Bygging av vindturbiner på Sørmarkfjellet starter i mai
Sørmarkfjellet ligger dekket av et tykt lag snø. Men under ligger veier, turbinfundament og kabler klare for å motta de første vindturbinene i begynnelsen av mai.
Vindkraftverket på Sørmarkfjellet i Flatanger og Osen har vært svært omstridt. Mens motstanden har fått stor oppmerksomhet, har byggearbeidene gått sin gang.
Nå er det meste ferdig. Bare montering av selve turbinene gjenstår.
Flatangernytt inviterte seg selv på en omvisning og oppdatering av prosjektet.
Dette er ikke en artikkel for eller mot vindkraft, men en statusrapport for Sørmarkfjellet.
Foran ruta
Vi møter byggeleder Bjørn Vatnan og prosjektleder Hanne Louise Moe i Trønderkraft i det nybygde servicebygget i Hestdalen. Akkurat nå er det bare montering av noen målemaster som pågår. Ellers er byggearbeidene i en rolig mellomfase.
– Dette har vært en enkel jobb fram til nå. Det har gått på skinner. De fleste frister har vært holdt med god margin. Veidekke ble ferdig fire måneder før fristen, sier Bjørn Vatnan.
Veidekke hadde entreprisen på bygging av veier, kai med en seilingsdybde på 7,5 meter, bygninger og fundament for vindturbinene.
Største prosjekt i Flatangers historie
Sørmarkfjellet vindkraftverk har en totalramme på 1,2 milliarder kroner, og er det største industriprosjektet som noen gang er realisert i kommunen.
31 vindturbiner skal i løpet av ett år produsere 418 GWh, som tilsvarer strømforbruket til 29.300 husholdninger. Planområdet er på 9,3 kvadratkilometer. Det er bygd totalt 27 kilometer med vei fra kaia og opp på fjellet, og internveier på selve fjellet mellom møller og andre installasjoner.
Veiene har en maks stigning på 14 prosent, og er prøvekjørt med spesialbiler for å være sikker på at transporten av delene til vindturbinene vil gå smertefritt.
Alle de 31 fundamentene til møllene ble ferdige i midten av desember. For å forankre de 145 meter høye vindturbinene, er det satt ned 40 bolter som går 12 meter ned i fjellet. Det er disse som skal ta opp kreftene i installasjonen når bladene begynner å rotere og produsere strøm.
Kaia i Hestdalen har en 75 meter lang kaifront, og den er bygd for å ta imot lastebåtene med deler til vindturbinene.
Kommer i mai
Danske Vestas er leverandør av vindturbinene, og selskapet skal koordinerer frakt, transport og montering.
– Den første båten skal gå fra Danmark i midten av april, og skal være her i begynnelsen av mai. I løpet av juni skal alle komponenter ha kommet, sier Bjørn Vatnan.
Bladene produseres i Tyskland, mens turbinhodet produseres i Kina. Turbinhodet er konstruksjonen på toppen av masta som inneholder generator, trafo, girboks og kjøleribber.
– Det er ti komponenter per vindturbin. Det blir i alt seks båtanløp med ulike komponenter, og det blir finlogistikk for å få alt på plass, sier Hanne Louise Moe.
Det er bygd to store lagerareal på fjellet for mellomlagring av komponenter.
Over 100 ansatte i sving
Når selve monteringa starter, vil Vestas ha over 100 ansatte i arbeid. Det vil bli organisert to store montasjeteam med kran som er 100 meter høy. Ved hvert fundament for vindturbiner er det laget en plass på 62 ganger 25 meter som trengs for selve monteringa.
– Hvor skal alle bo?
– Brakkeriggen på Jøssund har ikke plass nok, så det er aktuelt å bygge den ut og utvide kantina. Det er Vestas sin oppgave å ordne innkvartering, men det blir vel snakk om å leie i tillegg, sier Moe.
Alle som skal delta i spesialtransport og montering, er utlendinger som reiser verden rundt på slike oppdrag. De må forholde seg til regelverket som gjelder for smittevern.
– Er dere redd for å få korona inn på anlegget?
– Det har vært korona det meste av 2020, og etter hvert er det funnet løsninger. Vestas har montert hele vindparken på Frøya under koronaen, sier Hanne Louise Moe.
Trafostasjon er hjernen
På fjellet er det bygd en ny trafostasjon, som er hjernen i vindkraftverket. Her samles alle kabler fra de 31 vindturbinene, og herfra går kabler ut på nettet.
Linja fra Sørmarkfjellet til Hofstad i Osen er ferdig bygd, men viste seg å ha en feil som må utbedres før den kan tas i bruk.
Feilen går igjen på flere master spredt over hele linja. Den består i at sløyfa under festepunktet på masta har feil lengde. Avstand er blitt for liten mellom den strømførende delen og jord.
– Trafostasjonen blir satt i drift i uke 11, når linja er ferdig, sier Bjørn Vatnan.
Flatangernytt fikk omvisning i trafostasjonen, hvor en en stor trafo på over 200 tonn inkludert olje og kjøleribber, dominerer. Her kommer 33 kilovolt (kV) inn, og blir omgjort til 132 kV før det går ut på linja til Hofstad i Osen. Der blir strømmen igjen omgjort til 420 kV.
(Artikkelen fortsetter etter bildene)
Trafoen har et eget kontrollrom, men blir fjernstyrt fra Trønderenergis kontrollsentral på Berkåk. Alt av kabler kommer inn i stasjonen via kjelleren, og strømmen går ut i tykke kabler bort til der luftlinja starter.
– Vi har lagt fiberkabel fra Osen og hit. Den skulle etter planen gå bare til fjellet, men vi har lagt den helt ned til servicebygget i Hestdalen. Den har ledig kapasitet, og det kan utnyttes av kommersielle aktører slik at folk i bygda kan få fiber, sier Bjørn Vatnan.
Etterbruksplan
– Vil veien som går opp på Sørmarkfjellet bli åpen for publikum?
– Den er stengt med bom i Hestdalen, men det har grunneierne bestemt. Hvor mye den skal være åpen, er opp til dem å bestemme, sier han.
Det skal utarbeides en etterbruksplan/friluftsplan i samarbeid med grunneierne, og der kan antall åpne dager i løpet av året bli bestemt. Planen vil også omfatte fangstanlegget midt på fjellet, som er vernet.
– Det er nedsatt ei arbeidsgruppe som skal jobbe med denne planen. Vi ønsker å legge til rette for befolkninga, det er imidlertid grunneierne som har det siste ordet, sier Hanne Louise Moe.
– Men allemannsretten gjelder, og ingen nektes å gå eller sykle etter veiene, unntatt i anleggsperioden da det handler om sikkerhet, sier Vatnan.
Iskast og markeringslys
– Hva med iskast fra vindturbinene?
– Det er ikke mange dager i året det gjelder. Men på dager med klabbeføre, kan det komme sørpe på bladene som kastes av. Foran møllene er risikoen mindre, men bak kan det være farlig, da iskastet driver med vinden og treffer bakken bak mølla. Dette vil det bli skiltet om, og vi har egne iskastvarsel på våre nettsider, sier byggelederen.
I Ytre Namdal og på Frøya har hvite blinkende lys på toppen av vindturbinene blitt til stor sjenanse for folk. Men vindturbinene på Sørmarkfjellet blir under 150 meter høye, og vil dermed ikke komme under kravet om høyintensivt lys for luftfarten.
– Det blir røde markeringslys i ytterkant av parken. Det blir faste lys, ikke blinkende, sier Vatnan.
(Artikkelen fortsetter etter bildene)
Nye mobilmaster
I alt fem målemaster er satt opp for å måle vind og vær, og sjekke at turbinene leverer det de skal. To referansemaster skal stå i tre år, mens de andre skal tas ned tidligere.
Det er satt opp ei radio- og linjemast der Telenor har montert en mobilsender. Den vil bedre mobildekninga i området, og vil bli satt i drift når det kommer spenning på linja.
Det er også satt opp ei mast i Hestdalen som vil bedre mobildekninga i området der, hvor det i dag helt mangler mobilsignal.
Tre ansatte
Vindkraftverket vil få tre faste ansatte og en lærling. De er allerede tilsatt, og startet i jobben 1. februar. Oppmøtested blir servicebygget i Hestdalen.
– I starten blir det mye kursing i Vestas sine turbiner, sier Hanne Louise Moe.
Vindturbinene blir satt i drift etter hvert som de er koplet på nettet, de første i løpet av sommeren.
– I slutten av november skal alle være ferdige, og hele parken vil bli satt i drift i november, sier Hanne Louise Moe.
