— Jeg angrer ikke et sekund
Karen Indiana Finanger (23) bodde i Slovenia. Anja Skorstad (28) dro til Mexico og Haiti. Nå håper de hjemvendte verdensomreiserne at de kan senke terskelen for at flere tør å reise ut.
Anja Skorstad kjente ingen da hun satte seg på flyet til Mexico i 2014.
– Jeg tenkte «hva har jeg gjort», og lurte på om det var et riktig valg å dra. Men i ettertid har jeg ikke angret et sekund.
Fra Lauvsnes til Mexico
Året etter videregående bestemte Skorstad seg for å ta et semester med turisme og ledelse i den meksikanske kystbyen Playa Del Carmen. Hun hadde fire dager i uka med undervisning og spanskkurs.
– Fredagen var «lesedag», men det ble ikke så mye lesing!
Resultatet ble mange langhelger rundt i Mexico, i tillegg til en Cuba-tur.
– Jeg ville oppleve og se mest mulig på tiden jeg var der, forteller Skorstad.
Skorstad besøkte de berømte pyramidene i den mayiske ruinbyen Chichen Itza i Yucatán. Foto: Privat.
– Det var bra for meg å gjøre noe nytt og presse grensene mine, sier Skorstad. Dykkerkurs var én av de mange tingene hun prøvde i Mexico. Foto: Privat.
Trygghet på reisen
Skorstad har fått mange spørsmål om hvorvidt hun følte seg trygg. Mexico har et dårlig rykte med høy kriminalitet og vold.
– Det ble gjennomført gode sikkerhetstiltak der jeg bodde, og i skoleopplegget fikk vi en god innføring og en del tips. Jeg følte meg veldig trygg i byen.
Før avreise var familie og venner positive, selv om de også var spente på hvordan det ville bli. For Skorstad var det dessuten avgjørende at hun kjente en venninne som hadde vært på samme opplegg tidligere.
– Jeg følte meg godt forberedt med å høre hennes erfaringer, og informasjon på internett hjalp mye. På 8 år har mye skjedd, så jeg ser for meg at det er enda enklere med mer informasjon på sosiale medier i dag.
Skorstad vendte hjem til Norge med mange gode minner sommeren 2014.
Mexicokysten er kjent for sine hvite strender og turkise hav. Her var Skorstad i Tulum. Foto: Privat.
Ny utveksling til Haiti
Etter Mexico var terskelen lavere for å reise på ny langtur. Under bachelorstudiet i barnevern fikk Skorstad mulighet til å reise til Haiti høsten 2016.
– Det var en helt annen opplevelse enn Mexico.
Til forskjell fra Mexico, kom hun nærmere på kulturen og lokalbefolkningen. Sammen med fire andre fra studiet bodde de fem uker i hovedstaden Port-au-Prince for å skrive oppgave om risikofaktorer og levekår. Prosjekt Haiti er en organisasjon som gir arbeid til foreldre for å bedre oppvekstsvilkårene til barna.
– Det var lærerikt å se hvordan organisasjonsarbeidet fungerte. Uten disse pengene hadde ikke barna kunnet gå på skole.
Prosjekt Haiti har en egen skole i Port-au-Prince hvor de tilbyr skolegang til vanskeligstilte elever. Foto: privat.
Akkurat som med Mexico var høy kriminalitet en utfordring. Sikkerhetstiltakene her var enda høyere, og Skorstad forlot aldri hjemmet alene.
Hun synes likevel det er viktig at man ikke bare tenker på Haiti som et fattig og farlig land.
– Folkene var ekstremt hyggelige og gjestfrie. Uansett hvor vi kom så ble vi ønsket velkommen, selv om folk hadde lite. Jeg synes vi i Norge har har noe å lære av gjestfriheten. De var ikke dømmende, de tok imot oss uansett.
– Alle har godt av å reise
Seks år senere er Anja Skorstad takknemlig for erfaringene fra Mexico og Haiti. Hun jobber for øyeblikket som barnevernskonsulent i Namsos.
– Det gir en større åpenhet for andre kulturer og mennesker generelt å se så mange ulike utgangspunkt.
Nå håper hun flere vil vurdere utenlandsopphold.
– Jobb og hverdagsliv kommer raskt nok. Jeg vil anbefale til alle som er yngre å se litt mer av verden mens man har mulighet, man lærer mye om seg selv og andre kulturer. Det trenger ikke være så langt unna som Mexico, jeg tror alle har godt av å se litt mer av verden, avslutter hun.
Anja Skorstad er takknemlig for at hun reiste mens hun hadde muligheten.
Fra Statland til Slovenia
Da Karen Indiana Finanger (23) bestemte seg for å dra på utveksling høsten 2021, var det ingen på studiet som hadde gjort det før henne. I tillegg var usikkerheten rundt en ny koronabølge stor.
– Jeg tenkte «vi får se hvordan det går». Studiekoordinatoren heiet på meg og jeg fikk mye støtte.
Finanger går lektor i idrettsfag ved Nord universitet på Levanger. Da hun hadde muligheten for å ta femte semester i utlandet, hadde hun mange valgmuligheter.
Men hva fikk en statlending til å velge Slovenia?
– Alle ville til Australia, men det var vanskelig med korona. Slovenia er en beskjeden perle, og det er litt likt Norge når det kommer til friluftsbiten. I størrelse ligner Ljubljana Trondheim, og hele landet er like stort som gamle Nord-Trøndelag fylke.
Kvelden før avreise kom angeren.
– Jeg synes alt virket skummelt, og jeg var redd for at jeg ikke var god nok i engelsk. Men det gikk veldig bra. Det handler om å hoppe i det, jeg forsto at dette var min mulighet.
Og det ble måneder i Slovenia (ikke Slovakia, for den geografi-svake leser).
Slovensk studiehverdag
Finanger tok idrettsfag ved sportsfakultetet i hovedstaden Ljublana.
– Fakultetet føltes som High School Musical. Utenom synginga og dansinga da.
Undervisninga gikk bra, til tross for at store deler gikk på slovensk.
– Det var utrolig hva vi klarte å forstå gjennom kroppsspråk.
De andre utvekslingsstudentene kom i hovedsak fra Spania, Tyskland og Tsjekkia. Finanger opplevde at mange hadde morsomme fordommer om Norge.
– Det var en spanjol som virkelig lurte på om heimen min var langt unna vikingene.
Da ski-kurs sto på timeplanen, hadde klassen høye forventninger til Finanger og en annen nordmann.
– Vi ble mer assistenter enn elever, innrømmer hun.
– Mange hadde aldri prøvd å gå på ski før. Vi innså hvor unikt det er å ha skiundervisning helt fra barneskolen her i Norge.
Skole på 2.plass
Til tross for at oppholdet skulle være et studieopphold, er Finanger tydelig på at skole kom på 2. plass. På 1. plass var opplevelser og reising.
– Lærerne skjønte at vi ikke var der først og fremst for å studere. De hadde ikke like høye krav til oss, sier hun.
Reisemulighetene var også en av hovedårsakene til at Finanger valgte Slovenia. Selv om det er lite, har landet mye natur og fine landsbyer. I tillegg grenser det til Italia, Østerrike, Ungarn og Kroatia, noe som gjorde det lett å besøke nabolandene.
Idyllsike Bled Slott er et av Slovenias mest populære turistmål. Foto: Privat.
Karen Indiana Finanger i vinterskjønne Slovenia. Foto: Privat.
– Jeg dro blant annet på dagstur til Italia. Et av høydepunktene var en organisert langhelg til Wien, Budapest og Zagreb. Det var litt dramatisk siden jeg hadde glemt passet mitt, men det gikk utrolig nok fint.
Venezia var kun en liten båttur fra Slovenia. Foto: Privat.
Sulten på mer reising
Tilbake i Norge sitter Karen Indiana Finanger igjen med mange gode minner.
– Jeg vil si jeg har blitt mer utadvendt og mer åpen for å møte nye folk. Jeg har innsett hvor like vi er på tross av forskjellige kulturer, og hvor mye som formes av miljø. Det er uten tvil folkene som gjør utvekslingen minneverdig.
Finanger er dessuten motivert til å reise og se mer av verden.
– Jeg blir bare mer og mer eventyrlysten. Jeg har lyst til å se mer av det som finnes utenfor Norges grenser. Så lenge man husker passet da, legger hun til med et smil.
På kjøkkenet hjemme på Statland er Karen Indiana Finanger lysten på flere reiser.
