Avstemning
Før kommunestyret gikk til avstemning, fremmet Arnhild Holstad mindretallets forslag om å legge ned Namsos barneskole og fordele elevene mellom Høknes og Vestbyen. Hun fremmet også forslaget om å vurdere flytting av ungdomstrinnet fra Bangsund til en ny ungdomsskole i byen.
Det første forslaget fikk 14 stemmer, mens 26 stemte for formannskapets innstilling om å bevare Namsos barneskole.
Det andre forslaget fikk 13 stemmer, mens 27 stemte for formannskapets innstilling om å la Bangsund beholde ungdomstrinnet.
De øvrige forslagene om å beholde Sørenget skole og ungdomstrinnet på Statland ble enstemmig vedtatt. Det samme ble forslaget om å bygge ny ungdomsskole i sentrum ved å slå sammen Høknes og Namsos ungdomsskoler.
