Ingen endring i eiendomsskatten
Formannskapet vil la eiendomsskatten stå uendret i ett år til. Men da må det ifølge regelverket tas grep.
Ifølge eiendomsskatteloven skal det være ny taksering av eiendommer etter ti år.
Det er et unntak i regelverket, som sier at retaksering kan utsettes i inntil tre år ut over denne 10-årsperioden. Men da må et foretas en såkalt kontorjustering.
Rådmannen hadde innstilt på at det skulle foretas en kontorjustering på 10 prosent av skattetakstene på eiendommene med virkning fra 1. januar 2022.
Etter forslag fra Lars Haagensen (Frp) vedtok formannskapet enstemmig å innstille overfor kommunestyret på å utsette kontorjusteringa til 1. januar 2023.
Da må det uansett gjøre noe, siden det er siste frist for å retaksere næringseiendommer, som var de første som ble taksert i forrige runde.
– Hensikten ikke å øke takstene
– Det er viktig å få fram at hovedhensikten er ikke å øke takstene. Det er et politisk spørsmål om en tar kontorjustering og hvor mye takstene eventuelt skal økes. Loven sier at det i utgangspunktet skal retakseres hvert 10. år, og så kan det ved særlige høve utsettes i inntil tre år, sa rådmann Rune Strøm.
Økonomisjef Gunnar Einvik sa at hvis politikeren vil ha retaksering, må vedtaket komme så fort som mulig om jobben skal fullføres før neste skatteår starter. Dettte er årsaken til at saken kom opp nå.
Lars Haagensen så ikke behovet for retaksering, og ønsket at takstene ble stående som i dag.
– Vi er ikke i en situasjon der vi skal øke eiendomsskatten. Vi må la innbyggerne ha den eiendomsskatten som er i dag. Det er vel et langt lerret å bleke å få fjernet den helt, sa Haagensen.
Knut Staven (H) var enig med Haagensen, og ville ikke øke takstene nå.
Ordfører Olav Jørgen Bjørkås (Sp) var opptatt av likhetsprinsippet, og sa at det kunne ha oppstått ulikheter siden forrige taksering for 10 år siden. For eksempel kan hus ha blitt bygd om og fått en annen verdi, og det kan være behov for å se på soner og faktorer som ble lagt til grunn den gangen, mente han.
– Det er galt om noen betaler for mye, og noen for lite. Det er ugreit når det gjelder skatt. Mitt utgangspunkt er at det må være så rettferdig som mulig, sa Bjørkås.
Nye boliger har 10 års fritak
Turid Kjendlie (SV) tok opp det ordføreren sa om rettferdighetsprinsippet, og påpekte at i dag får folk som bygger nytt hus, fritak fra eiendomsskatten i 10 år.
– Hvis folk velger å kjøpe et gammelt hus og passer opp, får de ikke fritak. Nå er det mange godt voksne som har reetablert seg i nye leiligheter, og unge overtar gamle hus. Kanskje vi skulle ha sett på dette også? spurte Kjendlie.
Olav Jørgen Bjørkås sa at 10-årsregelen om fritak var et enkeltvedtak som ble gjort i kommunestyret hvert år. Dette følger ikke eiendomsskattereglene.
– Med den boligbygginga vi har nå, og med det kostnadsnivået som er, er jeg glad vi har 10 år fritak. Det kommer godt med for dem som bygger nytt. Det er bra målrettet, og går til dem som bor fast i kommunen. Et nytt hus er dyrere enn å pusse om brukt. Dessuten er tomtekostnaden høy, sa ordføreren.
Han påpekte også at effekten av fritaket er lavere nå når eiendomsskatten er satt ned til 4 promille enn da ordningen ble innført.
– Jeg er enig i at dette er en større diskusjon. Men hvis vi tenker at vi vil ha folk bosatt i hele kommunen, må vi se på ordninga. Det bygges ikke nytt overalt. Nybygg skjer mer sentralt, mens det renoveres mer i grendene. Vi må se på dette i et større perspektiv, men det kan vi gjøre ved en annen anledning, sa Turid Kjendlie.
Saken skal behandles i kommunestyret torsdag 22. april.
