Flatangring sjef på Jan Mayen da snøskredet rammet
På sin siste vakt for Kongen, opplevde kommandørkaptein Odd Inge Haravik fra Flatanger enhver sjefs verste mareritt: Han mistet to av sine egne besetningsmedlemmer i snøskredulykken på Jan Mayen.
– Det var ikke sånn jeg hadde sett for meg den siste vakta, sier Haravik til Flatangernytt.
Etter nærmere 40 år i Forsvaret, skulle han avslutte sin karriere med en siste beordring som stasjonssjef på Jan Mayen.
Den norske ishavsøya ligger midt ute i havet, på grensa mellom Norskehavet og Grønlandshavet. Det er 1000 kilometer til fastlands-Norge, 550 kilometer til Island og 500 kilometer til Grønland.
18 mennesker på øya
Jan Mayen har ingen fastboende, men i alt 18 utstasjonerte – 14 fra Forsvaret og 4 fra Meteorologisk institutt. Hver kontingent er på øya sammenhengende i seks måneder.
– Jeg hadde lyst til å gjøre noe annet på slutten av karrieren, sier Haravik.
Han har siden 2015 tjenestegjort på kongerikets flaggposter i nord. Først i fem år som 47. kommandant på Vardøhus festning, flaggposten i ytterste øst, og nå siden 1. oktober i fjor som stasjonssjef på Jan Mayen, flaggposten i ytterste vest.
– Flaggpostene markerer norsk suverenitet og interesser. Som Kongens mann er det en stor ære og en sann glede å heise orlogsflagget på disse to strategiske og unike flaggpostene i nord. Det har vært en eventyrreise som ikke kan sammenlignes med noe annet, sier Odd Inge Haravik.
Kjærlighet til arktiske strøk
Han forteller at det var noe tilfeldig at det ble Jan Mayen.
– Det var også en drøm, og jeg har en kjærlighet til arktiske strøk, og lengsel etter vill og uberørt natur og stillhet. Det var som å gå i min favoritt-dikter Nordahl Grieg sine fotspor i Vardø og på Jan Mayen.
1. oktober i fjor var han og mannskapet på plass på Jan Mayen, som har en egen rullebane hvor Forsvarets Hercules-fly kan lande og ta av.
– Ting var som en kan forvente på en ishavsøy. Mye vær, ekstremt og skiftende, og isolasjon. Det var ikke så forskjellig fra Vardø, bare enda mer ekstremt enn jeg var vant til fra fastlandet, sier Haravik.
– Hva går jobben på Jan Mayen ut på?
– Hovedoppdraget på Jan Mayen er som flaggpost å hevde norsk suverenitet og interesser som utøves gjennom flaggtjeneste, nasjonal tilstedeværelse og samfunnsdrift under militær ledelse, sier Haravik. (Se også egen faktaboks.)
Katastrofen rammet
Lørdag 30. januar skulle katastrofen ramme det tette samfunnet med bare 18 mennesker på Jan Mayen.
Tre av de sivilt ansatte i Forsvaret på basen, Kai Vikra, Bjørg Kathrine Batalden og Robin Karlsen, dro på en treningstur. De ønsket på sikt på bestige Beerenberg, Norges eneste aktive vulkan. Fjellet ligger 2.277 meter over havet.
De tre planlegger å gå en tre-timers tur denne lørdagen. De går inn til skaret mellom Trollslottet og Midtfjellet, før de skal svinge tilbake mot stasjonen gjennom Borgdalen. Da går først ett snøskred. Så ett til.
Kai Vikra er dekket av snø, men skjønner at hans eneste redning er å få tak i radioen i ryggsekken for å varsle basen. Han jobber i en time med å få frigjort armer og få bort snø, slik at han får løsnet hoftebeltet og får tak i ryggsekken med radioen.
Klokka er blitt nesten fire, det er to timer siden snøskredet gikk, og alarmen går på basen. Kai Vikran rekker å lese opp koordinatene, før batteriet dør ut. Hjelpen er på vei. (Les mer i Forsvarets Forum.)
– Dette kom som lyn fra klar himmel. Vi var ikke mentalt forberedt. Det hadde ikke vært identifisert skredfare før på øya, sier Odd Inge Haravik.
Besetningen hadde ikke øvd på å håndtere slike hendelser, men det var likevel en godt øvd beredskapsorganisasjon med et godt mannskap, noe som viste seg å komme godt til nytte.
Alle ble funnet
Med to snøskutere og en beltevogn dro mannskaper ut for å lete. Det var to-tre kilometer til skredområdet.
– Vi slo full alarm og mobiliserte alt vi hadde av folk og materiell. 40 minutter senere var skuterpatruljer og beltevogn med personell og utstyr framme på rasstedet. Det ble umiddelbart iverksatt et organisert og systematisk overflatesøk, forteller Haravik.
Kai Vikra hadde klart å kaste opp truger og ei reserveskjorte i hullet i snøen over seg, slik at han skulle bli lettere å lokalisere. Letemannskapene fant ham først, og fikk gravd ham fram. Han var bare lettere skadet. Bjørg Kathrine Batalden og Robin Karlsen ble lokalisert og gravd fram etter 40 minutters innsats på rasstedet.
– Det ble umiddelbart iverksatt hjerte- og lungeredning, som pågikk over lengre tid. Vi gjorde alt i vår makt for å redde dem, men livene sto ikke til å redde, sier Haravik.
Han sier at det var et mirakel at Kai Vikran overlevde. Vikran var helt nedgravd, men holdt hodet kaldt og fikk jobbet seg løs fra snøen og varslet.
– Kai overlevde mye på grunn av hans kunnskap i forhold til skred, og hans mentale og fysiske robusthet, sier Haravik.
Bare oss selv å stole på
– Det må være spesielt å oppleve en slik ulykke, og bare ha dere selv å stole på, 1000 kilometer fra fastlandet?
– Ja, når det skjer ulykker og hendelser på en slik plass, har vi bare oss selv å stole på. Det er som å være på tokt med et fartøy i Nordishavet. Du må løse oppdraget og ta vare på dine folk uten hjelp og støtte når situasjoner oppstår, sier han.
Haravik skryter av mannskapet, og sier han er privilegert som har hatt en så god besetning. Når slike krevende situasjoner oppstår, er betydningen av samhold, fellesskap og et godt og trygt arbeidsmiljø helt avgjørende.
– Før ulykken var vi som vi sier i Sjøforsvaret «happy ship», med en besetning som var motivert, fungerte godt sammen og det hersket god stemning. Det var jeg glad for da ulykka rammet oss, sier Odd Inge Haravik.
Han sier det står stor respekt av måten besetningen løste oppdraget på.
– De har i alvorets stund utvist handlekraft og heltemot langt utover det som kan forventes, og er den beste besetninga jeg har hatt under min kommando, sier stasjonssjefen.
– Helt uvirkelig
– Hvordan var det å stå oppi dette?
– Det går ikke an å beskrive med ord. Det var helt vanvittig, helt uvirkelig. Sånne hendelser er enhver sjefs verste mareritt – å miste egne besetningsmedlemmer.
Haravik sier at alle sto sammen, og det gjorde at de klarte å håndtere situasjonen.
Stasjonssjefen er glad alle ble funnet. Det er ingen selvfølge etter et slikt skred.
– Når ulykka først skulle skje, gjorde vi det beste vi kunne utfra situasjonen, sier han.
Stasjonen på Jan Mayen har ikke egen lege, men sykepleiere. Den ene omkomne var en av sykepleierne.
Ryddet flyplassen
På grunn av ulykken, måtte flyplassen ryddes og klargjøres for å ta imot et Hercules-fly mandagen etter. Det kom med støttepersonell fra Forsvaret, og skulle samtidig frakte bårene med de omkomne tilbake til fastlandet.
– Gjennom en imponerende kraftanstrengelse klarte besetningen å klargjøre flyplassen på rekordtid, sier Haravik.
De omkomne ble vist den siste ære med en minnestund på stasjonen og en båreseremoni under avreisen fra Jan Mayen.
– De omkomne fikk en flott og verdig ankomst på Gardermoen, sier Haravik, som også vil takke alle for oppmerksomhet og omtanke i den vanskelige tida.
Både kronprinsregenten, statsministeren og forsvarsledelsen sendte kondolanser til Jan Mayen og familiene som var rammet.
Tre dager etter ulykken var hele besetninga på rasstedet i Borgdalen der de gikk igjennom det som hadde skjedd med støtte fra fagpersonell. Der ble det også holdt en minnestund, som ble avsluttet med nasjonalsangen og Nordahl Griegs dikt «Øya i Ishavet».
– For meg var det et sterkt, varig og godt minne om to gode venner og kolleger, men også om en unik og sterk besetning og ikke minst om godt kameratskap.
Tettere sammen
– Hvordan går det med dere nå?
– Det går bra. Vi har løst oppdraget i fellesskap og tatt vare på hverandre. Vi har levd tett sammen, i hverdag og fest, i sorg og glede. Når man lever så tett sammen, former det seg et spesielt fellesskap mellom folk. En er helt avhengig av hverandre i hverdagen, en løser oppgaver og oppdrag i fellesskap, en lever sammen i hverdag, i arbeidsdag og på det man har av fritid.
– Den type fellesskap bygger et unikt samhold og sorgen blir ekstra sterk når tragedien river det opp. Tapet av to gode venner og kolleger har vært et hardt slag for besetningen, sier Haravik.
Besetningen fikk god støtte og oppfølging fra Forsvarets stressmesteringsteam i den akutte fasen etter ulykken.
– Vi lærte oss metoder og fikk en verktøykasse for hjelp til mental selvhjelp. Vi har i fellesskap funnet styrke ved å bearbeide inntrykkene, ved å opprettholde rutinene og den daglige tjenesten. Ulykken har brakt oss tettere sammen og skapt et unikt kameratskap. Smilene og latteren er tilbake, men hendelsen har gjort noe med oss som alltid vil følge oss.
Han håper at besetningen og organisasjonen har kommet styrket fra den tragiske ulykken, og at de kan bruke erfaringen på en klok måte slik at noe lignende aldri skjer igjen.
Avslutter 15. april
Kommandørkapein Odd Inge Haravik avløses på sin siste vakt og forlater Jan Mayen 15. april. 1. mai er det slutt, og han henger fra seg uniformen etter nesten 40 år i Kongens tjeneste.
Han bor i Tromsø, gift med Wibeke, og sammen har de dattera Rebekka Elise (20). Men han er født og oppvokst i Harravika like ved Utvorda. Han er født Andersen, men byttet navn til Haravik etter sin oldefar.
– Jeg er stolt av Haravik-navnet og heimplassen min. Det er ingen andre enn kona, dattera og jeg selv som har Haravik-navnet, forteller han.
Odd Inge Haravik er også stolt av å være fiskersønn, og av å være oppvokst i en fiskerfamilie der fiskeryrket har gått i arv i generasjoner. Helt fra han var med «sjølin» i sjarken i oppveksten, har sjøen vært hans liv.
– Jeg har vært privilegert og har fått holde på med ting jeg har trivdes med og som jeg kan best, å være sjømann og offiser. Jeg har vært på sjøen stort sett hele livet, sier han.
Etter eksamen artium på Steinkjer, var han med faren på sjøen før han vervet seg i Marinen i 1981.
– Etter den tid har jeg vært «heimant fra». Jeg har tjenestegjort i Marinen, Kystvakten og flere perioder ved militære hovedkvarter. Jeg har også seilt i utenriksfart på AHTS og Seismic Survey. Jeg har gått gradene fra båtsmann til skipssjef i Kystvakten, og var skipssjef i 15 år.
Mer tid i Flatanger
Haravik fylte nylig 60 år, og satser på å få tilbringe enda mer tid i Flatanger framover. Han hadde opprinnelig plan om jobb i heimkommunen, men slik ble det ikke.
– Mitt håp er jeg jeg nå kan tilbringe mer tid i Haravik, «verdens vakreste plass», som min bestefar Magne alltid brukte å si. Et sted med mange gode minner og hvor kropp og sinn finner fred. Jeg gleder meg til å besøke min kjære mor Inger og venner og slekt.
– Men det var vel ikke en slik avslutning på yrkeskarrieren i Forsvaret du hadde sett for deg?
– Nei, det var ikke slik jeg så for meg den siste vakta, men det er sånt man ikke rår over. Det er en tid for alt, og jeg minnes episke naturopplevelser og gode og magiske øyeblikk på ishavsøya, men også at livet kan være skjørt, sier Odd Inge Haravik, som ikke har tenkt å gi seg i yrkeslivet ennå. Nå starter et nytt kapitel.
Fakta om Jan Mayen
- Jan Mayen ble okkupert av Meteorologisk institutt på Norges vegne i 1922 og 1926, og ble lagt under Norge i 1930.
- Øya er 54 kilometer lang og 15 kilometer bred på det bredeste.
- Landarealet er på 377 kvadratkilometer.
- Øya har verdens nordligste, aktive vulkan, Beerenberg, et av Norges høyeste fjell med 2.277 meter over havet.
- Olonkinbyen er administrasjonssenter.
- 18 personer er utstasjonert fra Forsvaret og Meteorologisk institutt for 6 måneder om gangen. Utskifting skjer i oktober og april.
(Kilde: Store norske leksikon)
Forsvarets oppgaver på Jan Mayen
- Jan Mayen er flaggpost og suverenitetsmarkør som markerer norsk suverenitet og interesser i Ishavet. Utøves gjennom flaggtjeneste og nasjonal tilstedeværelse og samfunnsdrift under militær ledelse.
- Stasjonssjefen har organisasjons-, ledelses- og forvaltningsansvar.
- Norske myndigheters offisielle representant.
- Utøve politimyndighet på vegne av Politimesteren Nordland.
- Utøve sivil administrasjon og ivareta forvaltningsansvaret i miljøsaker (natur og kulturminner) på vegne av Fylkesmannen i Nordland
- Miljøovervåkning og forvaltning av fortidsminner på oppdrag fra Fylkesmannen og Riksantikvaren. Utøves ved tilsyn og rapportering
- Forsvaret ved Cyberforsvaret har på vegene av Samferdselsdepartementet ansvaret for driften av samfunnet Jan Mayen.
- Basedrift av stasjon og egen infrastruktur
- Avtaleregulerte leveranser til eksterne kunder
- Hovedleveranser:
- Teknisk støtte og vedlikehold av basestasjonener for satellitt navigasjonssystemet GALILEO (ESA) og EGNOS.
- Driftsstøtte til Metrologiske Institutt sin meteorologiske stasjonen på øya. Jan Mayen er den viktigste met.stasjon for Norge for værdata.
(Kilde: Stasjonssjefen på Jan Mayen)
