Bjørøya satser stort på landbasert oppdrett
Bjørøya satser på landbasert produksjon av postsmolt og matfisk på Litløya utenfor Lauvsnes. Hvis anlegget blir bygd som planlagt, blir dette en av de største enkeltinvesteringene i selskapets historie.
Blir alle planer realisert, er det snakk om investeringer på flere hundre millioner kroner – og rundt 30 nye arbeidsplasser.
Arbeidet med å klargjøre tomta har allerede startet. Det skal sprenges ut fjell og planeres et areal på hele 31.000 kvadratmeter – tilsvarende 4,5 fotballbaner.
Tidlig stadium
– Vi har søkt konsesjon for å drive produksjon av matfisk og postsmolt. Normalt tar det to-tre år å få på plass slike lisenser, og jeg antar at det tar rundt ett år før vi har alt på plass, sier daglig leder Ole Martin Løfsnæs i Bjørøya AS.
Han understreker at planlegginga ennå er på et tidlig stadium. Reguleringsplanen er vedtatt, og derfor har arbeidet med tomta startet.
Parallelt jobbes det med å finne samarbeidspartnere.
– Det er usannsynlig at vi vil drive et postsmolt-anlegg alene. Men det er viktig å være konkurransedyktig og ha areal tilgjengelig den dagen toget går, sier Løfsnæs.
Behov for økt kapasitet
Bakgrunnen for planene er todelt:
- Å produsere en større smolt før utsett i sjøen. Dermed reduseres tida den står i sjøen, det blir mindre behov for avlusing og det kan produseres mer fisk innenfor dagens konsesjonsgrenser.
- Å flytte deler av matfiskproduksjonen på land slik at det kan produseres mer fisk uten å kjøpe nye konsesjoner i sjø. Foruten at disse er svært dyre, er det også et problem å finne tilgjengelig sjøareal for nye anlegg.
Bjørøya er medeier i Flatanger Settefisk, sammen med NTS, Sinkaberg Hansen og Emilsen Fisk.
I dag produserer Flatanger Settefisk smolt på 120-150 gram. Smolt er lakseunger som har gått igjennom en smoltifisering og er klare for å settes ut i sjøvann.
– Det er en veldig god produksjon der. Men vi ser for oss at det trengs mulighet til å øke vekta framover, sier Ole Martin Løfsnæs.
Mange andre settefiskanlegg kan i dag produsere storsmolt på 400 gram. Skal settefiskanlegget på Lauvsnes også klare det, må fisken flyttes til et nytt anlegg.
Ved å sette ut smolt på 400 gram i stedet for smolt på 120-150 gram, kan produksjonstida i sjøen reduseres til under ett år. I dag står fisken i sjøen fra 15 til 18 måneder.
Store fordeler
– Det er store fordeler ved å kunne sette ut fisk i sjøen hvert år. Da kan vi blant annet utnytte produksjonskapasiteten til sonene bedre. For å få til vekst, er dette en del av løsningen, sier Løfsnæs.
Postsmoltanlegget som planlegges på Litløya, er dimensjonert for å ta unna hele årsproduksjonen på 7.500 smolt fra Flatanger Settefisk.
Bjørøya er også medeier i Osan settefiskanlegg i Nærøysund, som fra neste år kan levere 400-grams smolt.
– For første gang vil vi neste år sette ut smolt på 400 gram i sjøen. Med dagens produksjonsregler, er det mer fornuftig enn å se på noe annet, sier Ole Martin Løfsnæs.
Alternativet kan være å kjøpe konsesjoner og øke produksjonen i sjøen, men det er svært kostbart og det er vanskelig å finne sjøareal for nye anlegg.
Ved samtidig å planlegge for matfiskproduksjon på land, kan deler av produksjonen i sin helhet foregå i landbasert anlegg. Med de utfordringer og kostnader næringa har med lus, kan det bli gunstig i framtida.
Flere hundre millioner
– Hvor store investeringer er det snakk om?
– Det er vanskelig å svare på, uten at vi vet omfanget. Det avhenger også av hvem som bygger sammen med oss. Vi har ingen plan B om å bygge selv. Vi må samarbeide med noen, sier Ole Martin Løfsnæs.
Men det er klart at det dreier seg om noen hundre millioner kroner i investeringer. Til sammenligning er det investert 200 millioner i Namdal Rensefisk sitt anlegg, inkludert forskningsdelen.
– Hvis alt vi har planlagt blir gjennomført, vil det bli den desidert største enkeltinvesteringen. Men det er litt uklart hvor vi ender, sier han.
– Hvor mange arbeidsplasser er det snakk om?
– Potensialet er like stort som i de to landbaserte anleggene vi allerede har i Flatanger, Namdal Rensefisk og Flatanger Settefisk, sier Løfsnæs, som antyder 15 arbeidsplasser i postsmolt-delen og 15 i matfiskdelen.
I første omgang er det postsmolt-anlegget som vil bli prioritert.
Forståelse for klager
Under behandlinga av reguleringsplanen, kom det klager fra hytteeierne på Storøya.
– Jeg har forståelse for at de som eier hytter og fritidshus, ikke vil at det skal komme et næringsareal i nærheten. Men det er opp til de rette myndigheter å vektlegge og prioritere bruken av arealet, sier Ole Martin Løfsnæs.
Under vegs i arbeidet med å få regulert området som ligger mellom Bjørøystøa og valen mellom Litløya og Storøya, har funnet av en antatt gravhaug forsinket arbeidet.
– Vi også trodde det var en gravhaug. Vi ventet på arkeologene, som skulle være her i fem uker. Men så var de her bare noen timer, før de fastslo at det ikke var en gravhaug, sier Ole Martin Løfsnæs.
Entreprenører er nå i gang med å gjøre klar tomta. I alt skal 400.000 kubikk masse sprenges ut eller flyttes på, og det blir en god del overskuddsmasse fra arbeidet.
Når bygginga kommer i gang, avhenger av når konsesjoner blir gitt og de andre brikkene er på plass. Ennå gjenstår detaljplanlegging av produksjonslokalene, men i søknaden til NVE er det lagt inn et bygg for postsmolt og to større bygg for matfiskproduksjon.
Postsmoltanlegget har fire kar på 20 x 20 meter, og matfiskanlegget fire matfiskmoduler hver med fire 23-meters kar. Anleggene skal bare bruke sjøvann i produksjonen.
