Fikk spennende jobbtilbud og flyttet heim
Et halvt år før Nina Skorstad Iversen var ferdig med en master i marinøkologi, fikk hun tilbud om en spennende jobb i heimkommunen.
Hun er en av elevene på det store klassebildet, og gikk ut ungdomsskolen i 2007.
Nå jobber hun som produksjonsbiolog ved Namdal Rensefisk AS. Der er hun ansvarlig for biologisk oppfølging av fisk og vannmiljø, og samarbeider tett med AquaGen om forskning på biologi og genetikk hos rognkjeks.
Få forbilder
Da hun skulle begynne å studere i 2011, var det ikke mange biologer i Flatanger. Hun kjente bare to, Otto K. Sandnes og Per Andersen, begge sentrale i havbruksmiljøet.
Samtidig som hun skulle starte på masterstudiet ved Nord universtiet i Bodø i 2014, startet arbeidet med å etablere egen produksjon av rognkjeks til bruk mot lus på oppdrettslaks.
– Jeg fikk et tips fra Per Andersen om at det kunne være lurt å se på rognkjeks. Vi hadde rognkjeks tilgjengelig på universitetet, og det ble en master om rognkjeks og temperaturtoleranse, forteller Nina.
Helt fram til hun startet på masteren, var hun åpen om hvor hun skulle jobbe og bo etter studiene. Men da hun begynte å studere rognkjeks, begynte hun å sikte seg inn mot Flatanger.
En avgjørende telefon
I ferier hadde hun jobbet ved Aqua Kompetanse i Flatanger. Hun hadde stående tilbud om jobb der etter studiene. Men så fikk hun en telefon.
– Et halvt år før jeg var ferdig, ringte Per Anton Løfsnæs. Han ville ha meg med i Namdal Rensefisk, særlig fordi det skulle inngås et samarbeid med AquaGen, sier Nina.
Per Anton Løfsnæs var havbruksgründer og en av eierne av Bjørøya AS, som brått gikk bort 30. januar i år. Han ivret sterkt for forskning på rognkjeks, og var initiativtaker og pådriver for etableringa av Namdal Rensefisk.
I 2016 flyttet Nina Skorstad Iversen heim til Flatanger og startet i den nye jobben, samtidig som den første rensefisken ble levert fra det nye anlegget.
– Hadde du lyst til å flytte heim?
– Ja, det begynte å bli mer attraktivt å flytte heim, både i forhold til jobbutfordringer, natur, sjø, omgivelser – ja, alt. Vi kunne ikke tenke oss noe byliv, sier hun.
Samboer tar doktorgrad
Det hjalp også veldig at samboer Fredrik Staven fikk mulighet til å ta doktorgrad med utgangspunkt i Flatanger og Aqua Kompetanse. Dermed hadde begge jobb i heimkommunen.
Samboerne har bygd seg nytt hus på Vangen på Lauvsnes. Det sto ferdig i august i fjor.
De siste åra har mange yngre med høy utdanning innen fag som er relevante for havbruksnæringa, flyttet til Flatanger. Både oppdrettsselskapene og rådgivingsselskap som Aqua Kompetanse rekrutterer folk med master i fiskehelse, marinbiologi, oceanografi og andre fag.
– Har alt vi trenger
– Hva er det med Flatanger som gjør at unge folk vil etablere seg her?
– Vi har alt vi trenger. At Fredrik kan ta doktorgrad og samtidig bo her, viser at det går an. Det er ingen hindring at vi ligger litt avsides til, sier hun.
– Er det viktig for deg at flere i samme aldersgruppe har flyttet til Flatanger de siste åra?
– Ja, to av dem jeg studerte sammen med i Bodø, Marthe Austad fra Røra og Anja Jensen Hervik fra Levanger, jobber og bor i Flatanger. Jeg hadde ikke sett for meg at studiekameratene skulle flytte hit, og at vi skulle få et så stort fagmiljø her som vi har nå, sier Nina.
Engasjert i prosjekter
Som produksjonsbiolog er hun med i ledergruppa i Namdal Rensefisk, og hun har varierte oppgaver både i produksjonen og på forskningsstasjonen som drives i samarbeid med AquaGen.
Hun er ikke redd for at jobben skal bli for lite spennende eller lite attraktiv.
– Det er litt hva du gjør det til. Jeg prøver å engasjere meg i prosjekter, og deltar også i landsomfattende prosjekter. Jeg har tatt nye kurs etter studiene. Vi har store muligheter for å utvikle oss selv i jobben, sier Nina, som har tenkt å bli værende både i næringa og i Flatanger.
Husbygginga er det endelige beviset på det. – Vi har tenkt å bli. Vi har ikke noe valg nå, sier hun.
———————–
Denne artikkelen er en del av «Den store folkevandringa», et samarbeidsprosjekt mellom lokalaviser organisert i Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.
