Verdens første avlsanlegg for rognkjeks åpnet

Verdens første avlsanlegg for rognkjeks ble åpnet hos Namdal Rensefisk AS i Flatanger onsdag. – En viktig dag for havbruksnæringa, sier daglig leder Per Anton Løfsnæs.

Namdal Rensefisk har satset nærmere 80 millioner kroner i den nye avlsstasjonen for rognkjeks, som er bygd i tett samarbeid med AquaGen.

Anlegget blir sentralt i forskningsprogrammet for rognkjeks. Gjennom målrettet avl skal fiskehelsa og velferden til rognkjeksa bedres, samtidig som rognkjeksa skal bli en så effektiv lusespiser som mulig.

– Ikke helt feil

– Lusa er en kjempeutfordring. Derfor er det litt artig når vi hører på radioen at Norge har eksportert fisk og sjømat for 99 milliarder kroner, og så sier fiskeriministeren at det er lakselusa er problemet. Da tenker jeg at det er ikke helt feil det vi holder på med her, sa Per Anton Løfsnæs da han ønsket velkommen til åpninga.

Namdal Rensefisk åpnet for bare litt over to år siden. Byggetrinn to startet før anlegget var ferdig, og nå er byggetrinn tre med avlsstasjonen ferdig.

Totalt har eierne investert 200 millioner kroner i anlegget som produserer 2 millioner rognkjeks årlig og i tillegg skal drive avlsarbeid.

Teknisk leder Geir-Tore Olsen har vært sentralt i utbygginga av det avanserte og omfattende anlegget som rommer avlsstasjonen for rognkjeks. Blant annet blir alt sjøvann filtrert slik at bakterier og virus ikke kommer inn.

Dekker halve behovet i Norge

– Hvis vi lykkes, skal vi kunne dekke halvparten av behovet for rogn fra rognkjeks i Norges, sier daglig leder Nina Santi i AquaGen AS.

Selskapet har i 40 år drevet avlsarbeid på laks og regnbueørret, og erfaringen derfra og fra øvrig husdyravl brukes nå i rognkjeksprogrammet.

– Hva betyr dette anlegget for forskningsarbeidet?
– Det gir oss fantastiske muligheter. Her kan vi justere lysmengde og temperatur, noe vi vet er utfordrende med nye arter, sier Santi.

Samtidig blir sjøvann som pumpes inn, filtrert slik at det ikke skal komme sykdomssmitte inn i anlegget. Både virus og bakterier stanses i det svært avanserte rensesystemet.

– Vi håper å kunne levere smittefri rogn, sier Nina Santi.

Dette kan være stamfar eller -mor til framtidas lusespisere i norske oppdrettsanlegg.

Framtidas lusespisere

Ved å benytte moderne teknologi skal forskerne finne ut mer om gener og DNA, og på den måten velge ut rognkjeks og rognkail med de beste egenskapene.

– Her skal vi lage krysninger av ulike rognkjeks og rognkail. Vi skal undersøke hvordan avkommet deres gjør det i smittetester, sjekke hvor godt de tåler ulike temperaturer og se hvor gode lusespisere de er. De beste individene skal vokse opp og bli mødre og fedre til nye rognkjeksgenerasjoner, sier Nina Santi.

Namdal Rensefisk AS står for utbygginga av det nye stamfiskanlegget. Selskapet eies av Bjørøya, Marine Harvest, Midt-Norsk Havbruk, Emilsen Fisk, Nova Sea og AquaGen.

– Det er viktig at det er flere som tar denne investeringa. Uten det, hadde vi ikke kunnet satse og utvikle avlsprogrammet. Dette muliggjør hele satsinga på rognkjeks, sier Santi.

Styreleder Frode Blakstad i Namdal Rensefisk sto for den offisielle åpninga av nyanlegget.

Styreleder Frode Blakstad i Namdal Rensefisk sto for den offisielle åpninga, ved å trekke en presenning av et kar med rognkjeks.

– Eierne har et sterkt fokus på fiskehelse, og ønsker å redusere problemene knyttet til lus. Nå blir de snart i stand til å produsere rognkjeks med unike egenskaper basert på avlsmessig framgang, sa Blakstad.

Glad for rensefisk

Etter åpninga ble det arrangert et fagseminar. Utviklingsdirektør Arnfinn Aunsmo hos Måsøval Fiskeoppdrett fortalte om hvordan de har brukt rensefisk både forebyggende og som tiltak for å få ned lusetallet.

– Vi må over fra brannslokking til kontroll, sa Aunsmo, som var glad for at rensefisken kom på banen.

– Hadde vi ikke hatt rensefisk, ville vi hatt en veldig alvorlig situasjon de siste fem til sju åra, sa han.

Deltakerne på åpninga av avlsanlegget fikk også et faglig dypdykk i fiskehelse og genetikk, med fra venstre Tim Knutsen, Trine Galloway og Arnfinn Aunsmo.

Seniorforsker Tim Knutsen i AquaGen forklarte om hvordan rognkjeksas DNA kan brukes i avl. Forskerne lyktes i fjor høst i å  kartlegge hele DNA-sekvensen som koder for rognkjeksas gener, genomet. Det var et viktig framskritt for å kunne studere alle genene som bidrar til viktige egenskaper hos rognkjeksa.

– De egenskapene vi ønsker å forbedre, er naturlig resistens mot de viktigste sykdommene, luseappetitt, vi vil se på kjønnsgenet for å se om det er forskjell på hvor mye hannen og hunnen spiser, og vi ønsker å få til en robust fisk som tåler høyere temperaturer i sjøen. Vi ønsker å få fram en effektiv og sykdomsfri rognkjeks, sa Tim Knutsen.

Maren Kløven Lein og Jens Martin Olsen sto for det kunstneriske innslaget under åpninga.

Seniorforsker Trine Galloway avsluttet dagen med en mer humoristisk og fiskefaglig variant av «Fifty Shades of Grey», der vi fikk belyst sexlivet til noen av jordas 30.000 fiskearter.

– Vi hadde ikke fått til dette uten AquaGen på laget, sa Per Anton Løfsnæs, som allerede har begynt å tenke på oppdrett av berggylt. Foreløpig er dette på et tidlig stadium, men Namdal Rensefisk har annonsert etter prosjektleder.